Figurer til hovedstyrets rentemøte (pdf, 132 kB)

Den økonomiske utviklingen har vært om lag som anslått siden den pengepolitiske rapporten ble lagt fram i mars. Oppgangs- og høykonjunkturen fortsetter. Konsumprisveksten har vært noe høyere enn ventet, men økningen er særlig drevet av priser som svinger mye fra måned til måned. Kostnadsveksten ser som ventet ut til å tilta.

Renten har vært satt opp med 2¼ prosentpoeng til 4 prosent siden sommeren 2005. Konsumprisveksten er lavere enn inflasjonsmålet, men det er utsikter til at inflasjonen etter hvert vil stige. Den økonomiske utviklingen er sterk, men ny informasjon siden forrige rentemøte gir samlet sett ikke grunnlag for å avvike fra strategien som ble lagt fram i mars. Strategien i Pengepolitisk rapport 1/07 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 4 - 5 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 27. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Renten vil økes gradvis, slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å øke renten ved dette møtet, men har kommet til at det er riktig å holde styringsrenten uendret.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Den underliggende prisveksten var lenge nokså stabil og har vært anslått til mellom 1 og 1½ prosent. Ulike indikatorer for underliggende inflasjon lå i mars i øvre del av dette intervallet. En overvekt av virksomhetene i vårt regionale nettverk forventer nå sterkere prisvekst de neste tolv månedene enn i de foregående. I Pengepolitisk rapport 1/07 ble det anslått at prisveksten målt ved KPI ville falle markert i vår og holde seg lav fram mot høsten. Den lave konsumprisveksten er hovedsakelig et resultat av at elektrisitetsprisene har avtatt fra høye nivåer i 2006. Etter hvert som virkningen av lavere strømpriser avtar og kostnadsveksten tiltar, vil prisveksten trolig ta seg opp. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer er prisveksten anslått å stige gradvis gjennom året.

I rapporten ble det pekt på at sterkere vridninger i importmønsteret, svakere vekst ute, sterkere konkurranse innenlands, vedvarende høyere produktivitetsvekst eller en sterkere kronekurs kan bidra til at inflasjonen blir lavere enn anslått. På den andre siden har kapasitetsutnyttingen, produksjonen og sysselsettingen tiltatt markert det siste året, og det kan derfor ikke utelukkes at pris- og kostnadsveksten vil tilta raskere enn lagt til grunn.

Siden rapporten ble lagt fram viser ny informasjon noe sterkere økonomisk vekst i Europa og Kina, men litt svakere vekst i USA. Flere bedrifter i vårt regionale nettverk rapporterer om høyere priser på varer fra Asia. Så lenge kronen ikke blir vesentlig sterkere enn antatt i rapporten, tyder prisutviklingen hjemme og ute på at risikoen for et nytt og vedvarende fall i konsumprisene på importerte varer er blitt mindre. Samtidig er de første resultatene fra årets lønnsoppgjør forenlige med anslagene i mars. 

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 15. mars legger hovedstyret vekt på følgende:

• Veksten ute holder seg høy. I USA har usikkerheten om tilstanden i økonomien og spesielt boligmarkedet økt. Samtidig er det tegn til at den økonomiske veksten i Euroområdet og Kina er sterkere enn tidligere ventet.
• Situasjonen i de finansielle markedene internasjonalt har stabilisert seg etter uroen i slutten av februar og begynnelsen av mars. Aksjekursene har steget og kursfallet er blitt reversert.
• Oljeprisen har steget noe. Terminprisen med forfall ved utgangen av 2008 er nå 71 dollar, mot 66 dollar ved forrige rentemøte. 
• Den europeiske sentralbanken og sentralbankene i USA, Japan, Storbritannia og Sverige har avholdt rentemøter og holdt sine styringsrenter uendret.
• Det ventes økte styringsrenter i flere andre land fram til høsten 2007. Både kortsiktige og langsiktige renteforventninger har økt hos våre handelspartnere. I USA venter markedsaktørene at renten settes ned i annet halvår. I Norge har de forventede rentene steget, særlig på ett års sikt.
• Den importveide kursen på norske kroner har styrket seg med 0,5 prosent.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var i mars 1,1 prosent, en økning på 0,3 prosentenheter fra måneden før. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer var konsumprisveksten (KPI-JAE) 1,5 prosent. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i KPI var 1,4 prosent, det samme som veksten i en vektet median.
• Det er inngått lønnsavtaler mellom NHO og LO/YS med et generelt tillegg på 2,50 kroner per time samt et lavtlønnstillegg på 1 krone per time. HSH og LO/YS har inngått lønnsavtaler som innebærer at det for de fleste overenskomster blir gitt et generelt tillegg på mellom 2,50 og 3,50 kroner per time.
• Fra februar til mars falt den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster med 0,1 prosentenheter til 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Slik den blir målt i SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU), kom den sesongjusterte arbeidsledigheten ned i 2,7 prosent av arbeidsstyrken i perioden fra desember 2006 til februar 2007. I løpet av den samme perioden økte antall sysselsatte med 18 000 personer.
• Industriproduksjonen økte sesongjustert med 1,3 prosent i de siste tre månedene fram til februar sammenlignet med foregående tremåneders-periode. Veksten i gjeld og pengemengde er fortsatt svært høy for foretakene.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk viser fortsatt god vekst i etterspørsel og produksjon. Tjenesteyting mot næringslivet har sterkest vekst, men det er også markert vekst i industri og bygg og anlegg. Markedsutsiktene for det neste halve året er positive, selv om bedriftene samlet venter at veksten skal avta noe. Mangel på ledig kapasitet er en viktig årsak til forventningene om lavere vekst. Forventet lønnsvekst er markert høyere enn i begynnelsen av 2006. Det er særlig i varehandel og bygg og anlegg at forventningene har økt sammenliknet med fjoråret. Virksomhetene rapporterer om høy prisvekst på mange innsatsvarer og tjenester i næringslivet, og venter tiltakende vekst i utsalgsprisene.
• Husholdningenes varekonsum vokser sterkt. Varekonsum-indeksen var ujustert 7,2 prosent høyere i februar i år enn i februar i fjor, blant annet på bakgrunn av stort bilsalg. Eiendomsmeglerbransjens statistikk viser at boligprisene i mars var 17,5 prosent høyere enn i mars 2006, ned fra 18,6 prosent i februar. Boligprisstatistikken fra OBOS viser en økning i tolvmånedersveksten fra februar til mars. Ifølge byggeareal-statistikken ble det i årets første to måneder igangsatt 21,4 prosent flere boliger enn i samme periode i fjor. Gjeldsopptaket i husholdningene er fortsatt høyt.