Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 11. august legger vi vekt på følgende:

• I Asia og hos noen av våre viktigste handelspartnere, som Tyskland og Sverige, har aktiviteten økt mer enn ventet. Vekstutsiktene for USA er dempet. I de fleste industriland holder arbeidsledigheten seg høy.
• Den underliggende konsumprisveksten er lav i flere industriland. Markedsaktørenes inflasjonsforventninger har falt i USA og Europa.
• Styringsrenten er blitt satt opp med 0,25 prosentenheter i Sverige og Canada. I USA er den forventede oppgangen i styringsrentene blitt skjøvet ytterligere ut i tid. Det er forventet en renteoppgang i Storbritannia mot sommeren neste år. Samtidig forventes de kortsiktige markedsrentene i euroområdet å stige over samme periode. Samlet er de forventede fremtidige styringsrentene hos våre handelspartnere lavere enn da pengepolitiske rapport ble lagt fram i juni.
• Det har vært store bevegelser i langsiktige renter hjemme og ute siden siste pengepolitiske rapport. Samlet sett har de falt markert i USA, Storbritannia og euroområdet, mens de har falt noe i Norge.
• Forskjellen mellom greske og tyske langsiktige statsobligasjonsrenter har steget med 1,2 prosentenheter til 9,1 prosentenheter. I Portugal og Irland har differansene også steget, og de er nå henholdsvis 3,9 og 4 prosentenheter.
• Baselkomiteen er kommet til enighet om forslag til nye minstekrav til bankenes kapitaldekning. Kravene skal gjelde fra 1. januar 2013 med ulike overgangsordninger fram til 2019.
• Påslaget på tre måneders pengemarkedsrente i Norge holder seg noe over 0,6 prosentenheter. Så langt i tredje kvartal har påslaget vært litt høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Ifølge tall fra Norsk familieøkonomi er vektet rente på nye boliglån (1) om lag uendret.
• Aksjekursene har svingt mye. De ledende internasjonale aksjeindeksene samt Oslo Børs har steget opp mot 7 prosent. 
• The Economists prisindeks for råvarer målt i XDR (2) har økt med 5 prosent. Spotprisen på Brent Blend olje har falt med 2 prosent.
• Så langt i tredje kvartal har kronekursen målt ved den importveide kronekursindeksen (I-44), i gjennomsnitt vært omtrent som lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Rentedifferansen overfor handelspartnerne er om lag uendret på 1,8 prosentenheter.
• Fra august 2009 til august 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) 1,9 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene 1,6 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,4 og 2,8 prosent. Veksten i konsumprisene var noe lavere enn anslått i siste pengepolitiske rapport. Ifølge Perducos forventningsundersøkelse falt de langsiktige inflasjonsforventningene noe i tredje kvartal.
• Registrert ledighet korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent av arbeidsstyrken i august, om lag uendret fra måneden før. Det er noe lavere enn anslått i siste pengepolitisk rapport. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) steg sysselsettingen fra mai til juni. 
•  Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge korrigert for sesongmønster med 0,5 prosent fra første til andre kvartal i år. Husholdningenes samlede konsum falt med 0,6 prosent, og investeringene i Fastlands-Norge steg med 7,3 prosent. Samlet var veksten om lag som anslått i siste pengepolitiske rapport.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg med 0,7 prosent fra juni til juli. Ulike tillitsindikatorer kan tyde på at husholdningenes forventninger er blitt mer positive.
• Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 4,7 prosent i juli. Gjeldsveksten til ikke-finansielle foretak økte med 0,6 prosent, opp fra 0,5 prosent i juni. Husholdningenes gjeldsvekst gikk ned fra 6,2 prosent i juni til 6,1 prosent i juli.
• Ifølge eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 0,2 prosent fra juli til august. Fra august i fjor til august i år har boligprisene steget med 6,1 prosent.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 1,2 prosent høyere i perioden mai-juli enn i tremånedersperioden fram til april.
• Ifølge ordrestatistikken økte verdien av nye ordre i bygg og anlegg med 4,8 prosent fra første til andre kvartal i år, korrigert for sesongmønster. (3) Verdien av nye ordre i industrien økte med 23 prosent i samme periode.
• Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringstelling for tredje kvartal anslås verdien av investeringene innen industri, bergverksdrift og kraftforsyning for 2011 til å være 8 prosent høyere enn anslaget for 2010 gitt på samme tidspunkt i fjor. Verdien av de antatte investeringene innen petroleumsvirksomheten for 2011 anslås å være 2 prosent høyere enn anslaget for 2010 gitt på samme tidspunkt i fjor.

Avveiing
Det er oppgang i verdensøkonomien, men det er fortsatt høy arbeidsledighet og lav kapasitetsutnytting i mange industriland. Aktiviteten i flere europeiske land økte mer enn ventet første halvår. Veksten holder seg oppe i Asia. Vekstutsiktene for USA er dempet. Fremover vil veksten i euroområdet trolig også avta litt. Råvareprisene har økt markert de siste månedene, men konsumprisveksten holder seg lav i de fleste industriland og inflasjonsforventningene har falt noe. Finansmarkedene har stabilisert seg noe etter uroen før sommeren, men er fortsatt preget av usikkerhet. De forventede fremtidige styringsrentene hos våre handelspartnere er samlet sett noe lavere enn i juni.

I Norge har konsumprisveksten avtatt litt mer enn ventet. Den underliggende prisveksten er noe under 2 prosent, og ny informasjon kan tilsi at prisveksten de nærmeste månedene blir litt lavere enn anslått i juni. På den andre siden ser det ut til at den samlede aktiviteten i norsk økonomi øker om lag i tråd med anslagene i siste pengepolitiske rapport. Privat konsum har utviklet seg noe svakere enn ventet, men det ser ut til at foretaksinvesteringene er på vei opp. Sysselsettingen ser ut til å stige og arbeidsledigheten har vært noe lavere enn anslått, men kapasitetsutnyttingen er trolig fortsatt under et normalt nivå. Både hensynet til å holde veksten i konsumprisene nær 2,5 prosent og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting tilsier en lav rente. Forventninger om vedvarende lave renter i andre land trekker i samme retning.

Det lave rentenivået har så langt ikke utløst tiltakende gjeldsvekst i husholdningene, og veksten i boligprisene er moderat. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler likevel for at renten etter hvert bringes nærmere et mer normalt nivå.

Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½–2½ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 27. oktober med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak:
Styringsrenten holdes uendret på 2 prosent.

Fotnoter

1) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum

2) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 20. september var 1 XDR = 9,28 NOK

3) Norges Banks korrigering for sesongmønster