1892 Norges Bank får fast ansatt formann i direksjonen

Karl Gether Bomhoff ble ansatt som første faste direktør i Norges Bank.

Reglene for tillatt seddelutstedelse ble endret, og banken fikk adgang til i nødstilfeller å overskride grensene. I så fall måtte Finansdepartementet straks orienteres, og banken måtte betale en avgift til statskassen. Dette var etter mønster fra den tyske lovgivningen.

Loven la opp til at kortsiktige veksler skulle utgjøre hovedvekten av utlånene, som erstatning for avdragslån. Foliokonti ble introdusert. Loven regulerte utbetaling av aksjeutbytte.

Etter at den nye loven om Norges Bank ble vedtatt i 1892, vedtok representantskapet nytt reglement for banken. Dette innebar at avdelingene ikke lenger skulle fastsette sin egen diskonto.  Det hadde tidligere tidvis vært betydelig forskjell på satsene i ulike deler av landet. Dette er nærmere analysert av Klovland og Øksendal.

Selv om loven senere ble revidert ved flere anledninger, ble mange av hovedtrekkene ved loven av 1892 stående fram til 1985.

Litteratur.

Jan Tore Klovland og Lars Fredrik Øksendal: The decentralised central bank: regional bank rate autonomy in Norway 1850-1892. Working paper 2015/20, Norges Bank