Det er de politiske myndighetene som har hovedansvaret for – og de mest effektive virkemidlene til – å redusere klimagassutslipp. Men, både klimaendringene og tiltakene for å redusere klimagassutslippene påvirker norsk og internasjonal økonomi. Derfor har klimarelaterte endringer også betydning for Norges Banks samfunnsoppdrag, som er å fremme økonomisk stabilitet og forvalte store ressurser på vegne av fellesskapet.

Klimaendringene og klimaomstillingen kan påvirke norsk økonomi på mange ulike måter. Effektene kan oppstå som midlertidige forstyrrelser, for eksempel knyttet til værforhold hjemme eller ute, eller som mer langsiktige, strukturelle endringer knyttet til det grønne skiftet. Energipriser og bedriftenes investeringer er eksempler på sentrale størrelser som vi så langt har sett er blitt påvirket av klimarelaterte forhold.

Norges Bank setter renten med sikte på å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent på mellomlang sikt. Hvis noen klimarelaterte effekter virker inn på økonomien over tid kan dermed renten bli påvirket, på samme måte som ved andre forstyrrelser og strukturelle endringer i økonomien. Tiltak for å redusere klimagassutslipp kan dessuten påvirke strukturen i norsk økonomi. Det kan endre økonomiens virkemåte, noe som igjen kan ha betydning for rentesettingen. Den økte hyppigheten av ekstremværhendelser globalt, som klimaendringene gir opphav til, kan også påvirke økonomien på en slik måte at avveiingene i rentesettingen kan bli mer krevende.

Styringsrenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken i Norge, og den er ikke et egnet virkemiddel for å påvirke klimaet.

Klimaendringene og omstillingen til et lavutslippssamfunn påvirker økonomien og det finansielle systemet. I analyser av finansiell stabilitet er Norges Bank særlig opptatt av situasjonen i bankene. Klimarisiko kan øke bankenes tap. Gjennom gode kredittanalyser kan bankene dessuten bidra til å redusere risikoen. Det norske banksystemet er godt kapitalisert, og bør tåle eventuelle tap som følge av økt klimarisiko.

Norges Bank tror den viktigste risikoen for det finansielle systemet ligger i at bankene har lån til bedrifter som har store utslipp eller som vil oppleve en stor kostnadsøkning ved strammere klimapolitikk. Olje- og gassnæringens betydning kan forsterke omstillingskostnadene for norsk økonomi. Norske banker har imidlertid relativt lave utlån til oljeprodusentene og berøres derfor mindre av kostnadsøkninger og andre innstramninger som rammer oljeproduksjon.

Banker og forsikringsselskaper kan også oppleve økte tap på grunn av endringer i været. Ganske mange norske eiendommer ligger i områder som kan være utsatt for ras, flom eller springflo, og andelen vil kunne øke med klimaendringene. Bankene bør ta slik risiko med i beregningen når de gjør vurderinger av nye engasjementer.

Framoverskuende banker som aktivt forholder seg til risikovurderinger som følge av klimaendringer, bør ha gode muligheter til å redusere risikoen som ligger på dagens balanse. Det er avgjørende at bankene forstår klimarisikoen i utlånene. En rask og brå omstilling kan medføre en risiko for finansiell stabilitet. Det er også viktig å påpeke at vi ennå ikke har full oversikt over konsekvensene av klimaendringene, så usikkerheten er stor.

Bankene må også ta hensyn til at nye investeringsmuligheter som følger av klimarelaterte endringer kan innebære risiko. Store klimainvesteringer kan i seg selv skape investeringssykler som øker risikoen for finansielle kriser.

Det er viktig å få på plass rutiner for rapportering av utslipp, karbonkostnader og planer for omstilling slik at bankene skal ha mulighet til å vurdere klimarisikoen i porteføljen. Vi må også få bedre vurdering av effekten av klimaendringene. Så langt er risikovurderingene knyttet til konkrete hendelser som havstigning, flo, flom, ras og skred. Indirekte effekter av klimaendringene som blant annet endringer av biologiske systemer, har det vært forsket mindre på. Det er derfor vanskelig å vurdere norsk næringslivs risikoutsatthet på dette området. Denne risikoen må adresseres med forskningsbaserte fakta i årene som kommer.

Norges Banks rolle er å overvåke, analysere og peke på områder der risiko for finansiell ustabilitet kan bygge seg opp. I rapporten Finansiell stabilitet 2021 viste vi hvordan man kan analysere klimarisiko i bankenes utlånsporteføljer.  Analysen er på et overordnet nivå for næringene. Men her ser vi for oss at vi vil få mer data på foretaksnivå i årene som kommer, og vi vil arbeide med å forbedre analysene. Les mer om Norske bankers eksponering mot klimarisiko.

I fondet arbeides det med klimaendringer mot markedet, i porteføljen og overfor selskapene. Som investor i over 9000 selskaper over hele verden er det viktig å jobbe med samspillet mellom disse tre nivåene.

På markedsnivå jobbes det med å påvirke mot mer velfungerende, effektive og bærekraftige markeder. Her fremmer fondet felles standarder for bærekraftsrapportering. På porteføljenivå gjennomgås samlet eksponering. Nedsalg, innenfor rammene av mandatet, vurderes for selskaper med særlig høy risiko. På selskapsnivå inkluderes klimarisiko og klimarelaterte muligheter i vurderingen av selskapene og oppfølgingen av dem. Det gjennomføres dialoger, stemmegivning og oppfølging av styrer i alle selskapene i porteføljen. Innen den aktive forvaltningen kan også investeringsmulighetene brukes når de oppstår.

Les mer om hvordan SPU jobber med klimarisiko her: Ansvarlig forvaltning (nbim.no)