Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis - i små og ikke hyppige skritt - mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 1/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¼ - 3¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 29. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. I tråd med strategien har det vært utsikter til en renteøkning på rentemøtet i mai eller juni.

Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Sysselsettingen vokser raskere og arbeidsledigheten har falt mer enn anslagene i forrige inflasjonsrapport tilsier. Vi ser nå tegn til kapasitetsskranker i flere virksomheter. Lønnsoppgjørene så langt kan tyde på at lønnsveksten som ventet blir noe sterkere i år enn i 2005. Veksten i kreditt og boligpriser er høy. Det er utsikter til at rentene settes videre opp hos våre handelspartnere.

Den underliggende konsumprisveksten er fortsatt lav, og kronekursen har styrket seg de siste månedene. Utsiktene for inflasjonen påvirkes samtidig av prisoppgangen på en rekke råvarer. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake mot målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til høyere pris- og kostnadsvekst, men det kan ta tid. Renten vil derfor bli satt slik at pengepolitikken gradvis blir mindre ekspansiv. Avveiingen taler samlet sett for at renten økes ved dette møtet.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 1/06 var basert på at renten gradvis bringes tilbake mot et mer normalt nivå. I rapporten var det utsikter til at inflasjonen etter hvert ville ta seg opp og være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ble anslått å øke de neste to årene. En videre renteøkning vil etter hvert stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting, slik at kapasitetsutnyttingen i økonomien vil avta. Det vil dempe oppgangen i inflasjonen.

Sysselsettingen har i det siste steget mer enn anslått, og ledigheten fortsetter å falle. Samtidig øker sykefraværet på ny. Tilgangen av arbeidskraft fra andre land veier trolig ikke lenger opp for økningen i sykefravær og antall trygdede. Øvrig informasjon bekrefter at det er høy aktivitet i norsk økonomi. Lønnsomheten i bedriftene er god, og ordretilgangen er sterk i industrien og i bygge- og anleggssektoren. Kredittveksten tiltar raskt for bedriftene og holder seg svært høy for husholdningene. Boligprisveksten er fortsatt høy. Aksjekursene har riktignok falt den siste tiden, men det må ses i lys av at det har vært en kraftig vekst i aksjemarkedene de siste årene. Det er så langt ikke utsikter til at uroen i finansmarkedene vil få vesentlige negative virkninger for den økonomiske veksten hjemme og ute.

Den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE holder seg lav. Samtidig har kronen styrket seg merkbart. Ulike mål for underliggende inflasjon gir forskjellig prisvekst. Tolvmånedersveksten i disse målene varierte mellom 1 og 1¾ prosent i april. Mens de innenlandske prisene har vært noe lavere enn ventet, har prisene på importerte konsumvarer vært litt høyere enn ventet.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret og økt konkurranse innenlands vil kunne bidra til at prisveksten blir lavere enn ventet. Det ble også pekt på risikoen for at en lang periode med lav realrente kunne medføre at veksten i produksjon og sysselsetting tiltar og at pris- og kostnadsveksten blir høyere enn anslått. Det er ikke vesentlige endringer i vurderingene av usikkerheten fremover.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 26. april legger hovedstyret vekt på følgende:

• Den globale veksten er sterk. BNP-veksten i USA tok seg godt opp igjen i første kvartal, og det var sterk vekst i privat konsum. I Japan er veksten fortsatt høy. I euroområdet har veksten tatt seg opp, og det er nå tegn til bedring i Tyskland. I svensk økonomi er det en bredt basert oppgang. Veksten holdt seg oppe i Storbritannia i første kvartal.
• Utviklingen i energi- og råvareprisene har bidratt til høyere konsumprisvekst hos flere av våre handelspartnere. Kjerneinflasjonen er fortsatt moderat, men har tatt seg noe opp i flere land i det siste. Aksjemarkedene har vært preget av uro siden midten av mai.
• Både de kortsiktige og de langsiktige rentene har variert en god del den senere tiden. Etter en lengre periode med stigende renteforventninger hos våre handelspartnere har de nå falt noe tilbake igjen. Renteforventningene er fortsatt høyere enn da inflasjonsrapporten ble lagt fram i midten av mars, og i USA og Storbritannia også høyere enn de var i slutten av april. Siden forrige rentemøte er styringsrenten satt opp med 0,25 prosentenheter i USA, Canada, Hong Kong og Australia og med 0,27 prosentenheter i Kina. Langsiktige internasjonale renter har falt den siste tiden, og er i euroområdet og i Sverige lavere enn ved forrige rentemøte.
• Prisen på nordsjøoljen Brent ligger nå rundt 69 dollar per fat, om lag 5 dollar lavere enn ved forrige rentemøte. Nedgangen har blant annet sammenheng med at Det internasjonale energibyrået (IEA) har nedjustert sine prognoser for den globale etterspørselsveksten etter olje i 2006 og at de amerikanske bensinlagrene har økt. Terminprisene har falt noe, men ligger fortsatt over 70 dollar per fat fram til utgangen av 2008. Også andre råvarepriser har falt noe siden forrige rentemøte, men nivåene er fortsatt svært høye.
• Den importveide kronekursen (I-44) er rundt én prosent sterkere enn ved forrige rentemøte og har hittil i andre kvartal vært om lag 3 prosent sterkere enn det som lå til grunn for analysene i Inflasjonsrapport 1/06.
• Tolvmånedersveksten i KPI-JAE korrigert for rentens direkte virkning på husleiene og effektene av lavere maksimalpris i barnehager kan anslås til 1,1 prosent i april. Den samlede konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 prosent fra april i fjor.
• Arbeidsmarkedet strammes til. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå var det sterk vekst i antall sysselsatte personer de fire første månedene i år. Den registrerte arbeidsledigheten fortsetter å falle. Sykefraværet øker. Lønnsoppgjørene så langt kan tyde på at lønnsveksten som ventet blir noe sterkere i år enn i 2005.
• Husholdningenes sesongjusterte varekonsum i mars og april har samlet sett steget siden februar. Gjeldsveksten til husholdningene (K2) avtok noe i april, men er fortsatt høy. Boligprisene stiger kraftig og nådde i april en tolvmånedersvekst på 12,9 prosent. Igangsettingen av nye boliger tok seg opp igjen i mars.
• Hovedindeksen på Oslo Børs har falt med 9 prosent siden forrige rentemøte. Nedgangen har vært størst innen råvarerelatert industri. Hovedindeksen er likevel 14 prosent høyere enn ved årsskiftet. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at en økende andel industriledere melder om kapasitetsskranker og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er stor ordretilgang på nye prosjekter både i industrien og i bygge- og anleggssektoren. Veksten i samlet bruttogjeld til foretakene i Fastlands-Norge økte videre i februar, og det er sterk vekst i foretakenes likviditet.
• I Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2006 anslås det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge å øke med 0,5 prosentpoeng fra 2005 til 2006. Den nominelle underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter er anslått til 5,3 prosent, som er 0,8 prosentenheter høyere enn i det vedtatte budsjettet fra sist høst. Veksten i kommunenes inntekter anslås til 6,1 prosent, oppjustert fra 5,6 prosent.
• Aktørene i finansmarkedene venter en gradvis økning i Norges Banks styringsrente fremover. Forventet pengemarkedsrente i Norge har steget noe både på kort og lang sikt siden forrige rentemøte. De kortsiktige renteforventningene i finansmarkedet er litt høyere enn renteprognosen i Inflasjonsrapport 1/06.

 Figurer 31. mai 2006 (830 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 31. mai 2006 (140 kB)