Innledning til pressekonferanse 22. mai 2002
Det ble ikke fattet vedtak om å endre renten på Norges Banks hovedstyremøte 22. mai. Norges Banks styringsrente, foliorenten, opprettholdes dermed på 6,50 prosent. Etter en samlet vurdering av risikobildet ser Norges Bank det nå med uendret rente som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent enn at den blir lavere.
Det operative målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Regjeringen har satt inflasjonsmålet til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.
I Norges Banks siste inflasjonsrapport fra 27. februar ble veksten i konsumprisene om to år, med uendret rente, anslått til 2½ prosent. I rapporten ga vi uttrykk for at den økonomiske utviklingen ute var usikker, og at det kan ta lengre tid før veksten i importprisene tar seg opp. Samtidig var det risiko for at lønnsveksten kunne bli sterkere enn anslått. Samlet vurderte vi både da og ved det forrige rentemøtet 10. april risikoen rundt anslaget for inflasjonen å være balansert.
Den internasjonale økonomiske veksten er på vei opp etter en svak utvikling gjennom fjoråret. Veksten i USA i fjerde kvartal i fjor og i første kvartal i år var sterkere enn ventet. Økte forsvarsutgifter, reduserte skatter og lave renter har bidratt, men det er usikkert om oppgangen har fått godt feste. Veksten i euroområdet ser ut til å bli moderat. Den japanske økonomien er fortsatt i en vanskelig situasjon, men det ser ut til at fallet i industriproduksjonen har stoppet opp. Høy oljepris vil kunne dempe den internasjonale oppgangen og føre til økt prisstigning. Prisene har steget mer enn antatt i euroområdet. Samlet ser veksten blant våre handelspartnere ut til å bli noe sterkere og prisstigningen noe høyere enn vi anslo i siste inflasjonsrapport.
Arbeidsmarkedet i Norge er stramt med høy vekst i lønningene. Årets inntektsoppgjør, slik de har utviklet seg siden vårt siste rentemøte, peker mot en høyere lønnsvekst enn i våre prognoser. Ulike tillegg for ulike grupper av lønnstakere kan legge grunnlag for ny lønns-lønnsspiral.
Lønnsveksten bidrar til sterkere vekst i den disponible inntekten til husholdningene og til høyere privat forbruk. Også løpende statistikk tyder på at forbruksveksten er sterk. Boligprisene holder seg oppe. Husholdningene låner mye. Inntektene i petroleumssektoren er høye. Den innenlandske økonomien har for øvrig utviklet seg om lag som ventet. I revideringen av statsbudsjettet for i år følger regjeringen nøye den retningslinjen som er trukket opp for finanspolitikken.
Konsumprisene, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, steg i april med 2,4 prosent i forhold til april i fjor. Prisveksten er om lag som vi har anslått.
Kronekursen har fortsatt å stige i verdi i forhold til andre valutaer. Den effektive kronekursen er nå 4½ prosent sterkere enn det vi bygget på i inflasjonsrapporten. Det vil isolert sett trekke i retning av lavere inflasjon.
I vår risikovurdering av utsiktene for inflasjonen kan likevel ikke stigningen i verdien av kronen fullt ut motvirke sterkere lønnsvekst, større vekst i forbruket, høyere oljepris og noe bedre utsikter for veksten ute.