Ofte stilte spørsmål om Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og blir gjerne omtalt som "bankenes bank". Norges Bank har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken, forvalter landets valutareserver og Statens pensjonsfond utland, og skal bidra til effektive og robuste betalingssystemer og finansmarkeder. I tillegg har sentralbanken enerett på å utstede norske sedler og mynter.

Norges Bank er et eget rettssubjekt, som eies av staten og har en uavhengig rolle i det norske myndighetsapparatet. I sentralbankloven heter det: "Banken skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser landet er bundet av."

Norges Banks inntekter består i hovedsak av renter og utbytte og netto kursgevinster/kurstap på valutareservene som er plassert i utenlandske verdipapirer. Valutareservene er den langt største eiendelspost når en ser bort fra plasseringer for Statens pensjonsfond utland. Renteinntekter på utlån til bankene er også til tider en stor post.

Norges Banks utgifter er i første rekke renteutgifter på innskudd fra staten og bankene, samt personal- og andre driftsutgifter. En av gjeldspostene, seddel- og myntomløpet, medfører ikke renteutgifter. Norges Bank har dessuten en betydelig egenkapital som heller ikke medfører renteutgifter. Over tid vil derfor inntektene normalt være større enn utgiftene.

Ettersom Norges Banks eiendeler gjennomgående er plassert i utenlandsk valuta, mens gjelden er i norske kroner, har banken en betydelig valutakursrisiko. I enkelte år kan kurstapet på valutareservene, som følge av valutakursendringer og endringer i kursene på bankens beholdning av utenlandske aksjer og obligasjoner, være så stort at banken går med underskudd, mens kursgevinster i andre år kan føre til uvanlig store overskudd.

Utviklingen av verdien av Statens pensjonsfond utland har ikke betydning for Norges Banks overskudd. Det skyldes at verdien av plasseringene for Statens pensjonsfond utland motsvares av en gjeldspost (gjeld til staten) som per definisjon er lik verdien av plasseringene. Det er derfor staten, og ikke Norges Bank, som bærer kursrisikoen for Statens pensjonsfond.

Norges Banks overskudd tilfaller i siste instans statskassen. Et eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss andel av bankens innenlandske og utenlandske eiendeler som det er knyttet kursrisiko til.

Kursreguleringsfondet er en del av Norges Banks egenkapital  og skal være en buffer mot svingninger i resultatet. Gjeldende retningslinjer (pr 31.12.2009) sier at kursreguleringsfondet skal utgjøre 40 prosent av markedsverdien av Norges Banks valutareserver og 5 prosent av bankens beholdning av innenlandske verdipapirer. Et eventuelt overskudd etter avsetning til kursreguleringsfondet skal avsettes til overføringsfondet i Norges Bank. Fra overføringsfondet skal det overføres til statskassen et beløp tilsvarende en tredjedel av innestående i fondet.

Norges Bank har ikke adgang til å yte kreditt direkte til staten. Dette er lovfestet i sentralbankloven. Forbudet gjelder både direkte lån til staten og kjøp av gjeldsinstrumenter utstedt av staten direkte fra staten (i første hånd). Kjøp av statspapirer i annenhåndsmarkedet omfattes ikke av forbudet.

Forbudet mot å låne direkte til staten skal signalisere at sentralbankens oppgave er å utøve pengepolitikk og at banken ikke har ansvar for å finansiere statlige utgifter. Staten skal med andre ord ikke kunne finansiere seg ved bruk av "seddelpressa". Dette er også en vesentlig årsak til at de fleste sentralbanker er organisert som egne rettssubjekt uavhengige av andre offentlige organer.

Nei, det kan du ikke. Norges Bank tilbyr ingen banktjenester til privatpersoner eller foretak.

Norges Banks oppgjørssystem (NBO) er åpent mandag – fredag fra kl. 05.30 til kl. 16.35. Se oversikt over oppgjørsdager i NBO.

Nei. Ved utanlandsbetaling gjennom norsk bank (også overføring av midlar til/fra konto i utlandet) rapporterer banken din betalingen til valutaregisteret i Skatteetaten.

Spørsmål om valutaregisteret kan rettes til Skatteetaten, tlf. 800 80 000. Bankenes plikt til å rapportere om kundenes utanlandsbetalinger er omtalt i Valutaregisterlova.

Nei. Finansklagenemnda er klagenemnd for forbrukerne i bank- og finanssaker. Nemnda behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap og andre finansselskap. Ellers er det Finanstilsynet som fører tilsyn med bankene enkeltvis, mens Norges Bank har ansvaret for at hele banksystemet virker godt og stabilt.

Norges Bank har solgt gullbeholdningen sin med unntak av sju gullbarrer til utstillingsformål og 3 ½ tonn gullmynter som var med på "gulltransporten" til England ved krigsutbruddet i 1940. Norges Bank har ikke lenger gull som en del av sine internasjonale reserver.

Norges Bank solgte 33,5 tonn gullbarrer i første kvartal 2004. Se pressemeldingen fra 28. januar 2004. Bakgrunnen for salget var at gullet bare utgjorde vel én prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull spiller ikke lenger noen viktig rolle i det monetære systemet.

Totalt fikk banken 447,4 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer om lag 3,1 milliarder norske kroner. Gullet ble solgt på det internasjonale gullmarkedet i London.

Gullet som ble fraktet ut av Oslo morgenen 9. april 1940 bestod av 818 kasser à 40 kilo, 685 kasser à 25 kilo og 39 kagger à 80 kilo. Totalvekten var 53 tonn, mens "gullvekta" var om lag 48,8 tonn. Verdien ble satt til 120 millioner kroner i datidens valuta. Verdien ble oppjustert og bokført til en verdi av 240 millioner kroner i juli 1940.

Se også artikkelen "Gulltransporten 1940" av Turid Wammer (pdf, 1MB) i Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad 1/2011.

Publisert28. juni 2018 09:48