Veksten i produksjonen er sterk og kan isolert sett tale for en raskere økning i renten fremover. Det ville redusere risikoen for flaskehalser i økonomien med tiltakende kostnadsvekst og fortsatt oppbygging av gjeld. På den annen side vil en forsering av renteoppgangen øke risikoen for sterkere kronekurs som kunne motvirke at inflasjonen tar seg opp mot målet på 2,5 prosent.

Rentesettingen har siden i vår vært innrettet mot at renten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - skal settes opp mot et mer normalt nivå. Basert på analysene i inflasjonsrapporten synes denne strategien fortsatt å gi en rimelig avveiing mellom de hensyn Norges Bank skal ivareta i pengepolitikken.

Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 3/05 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2 - 3 prosent til neste inflasjonsrapport legges fram 16. mars 2006, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Anslagene i Inflasjonsrapport 3/05 er basert på en utvikling i renten som etter hovedstyrets vurdering gir en rimelig avveiing av de hensyn pengepolitikken skal ivareta. Utviklingen innebærer at renten øker gradvis - i små og ikke hyppige skritt - opp mot et mer normalt nivå. I analysene legges det til grunn at pengemarkedsrenten blant våre handelspartnere også øker gradvis de neste tre årene. Utviklingen i kronekursen er vanskelig å anslå. Forløpet for renten hjemme og ute kan være forenlig med at kronekursen vil holde seg om lag uendret.

Med en slik utvikling i renten anslås inflasjonen målt ved KPI-JAE å kunne øke gradvis fra knappe 1½ prosent i dag til opp mot 2 prosent i begynnelsen av 2007. Det er utsikter til at inflasjonen vil øke videre og nå målet på 2½ prosent i 2008. Fortsatt lav rente vil bidra til at produksjonen også neste år trolig vil øke mer enn den langsiktige veksttakten i norsk økonomi. Produksjonsgapet, som er et mål på kapasitetsutnyttingen i økonomien, anslås å bli positivt i år og øke videre i 2006. En gradvis økning av renten mot et mer normalt nivå vil trolig etter hvert gi lavere vekst i etterspørselen etter varer og tjenester. Kapasitetsutnyttingen i økonomien kan etter hvert komme noe ned fra et høyt nivå og stabiliseres. Det vil bremse oppgangen i inflasjonen, slik at prisveksten vil stabilisere seg nær målet.

Hovedstyret vil særlig trekke fram følgende usikkerhetsforhold:

• Sterkere handelsvridninger og økt konkurranse i arbeidsmarkedet kan gi lavere pris- og lønnsvekst og mindre press i økonomien. Det ville i så fall isolert sett tilsi mindre hyppige renteendringer.
• Vi har liten erfaring med så lave renter over lang tid. Det er risiko for at en rente som holdes lav i en lengre periode, i seg selv kan føre til forventninger om vedvarende lav rente. Det kan medføre at veksten i produksjon og inflasjon tiltar og blir høyere enn anslått og ville isolert sett tale for en raskere renteoppgang.
• Utviklingen i internasjonal økonomi er usikker. Våre anslag bygger blant annet på at utsiktene for vekst i andre land er gode, og at oljeprisen holder seg høy. Andre forløp for veksten ute og for oljeprisen vil kunne gi en annen utvikling i norsk økonomi enn anslått.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte legger hovedstyret særlig vekt på følgende:

• Veksten i produksjonen holder seg godt oppe i USA og ser ut til å øke noe i Sverige. I euroområdet er det fremdeles få tegn til at innenlandsk etterspørsel tar seg opp. Ulike tillitsindikatorer tyder likevel på økende optimisme i bedriftene, blant annet i Tyskland. Aktiviteten ser ut til å avta mer enn ventet i Storbritannia. Veksten i de fleste nyindustrialiserte landene i Asia er fortsatt sterk. I Japan ser det ut til at utviklingen var svak i tredje kvartal, men det er forventninger om at privat etterspørsel vil tilta fremover.
• Det er klare tegn til at konsumprisene øker raskere i USA, Storbritannia og til en viss grad i euroområdet. Foreløpig har de høye energiprisene i liten grad forplantet seg til andre konsumpriser.
• Sentralbankene i USA, Canada og New Zealand har alle økt renten med 0,25 prosentenhet etter vårt forrige rentemøte. Markedsaktørenes renteforventninger har gått opp i en rekke land. Det ventes renteoppgang i løpet av de neste tre månedene i USA, Canada, euroområdet, Sveits og New Zealand. De langsiktige rentene internasjonalt har økt. Aksjekursene har holdt seg godt oppe i Europa og i USA, men falt i Japan.
• Både spotprisen på olje og prisene for levering om 6 - 7 år har falt noe, men er fortsatt på et høyt nivå.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene, justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE), var 1,3 prosent i september. Korrigert for at renten direkte har medvirket til å trekke ned husleiene, var veksten 1,5 prosent. Justert for avgifter alene steg konsumprisene (KPI-JA) med 1,7 prosent. Den samlede konsumprisindeksen (KPI) steg med 2 prosent.
• Målt ved den importveide kursen (I-44) er kronen om lag på samme nivå som ved siste rentemøte.
• Markedsaktørenes renteforventninger har økt noe siden forrige rentemøte. Rentene i Norge ventes å være høyere enn for et gjennomsnitt av våre handelspartnere fra begynnelsen av 2006, men rentedifferansen ventes ikke å bli særlig stor. De langsiktige norske rentene har økt.
• Hovedindeksen på Oslo Børs har falt markert siden begynnelsen av oktober. Nedgangen har vært størst for aksjer innen energisektoren.
• Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå viser at veksten i sysselsettingen har tatt seg opp de siste månedene. Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk meldte i august og september om sysselsettingsvekst i næringslivet. En større andel av kontaktene i vårt regionale nettverk vurderer å øke bemanningen, og færre vurderer å redusere den. Arbeidsledigheten, slik den registreres av Aetat, fortsetter å gå ned.
• Industriproduksjonen og igangsettingen av næringsbygg øker fortsatt. Konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå i tredje kvartal indikerer at veksten i produksjon og kapasitetsutnytting i industrien vil fortsette i fjerde kvartal. Samlet gjeld i foretakene i Fastlands-Norge har tatt seg opp. Likviditeten i form av bankinnskudd i disse foretakene var i september 18,4 prosent høyere enn et år tidligere.
• Husholdningenes forbruk av varer falt i september. Samtidig tiltar gjeldsveksten. Som andel av disponibel inntekt gikk husholdningenes nettofordringer litt opp i annet kvartal. Boligprisveksten har de siste månedene stabilisert seg på et høyt nivå. Igangsettingen av boliger ser ut til å avta.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder på fortsatt vekst i etterspørsel og produksjon for alle næringer. Med unntak for bygg- og anleggssektoren hvor aktiviteten allerede er høy, ventes minst like sterk vekst det neste halve året. Det er tegn til knapphet på visse typer arbeidskraft i bygg- og anlegg, i industrien og i enkelte tjenesteytende næringer.
• I Regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 2006 anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 til 66 milliarder kroner, som er 2½ milliarder kroner mer enn i inneværende år. Den underliggende nominelle utgiftsveksten er anslått til 3,7 prosent. Kommunenes nominelle inntekter anslås å øke 3½ prosent i 2006. Regjeringen Stoltenberg har varslet sterkere vekst i offentlige utgifter finansiert ved høyere skatter og avgifter enn foreslått av den forrige regjeringen.

 Figurer 2. november 2005 (672 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 2. november 2005 (161 kB)