Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om styringsrenten. I den inflasjonsrapporten som er lagt fram i dag, er veksten i konsumprisene om to år, med uendret rente, anslått til 2½ prosent.

Siden forrige rentemøte 23.januar har kronekursen styrket seg. Det trekker isolert sett i retning av lavere inflasjon. På den annen side har detaljomsetningen økt. Husholdningene ser nå mer optimistisk på utsiktene for sin egen økonomi. Boligprisene fortsetter å stige, og husholdningenes låneopptak holder seg på et høyt nivå. Oppgangen i arbeidsledigheten mot slutten av fjoråret bremset i januar. Lønnsveksten i fjor viste seg å bli noe høyere enn ventet. Oljeprisen har vært temmelig stabil rundt 20 dollar.

Utviklingen i konsumprisene er sterkt påvirket av blant annet endringer i avgifter, og konsumprisindeksen steg bare med 1,3 prosent fra januar i fjor til januar 2002. Justert for energivarer og avgiftsendringer var prisveksten 2,5 prosent.

Siden vi la fram forrige inflasjonsrapport i månedsskiftet oktober-november i fjor, har vi sett enkelte tegn til at amerikansk økonomi er i ferd med å hente seg inn. Som i den forrige rapporten venter vi at etterspørselen tiltar gjennom året både i USA og Europa. I Japan ser nedgangen ut til å vare ved. Produsentprisene ute har falt, og veksten i konsumprisene er på vei ned. Vår vurdering av usikkerhet er endret. Risikoen for et kraftig og vedvarende internasjonalt konjunkturtilbakeslag er noe dempet, men det er fortsatt et stort utfallsrom og for tidlig å si at en ny oppgang har fått feste. Som i forrige rapport venter vi at prisene på importerte varer vil falle i år. Utviklingen i kronekursen den senere tiden vil her også bidra. Vi antar at stigningen i importprisene tar seg opp igjen gjennom 2003.

Ut over høsten i fjor merket bedrifter i enkelte bransjer i Norge fall i prisene og sviktende etterspørsel i eksportmarkedene. Likevel ser det ut til at virkningene på aktivitetsnivået i Norge av nedgangen ute samlet sett har vært små. Anslagene på oljeinvesteringene i årene framover er også justert opp. Det er utsikter til høy inntektsvekst i husholdningene i år blant annet som følge av lavere skatter og avgifter. Vårt anslag for innenlandsk etterspørsel er derfor justert opp. Risikoen rundt denne prognosen vurderes som balansert. Vi anslår en årlig lønnsvekst på 5 prosent framover. Dersom lønnsevnen i industrien betyr mindre enn tidligere når lønninger blir avtalt og lønns-lønnsspiraler i skjermede sektorer mer, vil den nominelle veksten i lønnskostnadene bli sterkere.

Etter en samlet vurdering av risikobildet er det, slik Norges Bank nå ser det, like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere.