Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 17. juni legger hovedstyret vekt på følgende:

• Fallet i aktiviteten i både USA og Europa har avtatt markert. I Japan ser aktiviteten ut til å ha tatt seg opp. Veksten i Kina har tiltatt, og i en rekke andre fremvoksende økonomier er det igjen vekst.
• Det er tegn til bedring i boligmarkedene i blant annet USA og Storbritannia.
• Tillitsindikatorer i industrilandene har økt. De tyder på vekst i industrien i noen land. 
• Inflasjonen, målt ved tolvmånedsendring i konsumprisene, avtar fortsatt i de fleste land og er nå negativ i blant annet USA, euroområdet, Sverige, Japan og Kina. Kjerneinflasjonen er mer stabil, men også den har avtatt litt i det siste. I Kina og Japan går også konsumprisene utenom mat og energi ned. 
• Sveriges Riksbank har redusert reporenten med 0,25 prosentenheter til 0,25 prosent.
• Markedsprisingen indikerer at det ikke forventes ytterligere rentereduksjoner i de store industrilandene. Markedsaktørene venter derimot en oppgang i styringsrentene i flere land rundt årsskiftet.
• Langsiktige renter har steget i flere land. Bedre makroøkonomiske tall og bedre resultater enn ventet i flere banker har bidratt til oppgangen. I tillegg trekker det økte tilbudet av statsobligasjoner i USA rentene opp.
• De internasjonale pengemarkedsrentene har falt videre. Påslagene har avtatt. Risikopåslagene i de kortsiktige pengemarkedsrentene er nær normale nivåer, mens de for lengre løpetider fremdeles er ganske høye.
• Også norske pengemarkedsrenter har falt. De siste fem handledagene har tremåneders NIBOR i gjennomsnitt vært 1,8 prosent. Påslagene i pengemarkedsrentene har falt noe mer enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Det er fortsatt dyrt å skaffe finansiering i kredittmarkedet, men påslagene på 5-årige bankobligasjoner har gått ned med 34 basispunkter siden midten av juni, til 108 basispunkter 5. august. Det er det laveste siden 3. september i fjor. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse venter bankene ikke ytterligere innstramming i kredittpraksisen til bedriftene i tredje kvartal 2009.
• Den importveide kronekursen (I-44) har styrket seg med 0,5 prosent. Så langt i tredje kvartal er kursen 95,7, litt svakere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 2/09.
• Aksjekursene har steget både ute og hjemme. Hovedindeksen på Oslo Børs har økt med om lag 5,4 prosent.
• Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handledagene i gjennomsnitt vært 74 dollar per fat, om lag 4 prosent høyere enn ved forrige rentemøte. Terminprisene for levering i 2010 har de siste fem handledagene vært 80 dollar per fat. Oljelagrene i OECD var ved utgangen av juni 13 prosent høyere enn for ett år siden. OPECs ledige produksjonskapasitet er mer enn fordoblet det siste året. 
• The Economists prisindeks for råvarer er om lag på samme nivå som ved forrige rentemøte, målt i XDR (1). Matvareprisene falt med 6 prosent. Prisen på industrimetaller har økt med 15 prosent. I samme periode har fraktratene for tørrlast falt 24 prosent.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,2 prosent i juli. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 2,5 prosent fra juli i fjor til juli i år. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var tolvmånedersveksten 2,5 prosent i juli. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 2,8 prosent i juli, mens en vektet median viste vekst på 3,4 prosent. Samlet har prisveksten siden siste pengepolitiske rapport vært om lag som ventet.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,4 prosent i juli etter en økning på 1,3 prosent måneden før. Boligprisene har økt 3,1 prosent siden juli i fjor og falt 1,7 prosent fra pristoppen i juni 2007.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 2,1 prosent fra mai til juni 2009, etter en vekst på 1,5 prosent måneden før. Omsetningsvolumet i detaljhandelen utenom kjøretøyer falt sesongjustert med 2,5 prosent i juni, etter en økning på 1,7 prosent måneden før.
• Antall hotellovernattinger falt med 3,1 prosent i juni målt fra samme måned året før. Nedgangen skyldes i hovedsak færre ferieovernattinger.
• MakroSikts ForbrukerMeter, som måler forbrukernes syn på de økonomiske utsiktene og egne kjøpsplaner i Norge, steg fra 2,7 poeng i mai til 6,7 poeng i juni. Vi må tilbake til desember 2007 for å finne et høyere nivå på indeksen.
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 6,5 prosent fra juni i fjor til juni i år, ned fra 7,5 prosent i mai. Gjeldsveksten til foretakene fortsetter å falle, mens gjeldsveksten til husholdningene har vært stabil de siste månedene.
• Tolvmånedersveksten i pengemengden (M2) var 3,5 prosent i juni, ned fra 4,0 prosent måneden før.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 3,0 prosent lavere i annet kvartal enn i første kvartal.  Produksjonen i juni var 10,1 prosent lavere enn i juni 2008 når det korrigeres for virkedager.
• Norsk PMI (Purchasing Managers Index) var korrigert for sesongmønster 49,7 i juli, opp fra 48,6 i juni.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det i mai satt i gang 23,1 prosent færre boliger, sammenliknet med mai i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 19,4 prosent. Igangsettingen av andre bygg falt med 25,8 prosent i samme periode. Den gjennomsnittlige månedlige registreringsforsinkelsen for igangsatte bygg var om lag 5 måneder i mai.
• Eksportvolumet av tradisjonelle varer økte sesongkorrigert med 0,7 prosent fra første til andre kvartal 2009, mens den tradisjonelle vareimporten falt med 1 prosent. Eksport- og importprisene for tradisjonelle varer falt med henholdsvis 1,3 og 2,7 prosent fra første til andre kvartal.
• Bruktimporten og nye førstegangsregistrerte biler til private viste i juli en nedgang på 7,3 prosent sammenliknet med juli i fjor.
• Arbeidsledigheten er lavere enn ventet. Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent i juli, uendret fra juni. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3,1 prosent av arbeidsstyrken i mai. Sysselsettingen økte med 3 000 personer, mens arbeidsstyrken økte med 4 000 personer fra april til mai.

Avveiing

Fallet i aktiviteten i USA og Europa har avtatt markert. Samtidig har veksten i Kina og andre fremvoksende økonomier tatt seg opp. Utviklingen i tillitsindikatorer for industrien er fortsatt svak, men tyder på at veksten etter hvert kan ta seg opp i enkelte industriland. Konsumprisveksten ute avtar, og i USA, euroområdet, Kina og Japan går konsumprisene ned. Styringsrenten er nær null i mange land for å dempe utslagene av krisen på aktiviteten og prisutviklingen.

Situasjonen i penge- og kredittmarkedene har bedret seg, og rentepåslagene har falt både ute og hjemme. Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer har i vesentlig grad bidratt til å sikre bankene langsiktig finansiering. Norges Bank har satt minsteprisen i bytteordningen noe opp, og det legges opp til at denne utfasingen av ordningen fortsetter utover høsten. Overskuddslikviditeten i banksystemet er på vei ned. Det tyder på at bankene ikke lenger ser behov for en like stor likviditetsreserve som tidligere.

Pengepolitikken er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2,5 prosent. Samlet har prisveksten vært om lag som ventet. Den underliggende prisveksten er nå rundt 2½ prosent. Det ser ut til at lønnsveksten vil komme betydelig ned inneværende år, men lav vekst i produktiviteten i næringslivet kan føre til at veksten i bedriftenes kostnader likevel holder seg oppe. Den lave pris- og kostnadsveksten hos Norges handelspartnere bidrar til en sterkere realkurs på norske kroner. Det er utsikter til at inflasjonen i Norge vil gå ytterligere noe ned i løpet av høsten 2009.

Den dype lavkonjunkturen ute påvirker norsk økonomi. Produksjonen har falt. Bankene har strammet inn på kredittvilkårene overfor bedriftene. Investeringene i næringslivet og i boliger faller. Det er likevel tegn til bedring i deler av norsk økonomi. Husholdningens konsum ser ut til å øke om lag som ventet. Boligprisene og aksjekursene stiger. Statens utgifter vokser sterkt. Sysselsettingen har holdt seg oppe, og arbeidsledigheten har vært lavere enn ventet.

Krisen i verdensøkonomien er ikke over. Selv om situasjonen i finansmarkedene nå ser ut til å stabilisere seg, har vi erfaring for at nye forstyrrelser raskt kan gi tilbakeslag. Det er fortsatt nedgang i mange land. Særlig i Europa er det foreløpig få tegn til snarlig oppgang. I Norge er det tegn til ny vekst. Det er likevel for tidlig å fastslå at konjunkturene har snudd. Samlet gir utviklingen ikke nå grunnlag for å endre renten.

Norges Banks hovedstyre vedtok i juni at styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - 1¾ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 28. oktober 2009 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Rentepåslagene har gått betydelig ned. Ny informasjon kan samtidig tyde på at produksjonen og sysselsettingen kan avta noe mindre enn vi har ventet. Foreløpig er disse tendensene usikre og nye tall kan endre bildet, men skulle utviklingen fortsette, kan det bli aktuelt å øke renten tidligere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.

Vedtak

Styringsrenten holdes uendret på 1,25 prosent.

Fotnoter

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 11. august var 1 XDR = 9,67 NOK