– Det norske finansielle systemet er robust. De aller fleste husholdninger og foretak klarer å betjene gjelden i møte med økte kostnader. Samtidig er det stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Det er derfor viktig at motstandskraften i det finansielle systemet opprettholdes, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache. 

Det er få som misligholder gjelden

Høy prisvekst og økte renter har ført til at de fleste husholdninger har fått en strammere økonomi de siste årene. For noen har det vært krevende å håndtere. Selv om kostnadene har økt, klarer de aller fleste husholdningene å betjene gjelden. Det må blant annet ses i sammenheng med at mange er i jobb, og at de fleste husholdningene hadde et godt utgangspunkt med finansielle buffere. 

Det er nå utsikter til både reallønnsvekst og lavere utlånsrenter. Det vil gi husholdningene økt kjøpekraft og gjøre gjelden lettere å betjene. Samtidig vil arbeidsledigheten trolig øke noe, om lag til nivået i perioden før pandemien.

Gjelden vokser mindre enn inntektene

En viktig sårbarhet i det finansielle systemet er at mange husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt.

 – De siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene. På sikt kan en slik utvikling gjøre husholdningene mindre sårbare overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. På den andre siden kan sårbarheten stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld, sier sentralbanksjefen.

Noe bedre utsikter for næringseiendom, men fortsatt krevende for eiendomsutviklere

Norske banker har mye utlån til næringseiendom. Økte renter har svekket lønnsomheten i næringseiendomsforetakene. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør imidlertid at de fleste foretak klarer å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening. 

Samtidig har andelen konkurser i norske foretak økt siden starten av fjoråret. Særlig har det vært en sterk økning blant eiendomsutviklere. Analyser i rapporten indikerer at andelen konkurser i norske foretak trolig vil øke noe videre, spesielt innenfor eiendomsbransjen.

Risiko for negative hendelser som kan svekke finansiell stabilitet

De politiske spenningene internasjonalt er høyere enn på lang tid. Nye forstyrrelser andre steder i verden kan få konsekvenser for det norske finansielle systemet. 

I en urolig verden øker risikoen for målrettede cyberangrep. Hyppige teknologiske endringer og økende grad av sammenkoblinger i det finansielle systemet gjør angrepsflatene større. Klimaendringer gjør også økonomien mer sårbar, både gjennom omstillingen vi skal gjennom for å kutte utslipp og fordi klimaendringene fører til økt forekomst av ekstremvær.

Motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent

Norske banker er solide. Det er viktig for finansiell stabilitet. Bankene har lave tap og oppfyller kapital- og likviditetskrav. Kredittverdige foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt. Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtar hvert kvartal nivået på motsyklisk kapitalbuffer. Komiteen vedtok på møtet 25. november å holde dette kravet uendret.    

– Det er viktig at det stilles krav til hvor mye kapital og likvide midler bankene må ha. At norske banker oppfyller slike krav med god margin gjør dem bedre rustet til å tåle tap. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankenes motstandskraft opprettholdes, sier Wolden Bache.