Høy gjeld i norske husholdninger har lenge vært trukket fram som et risikoelement for finansiell stabilitet, blant annet i Norges Banks rapporter Finansiell stabilitet. Gjeldsopptak i husholdningene er nært knyttet til finansiering av kjøp av bolig, men det er også alternative finansieringskilder som salg av bolig og bruk av finansiell formue. Vi viser hvordan husholdningene finansierer sine eiendomskjøp ved å dele eiendomskjøpere inn i fem ulike grupper basert på alder, status i boligmarkedet og hvorvidt de kjøper bolig eller fritidseiendom. Vi sammenlikner finanstransaksjoner hos eiendomskjøperne med referansegrupper som ikke kjøper. Som forventet er gjeldsøkning det viktigste bidraget til boligfinansiering. Men husholdningene trekker også av innskudd og annen sparing. Kjøpere av fritidseiendom trekker mer på oppsparte midler enn andre kjøpergrupper. For førstegangskjøpere er det et uforklart bidrag. Dette kan ha sammenheng med overføring fra foreldre og utbetaling av arv.