1985 Ny lov om Norges Bank
Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (Sentralbankloven) var basert på innstilling fra et utvalg ledet av daværende høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal (NOU 1983:39). Utvalget var nedsatt i 1968, og hadde brukt 15 år på sitt arbeid.
Loven erstattet loven av 1892, og innebar i stor grad en formalisering av praksis som over tid hadde utviklet seg. Kongen i Statsråd fikk instruksjonsrett overfor banken. Hvis slik instruksjonsmyndighet blir brukt, skal imidlertid melding sendes Stortinget snarest mulig. Dette strenge formkravet skulle ifølge Ryssdal-utvalget styrke bankens selvstendighet overfor departementet. Banken fikk foreleggelsesplikt for Finansdepartementet i saker av særskilt viktighet.
Loven innebar noen endringer og klargjøringer i myndigheten til bankens styrende organer, hovedstyret og representantskapet. Hovedstyret, tidligere direksjonen, ble utvidet til 7 medlemmer, senere utvidet til 8. Ved behandling av administrative saker suppleres hovedstyret med to medlemmer valgt blant de ansatte.
Det er senere gjort enkelte endringer i loven uten at hovedtrekkene er endret.
Litteratur:
NOU 1983:39 Lov om Norges Bank og pengevesenet
Hermod Skånland: The Central Bank and Political Authorities in some Industrial Countries. Norges Banks skriftserie, no.13, Oslo 1984
Norges Banks uttalelse om NOU1983:39 "Lov om Norges Bank og pengevesenet". Norges Banks skriftserie nr. 14, Oslo 1984.
Hermod Skånland: Sentralbankens oppgaver i dag og i fremtiden. Penger og Kreditt 1991/2
Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, del II "Sentralbanken og sentralbanksjefens rolle" med artikler av Carsten Smith, Kåre Willoch, Alexandre Lamfalussy og Lars Hørngren ,Oslo 1994
Hermod Skånland: Tilbakeblikk på 20 år med ny sentralbanklov. Penger og Kreditt 2005/3