Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen, men legger i rentesettingen vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet: Pris- og kostnadsveksten må bringes ned mot den stigningstakten eurolandene sikter mot. Samtidig må vi unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 21. desember i fjor.

Anslagene i rapporten tyder på at pris- og kostnadsveksten i Norge etter hvert vil avta. Med om lag uendret rente er anslaget for prisstigningen i underkant av 2 prosent fra utgangen av 2002.

Den effektive kronekursen, veid sammen med importvekter, er om lag uendret siden siste rentemøte, men er noe svakere enn for ett år siden. Målt mot euro er kronen om lag uendret i forhold til forrige rentemøte.

Internasjonalt ser veksten ut til å bli noe lavere enn vi antok i forrige inflasjonsrapport. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi. Den amerikanske sentralbanken senket målet for fed funds renten med til sammen 1 prosentpoeng i januar. Også i andre land er styringsrentene satt ned.

Ny informasjon siden forrige inflasjonsrapport gir ikke grunnlag for å endre vesentlig vurderingen av utviklingen for norsk økonomi. Kvartalsvis nasjonalregnskap tyder på noe lavere vekst i husholdningenes etterspørsel enn ventet i andre halvår i fjor. På den annen side er det fortsatt høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi. Arbeidsmarkedet er stramt. Det ser ut til å være noe større optimisme i industrien. Ny informasjon tyder på høyere oljeinvesteringer enn vi ventet tidligere. Prisveksten er høy. Konsumprisindeksen økte i januar med 3,4 prosent fra året før. Korrigert for avgifter, strøm og bensin var den underliggende prisveksten 2,8 prosent. Boligprisene kan ha steget igjen i januar etter å ha vist fall mot slutten av fjoråret. Tilførselen av kreditt er fortsatt høy selv om veksttakten avtok noe i desember.

Tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik vi nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.