1. Innledning

Lov om betalingssystemer mv. 17.12.99 nr 95 (bsl) trådte i kraft 14. april 2000. Loven innfører generell konsesjonsplikt og tilsyn med interbanksystemer. Systemer som driver ved lovens ikrafttredelse skal sende søknad om konsesjon innen utgangen av år 2000. Virksomheten kan fortsette inntil søknaden er avgjort. Loven skal utfylle og ikke erstatte dagens selvregulering. Ansvaret for systemene vil fremdeles ligge hos konsesjonsinnehaver, og en godkjenning innebærer ikke at myndighetene innestår for egenskaper ved systemenes drift eller lignende.

Lovens kapittel 4 om rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler gjennomfører R.dir 98/26/EF av 19.5.98 om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir i norsk rett ("oppgjørsdirektivet").

2. Konsesjonsplikt for interbanksystemer, mv

Loven gir Norges Bank konsesjons- og tilsynsmyndighet over interbanksystemene i Norge. Som interbanksystemer regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner, jf bsl §§ 1-1 og 1-3. Norges Bank kan gjøre unntak fra konsesjonsplikten for systemer som har et så begrenset omfang at de ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten, jf bsl § 2-3. Systemer som unntas fra konsesjonsplikten, vil ikke underlegges tilsyn etter bsl. Også interbanksystemer som ønsker unntak fra konsesjonsplikten skal sende søknad.

I vurderingen av om det skal gis unntak, vil det bli lagt vekt på det normale og det potensielle risikonivået i systemet, antallet deltakere og omsetningen i systemet, systemets tilknytning til andre systemer, samt systemets betydning for effektiviteten i og tilliten til det norske betalingssystemet.

Etter bsl § 2-7 har kredittinstitusjoner som hovedregel rett til å delta i interbanksystemer i samsvar med vedtatte vilkår. Systemene skal opplyse om hvem som faktisk deltar. Et interbanksystem kan omfatte både en avregningssentral og en oppgjørsbank, i tillegg til deltakende banker. Også systemer som bare utfører enten avregning eller oppgjør, regnes som interbanksystem i lovens forstand, bsl § 1-1. Ved konsesjonsbehandling av et system som bare utfører for eksempel avregningsfunksjonen, vil det legges vekt på at systemet har tilfredsstillende avtaler, rutiner mv for tilknytning til oppgjørsbanken.

Norges Banks Oppgjørssystem (NBO) regnes etter loven som et eget interbanksystem. NBO skal ikke ha konsesjon, men omfattes av lovens kapittel 4 om rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler, jf bsl §§ 2-2 og 4-1.

Lovens kapittel 4 om rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler gjelder for interbanksystemer med konsesjon fra Norges Bank. Dette forutsetter at det er avtalt at norsk rett skal gjelde for systemet, og at systemet har minst tre deltakere, bsl §§ 4-1 og 4-3.

Dersom systemet får rettsvern for sine avregnings- og oppgjørsavtaler, kan det gjennomføres avregning og oppgjør selv om det er åpnet offentlig administrasjon hos en deltaker. Dette gjelder bare for oppdrag som er lagt inn i systemet før det er innledet insolvensbehandling/åpnet offentlig administrasjon. Avregnings- og oppgjørsavtalene må blant annet fastsette tidspunktet for når et oppdrag er lagt inn i systemet og når retten til å tilbakekalle betalingsordrer er bortfalt, jf bsl § 4-2.

Videre beskytter bsl § 4-4 mot krav om omstøtelse av sikkerhet som er stilt overfor oppgjørsbanken, og bsl §§ 4-3 og 4-4 gir viktige lovvalgsregler for å klargjøre hvilket lands rett som gjelder for systemet. Disse bestemmelsene har særlig betydning for systemer der filialer av utenlandske kredittinstitusjoner deltar, og hvis det er stilt sikkerhet overfor oppgjørsbanken.

Interbanksystemer som skal få rettsvern for avregnings- og oppgjørsavtaler, må meldes til EFTA's Overvåkingsorgan, jf bsl § 4-5. Norges Bank vil melde systemene når konsesjon er tildelt.

3. Operatør

Interbanksystemer skal ha en operatør som er ansvarlig for at etablering og drift av systemet skjer i samsvar med betalingssystemloven. Operatøren kan være eier av systemet, deltaker, forening, selveiende institusjon eller annet selskap. Avtalen mellom deltakerne skal angi hvem som er operatør for systemet, og avtalen skal vedlegges konsesjonssøknaden, jf bsl §§ 2-4 og 2-5.

Kun operatøren er part i konsesjonssøknader, og får de rettigheter som tilkommer parter etter forvaltningsloven. Operatøren skal søke om konsesjon på vegne av systemet, og får ansvaret for at konsesjonsvilkår og pålegg etterleves, jf bsl §§ 2-4 og 2-9. Det er også operatøren som skal suspendere deltakere fra systemet, hvis fortsatt deltakelse er i strid med lovens formål, jf bsl § 2-8.

Daglig leder av operatørens virksomhet, samt styremedlemmer, skal oppfylle nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring, jf bsl § 2-4. Dersom operatøren gjør seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av plikter gitt i lov eller i medhold av lov, det forekommer misligheter hos operatøren eller det foreligger andre omstendigheter som gir grunn til å frykte at systemet ikke virker etter lovens formål, kan Norges Bank trekke konsesjonen tilbake, jf bsl § 2-10.

4. Innholdet i konsesjonssøknaden

Søknaden skal opplyse om de forhold som er angitt i bsl §§ 2-4, 2-5 og §§ 4-1 flg. Blant annet skal avtalene som regulerer deltakernes rettigheter og plikter overfor hverandre følge søknaden. Dette gjelder særlig avregnings- og oppgjørsavtaler. Norges Bank kan be om ytterligere opplysninger hvis dette anses nødvendig i konsesjonsbehandlingen.

Formålet med lovregulering av interbanksystemer er å bidra til at de organiseres slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal særlig legges vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i systemet, jf bsl § 2-1.

I konsesjonssøknaden skal operatøren derfor gi opplysninger som gir grunnlag for å vurdere risikoen i systemet og systemets betydning for den finansielle stabilitet. Videre skal de prosedyrer som sikrer at deltakerne kjenner til risikoen de er utsatt for i systemet beskrives. Søknaden skal også redegjøre for hvilke risikoreduserende tiltak som er iverksatt, herunder tiltak for å håndtere situasjoner med likviditets- og soliditetssvikt. I denne sammenheng må det opplyses om systemet har regler for å kontrollere deltakernes eksponering og om de prosedyrer som er avtalt for å sikre at betalingsoppgjør kan gjennomføres selv om en deltaker er illikvid eller insolvent. Det skal også opplyses om systemet har etablert garantiordninger mellom deltakerne og om det er rutiner for å omgjøre avregningsresultater eller trekke tilbake transaksjoner.

Videre skal det opplyses om eiere og deltakere i systemet, jf bsl §§ 2-5 og 4-5. Operatøren skal gi melding til Norges Bank før det foretas endring av betydning når det gjelder eier-, organisasjons- og driftsforhold m.v., jf bsl § 2-6. Endring kan iverksettes dersom Norges Bank ikke har truffet annen beslutning innen 2 måneder etter at meldingen er mottatt.

5. Veiledning og klageadgang

Ytterligere veiledning om betalingssystemloven og om utforming av og innhold i konsesjonssøknader kan fås hos Norges Bank, Område II, Avdeling for finansiell infrastruktur og betalingssystemer.

Det gjøres oppmerksom på at vedtak som fattes i medhold av loven, kan påklages til Finansdepartementet etter alminnelige saksbehandlings- og klageregler i forvaltningsloven.