1969 Valutaspredning
Dette var begrunnet i ønske om å spre risikoen mot fall i plasseringsvalutaen. Motargumentet var at omplasseringer ville bidra til redusert likviditet. Da dollarens konvertibilitet mot gull ble opphevet i 1971 ga det også grunnlag for diversifisering av reservene.
Omleggingen skjøt fart i 1973 da 10 prosent av reservene ble plassert i andre valutaer enn dollar. Denne andelen fortsatte å øke, og i 1993 var nærmere 80 prosent plassert i andre valutaer. Etter at kronen i 1990 var blitt knyttet til den daværende europeiske valutaenheten, ecu, ble også mye av Norges Banks valutaintervensjoner, kjøp eller salg av valuta for å påvirke kronekursen, foretatt i tyske mark. Ønsket om å bevare reservenes internasjonale kjøpekraft hadde ført til at valutarisikoen ble minimert, ved å lage en indeks basert på importvekter.
Valutabeholdningene økte også kraftig, fra 1,9 milliarder kroner ved utgangen av 1961 til 7,7 milliarder ved utgangen av 1971 og 150,0 milliarder ved utgangen av 1993. Med økende reserver kunne også en del av midlene etter hvert plasseres mer langsiktig og mindre likvid, eksempelvis i verdipapirer med inntil 30 års løpetid. Dette skulle bidra til økt avkastning på reservene.
Likviditeten var også blitt bedre i andre markeder enn det amerikanske, slik at reserver plassert i andre valutaer lett kunne disponeres for intervensjonsformål. Under valutauroen i 1992 intervenerte Norges Bank for betydelige beløp. Etter at svenske kroner ble gjort flytende i november solgte Norges Bank valuta for 50 milliarder kroner i løpet av 6 timer for å støtte kronekursen.
Litteratur:
Knut Andreassen, Trond Munkerud Johansen og Geir Bergvoll: Plassering av valutareservene. Penger og Kreditt 1981/4.
Erik Ranberg: Nye retningslinjer for plassering av valutafordringene. Penger og Kreditt 1985/1
Ole Christian Frøseth: Forvaltningen av Norges Banks valutareserver. Penger og Kreditt 1993/3
Helge Eide: Forvaltningen av valutareservene. Penger og Kreditt 1995/4
Hans Chr. Knivsberg: Norges Bank går nye veier i forvaltningen av valutareservene. Penger og Kreditt 1997/1
Bjarne Hansen: Norges Bank - 50 år i New York. Oslo 1993