Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om styringsrenten. I den inflasjonsrapporten som er lagt fram i dag, er veksten i konsumprisene om to år, med uendret rente på 6,5 prosent, anslått til 2¾ prosent.

Utviklingen i de internasjonale finansmarkedene er preget av usikkerhet. Som i forrige inflasjonsrapport legger vi til grunn at aktiviteten hos våre handelspartnere tar seg gradvis opp. Vi venter at oppgangen blir moderat. Det private forbruket har i mange land vist vekst selv i nedgangskonjunkturen. Det er derfor mindre grunn til å vente så sterk økning i forbruket som har vært vanlig ved tidligere konjunkturoppganger. Oljeprisen har holdt seg godt oppe, også om vi måler den i norske kroner.

Veksten i norsk økonomi tok seg opp mot slutten av 2001 og inn i 2002. Det private forbruket har økt mye som følge av kraftig inntektsvekst. Husholdningene venter også sterk inntektsutvikling framover. De låner fortsatt mye. Boliginvesteringene er høye, og finansinvesteringene er lave. Boligprisene vokser. Offentlige utgifter vokser som andel av verdiskapingen. Det ventes høyt nivå på oljeinvesteringene. Stor satsing i aluminiumsindustrien trekker opp investeringene i fastlands-bedriftene, mens øvrige investeringer kan bli lave. Presset på realressursene er sterkt. Veksten i lønningene er merkbart høyere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Resultatene fra de ulike oppgjørene trekker i retning av en vekst i lønningene på mellom 5½ og 6 prosent i år. Årets lønnsoppgjør ga ulike lønnstillegg for ulike grupper og store lønnstillegg med virkning fra neste år for enkelte grupper selv om det også skal forhandles om lønnstillegg i 2003. En slik utvikling vil lett kunne sette i gang og forsterke lønns-lønnsspiraler. Vedvarende høy lønnsvekst bidrar til høy prisvekst på norskproduserte varer og tjenester.

Konsumprisene, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, var i mai 2,6 prosent høyere enn i mai i fjor.

Norske kroner har fortsatt å styrke seg. Forventninger om økt rente på grunn av utviklingen i lønnsoppgjøret har trolig bidratt til dette. Det samme har svekkelsen av oljefondsmekanismen som statens bruk av 23 milliarder kroner innenlands til kjøp av sykehusene har ført til. Det kan også være andre forhold som har medvirket til at kronen har styrket seg. Enkelte forhold kan være av midlertidig karakter. Utviklingen i kronekursen er nærmere drøftet i inflasjonsrapporten.

Det er usikkerhet om utviklingen i mange av de faktorene som vil påvirke prisstigningen framover. Det gjelder også kronekursen. Sammenhengene i valutamarkedet er ustabile. I våre inflasjonsanslag har vi lagt til grunn gjennomsnittet for kronekursen i andre kvartal. Kronen er sterkere i dag. En vedvarende sterk krone vil virke dempende på prisutviklingen i forhold til de anslag vi har lagt fram. I rapporten har vi også illustrert at inflasjonen om to år kan komme opp mot 3 prosent om kronen svekker seg.

En utdyping av inflasjonsutsiktene og en gjennomgang av viktige utviklingstrekk i norsk økonomi finnes i vedlagte figurer.