Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 16. desember legger vi vekt på følgende:

• Veksten tok seg opp hos handelspartnerne i fjerde kvartal, men aktivitetsnivået er fortsatt lavt i mange land. Arbeidsledigheten er høy. IMF har justert opp anslagene for veksten i verdensøkonomien i 2010 fra 3,1 prosent til 3,9 prosent. 
• Etter å ha steget fram til midten av januar har aksjekursene ute falt noe den siste tiden. I USA, Storbritannia og Norge er kursene om lag uendret siden forrige rentemøte, mens de har falt noe i Tyskland. 
• Spotprisen på Brent Blend olje er om lag uendret. De siste fem handledagene har spotprisen i gjennomsnitt vært 71 dollar per fat. The Economists prisindeks for råvarer har økt med 4 prosent, målt i XDR (1). Fraktratene for tørrlast har falt med 15 prosent.
• Høyere priser på mat og energi har bidratt til at konsumprisveksten har tiltatt i mange land, men prisveksten er lav. Det er fortsatt forventninger om lav prisstigning fremover i de fleste industrilandene.
• Markedets forventninger til styringsrentene fremover er lite endret. Markedsaktørene venter at sentralbankene i USA, euroområdet og Storbritannia vil holde sine styringsrenter uendret fram til sommeren og deretter gradvis heve dem. 
• De langsiktige statsrentene er fortsatt lave, men risikopremiene har økt for land med høy statsgjeld, særlig for Hellas, men også for Spania, Portugal, Italia og Storbritannia. 
• I Norge har tremåneders pengemarkedsrenter steget med 0,24 prosentenheter. Rentedifferansen overfor handelspartnerne har steget med 0,2 prosentenheter og er nå 1,7 prosentenheter. 
• Ifølge tall fra Norsk familieøkonomi har 17 av de 20 største bankene økt rentene på boliglån (2) etter at Norges Bank økte styringsrenten første gang den 28. oktober. Vektet utlånsrente på nye boliglån har økt med 0,23 prosentenheter. 
• Kronen styrket seg fram til midten av januar, men har siden svekket seg noe. Ved utgangen av januar var kronen vel 1,3 prosent sterkere enn anslått for første kvartal i siste pengepolitiske rapport. 
• Fra desember 2008 til desember 2009 steg konsumprisindeksen (KPI) 2,0 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene 2,4 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 2,3 og 2,7 prosent. Veksten i konsumprisene var om lag som anslått. 
• Registrert ledighet korrigert for sesongmønster var 3,0 prosent av arbeidsstyrken i januar, opp fra 2,9 prosent i desember. Det er om lag som ventet. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) falt sysselsettingen med 20 000 personer fra juli til oktober. Dette er noe mer enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg 2,1 prosent fra november til desember, etter et fall på 1,4 prosent måneden før. Samlet har veksten i varekonsumet vært noe høyere enn ventet de siste månedene. 
• Ifølge Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse rapporterte bankene om ytterligere lettelser i kredittpraksisen overfor foretak i fjerde kvartal 2009. Innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) steg 4,1 prosent fra desember 2008 til desember 2009. Det tilsvarende tallet for november var 4,8 prosent. Gjeldsveksten i desember falt for både ikke-finansielle foretak og husholdninger. 
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 0,2 prosent i januar. Boligprisene var i januar 3,9 prosent høyere enn ved toppen i juni 2007 og 15,7 prosent høyere enn ved bunnen i november 2008. 
• Ifølge OPAKs prisstigningsrapport for andre halvår 2009 flatet leie – og markedsprisene på kontorlokaler i Oslo ut i 2009. Leieprisene på kontorlokaler av god standard sentralt i Oslo har falt 6 prosent siden toppen i 2007. Markedsprisen på tilsvarende lokaler har falt 23 prosent siden toppen i 2007.
• Ifølge byggearealstatistikken økte antall igangsatte boliger 5 prosent i perioden september til november fra foregående tremånedersperiode, korrigert for sesongmønster. Igangsettingen av boliger og andre bygg falt med henholdsvis 32 og 25 prosent fra november 2008 til november 2009.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 2,3 prosent høyere i perioden september til november enn i foregående tremånedersperiode. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer venter bedriftslederne i industrien at produksjonen, ordretilgangen og ordrereservene vil være om lag uendret fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år.
• Norges Banks regionale nettverk har innhentet ny informasjon fra bedrifter innen industri og bygg og anlegg. Aktivitetsnivået er fortsatt lavt, og sysselsettingen og investeringer ventes å falle. Bildet er omtrent det samme som tidligere. (3)
• Oljedirektoratet anslår at petroleumsinvesteringene vil falle fra rundt 141 milliarder kroner i 2009 til om lag 135 milliarder kroner i 2010, målt i 2009 - priser. Investeringene vil gå ytterligere noe ned i 2011 og anslås å ligge på om lag samme nivå i 2012 og 2013 som i 2009.
• Eksportvolumet av tradisjonelle varer steg 1,4 prosent fra tredje til fjerde kvartal, korrigert for sesongmønster. Importvolumet av varer utenom skip og oljeplattformer falt 1,2 prosent. Eksportprisene falt 3,0 prosent målt i kroner, mens importprisene falt 1,6 prosent.

Avveiing

Det er oppgang i verdensøkonomien, men aktivitetsnivået er lavt og arbeidsledigheten høy i USA og i mange europeiske land. Veksten vil trolig holde seg oppe i fremvoksende økonomier, mens den ser ut til å bli moderat i USA og Europa. Konsumprisveksten har tiltatt noe. Det har den siste tiden vært svingninger i råvare– og finansmarkedene. Utsiktene for den økonomiske utviklingen er fortsatt usikre, spesielt for land med høy statsgjeld. Styringsrentene er nær null i flere land og ventes å holde seg lave en god tid fremover.
 
Pengepolitikken i Norge er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2,5 prosent. Konsumprisveksten har vært om lag som ventet. Den underliggende prisveksten er nå i underkant av 2,5 prosent, men vil trolig falle fram mot sommeren. Kronen styrket seg fram til midten av januar, men har siden svekket seg noe. Vi venter at lav vekst i produktiviteten, økte kostnader for næringslivet, vekst i husholdningenes etterspørsel og høyere kapasitetsutnytting vil føre til at konsumprisveksten etter hvert tiltar igjen.

Som ventet har aktiviteten i norsk økonomi økt, men kapasitetsutnyttingen er fortsatt lavere enn normalt. Veksten i boligprisene er høy, og kredittveksten til husholdningene holder seg oppe. Husholdningenes etterspørsel ser ut til å øke om lag som lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport. Eksporten ser ut til å ha tatt seg noe raskere opp enn ventet. På den annen side ser det ut til at petroleumsinvesteringene kan bli lavere enn anslått. Arbeidsledigheten er omtrent som ventet, men både sysselsettingen og arbeidsstyrken har falt noe mer enn vi har sett for oss.

Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1¼ - 2¼ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 24. mars 2010 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Analysene i Pengepolitisk rapport 3/09 tilsier at styringsrenten deretter skal økes gradvis. Høyere kapasitetsutnytting eller en svakere krone kan på den ene siden gi høyere inflasjon enn anslått. På den andre siden kan inflasjonen bli lavere enn ventet hvis kronen holder seg sterk eller produktiviteten tar seg raskt opp. Skulle kronen bli vesentlig sterkere enn anslått, kan oppgangen i renten bli mindre eller komme senere enn vi så for oss i oktober.

Siden pengepolitisk rapport ble lagt fram i oktober, har utviklingen i norsk økonomi vært om lag som anslått. Lav kapasitetsutnytting og fortsatt usikre utsikter motvirkes av en lav rente. Oppgangen ute og hjemme har fått feste, og Norges Bank har satt opp renten i to omganger til 1,75 prosent. Hovedstyret valgte å holde renten uendret ved dette møtet.

Vedtak

Styringsrenten holdes uendret på 1,75 prosent.

Fotnoter

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 1. februar var 1 XDR = 9,13 NOK

2) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 % av kjøpesum

3)  Det ble gjennomført en begrenset ringerunde i uke 3. Se egen oppsummering under Publikasjoner/Regionalt nettverk på www.norges-bank.no