Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2,5 prosent og forankre inflasjonsforventningene taler for en fortsatt lav rente. Kronekursen har styrket seg siden forrige rentemøte.

På den annen side er det forventninger om at den høye veksten i produksjonen vedvarer. Hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjonen kan isolert sett trekke i retning av høyere rente. Inflasjonen tar seg gradvis opp. Høy kapasitetsutnytting kan skape fortsatt sterk vekst i eiendomspriser og husholdningenes låneopptak. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel og produksjon på noe lengre sikt.

Hovedstyrets vurdering i Inflasjonsrapport 2/05 var at renten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - kan bringes opp mot et mer normalt nivå dersom den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått i rapporten. Det ble vurdert å gi en rimelig avveiing mellom hensynet til å stabilisere inflasjonen på målet og hensynet til å stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting. Hovedstyret vurderte det slik at foliorenten bør ligge i intervallet 1¾ - 2¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 2. november.

Utviklingen i produksjon, etterspørsel og underliggende inflasjon har vært i samsvar med hva vi så for oss i siste inflasjonsrapport. Den pengepolitiske strategien og avveiingene tilsier at renten gradvis skal økes fremover. En mulighet var å øke renten allerede ved dette møtet, men vi fant det riktig å holde renten uendret.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 2/05 viste at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ventes å øke i år og neste år og komme over sitt normale nivå. Det er utsikter til at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp og ligge nær 2½ prosent på tre års sikt. Siden forrige inflasjonsrapport har prisene på norskproduserte konsumvarer steget litt mindre enn ventet. Samtidig har oljeprisen vært noe høyere enn lagt til grunn. Energiprisene bidrar til å trekke konsumprisveksten opp. Ny informasjon siden forrige inflasjonsrapport gir ikke grunnlag for å endre vurderingene av den realøkonomiske utviklingen.

Veksten hos handelspartnerne synes samlet å være om lag som ventet i siste inflasjonsrapport. Den høye oljeprisen kan gi noe høyere prisvekst ute enn hva vi tidligere har anslått.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på risikoen for at en lang periode med lav rente etter hvert kan gi sterkere press i økonomien enn i referansebanen. Det ble også pekt på en viss sannsynlighet for at inflasjonen fortsatt kan holdes nede gjennom prisdempende effekter av økt konkurranse og økt import fra lavkostland i Asia og i Sentral- og Øst-Europa. Høy aktivitet i disse landene har bidratt til økt etterspørsel etter råvarer. Dette har gitt høye energipriser. Konsumprisveksten justert for avgifter og rentens direkte effekt på husleiene var 1,7 prosent i august. Så langt har den importerte prisstigningen svingt en del, men verken disse tallene eller øvrig informasjon gir grunnlag for å endre vurderingene av usikkerhetsfaktorene.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon ellers siden forrige rentemøte 11. august legger hovedstyret særlig vekt på:

• Mens de løpende indikatorene for amerikansk økonomi som kom i juni-juli ga et overveiende positivt inntrykk, har bildet i det siste vært mer blandet. Detaljomsetningen har økt, men industriproduksjonen viser en svak utvikling. Isolert sett er de fysiske ødeleggelsene i forbindelse med orkanen Katrina trolig ikke så store at det vil sette langvarige spor i amerikansk økonomi. Noe produksjonskapasitet er satt ut av drift for en periode, men nokså raskt vil gjenoppbygging gi økt etterspørsel. Industriproduksjonen har utviklet seg svakt også i euroområdet. I Storbritannia har veksten i BNP avtatt. I Japan viste BNP-tall for andre kvartal positive bidrag fra både privat konsum og private investeringer. I Sverige viser indikatorer for både foretaks- og husholdningssektoren en mer positiv utvikling.
• Den amerikanske sentralbanken økte renten med 0,25 prosentenhet 20. september. Markedsaktørene venter fortsatt renteoppgang i USA. I Storbritannia regner markedsaktørene det som sannsynlig at renten settes ned i begynnelsen av 2006. Første renteheving i Sverige ventes i løpet av våren 2006. Renteforventningene i euroområdet har falt, og det ventes nå at styringsrenten holdes uendret en lengre periode.
• Oljeprisen har holdt seg høy og tidvis vært over 65 dollar per fat. Utviklingen i oljeprisen og prisen på bensin har vært påvirket av orkanen Katrina og faren for flere orkaner.
• Konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) falt med 0,1 prosent fra juli til august. Tolvmånedersveksten var 1,3 prosent i august, opp fra 1,1 prosent i juni og juli. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene kan tolvmånedersveksten i KPI-JAE anslås til 1,5 prosent i august. KPI steg 1,9 prosent i samme periode. Dette var høyere enn ventet.
• Målt ved den importveide kronekursen har kronen styrket seg noe siden forrige rentemøte. Aktørene i finansmarkedene venter en gradvis økning i Norges Banks styringsrente fremover. Terminrentene er tilnærmet uendret siden forrige inflasjonsrapport.
• Tall fra Aetat viser at den sesongjusterte arbeidsledigheten var på 3,4 prosent i august, en nedgang på 0,1 prosentenhet fra foregående måned. Utviklingen i den registrerte ledigheten er i tråd med anslagene i siste inflasjonsrapport. Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå tegner et noe svakere bilde av ledigheten. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskapstall steg sysselsettingen med 0,5 prosent fra første halvår i fjor til samme periode i år. Målt ved Arbeidskraftundersøkelsen vokste sysselsettingen markert i juni og var 12 000 personer høyere enn i mai. Det var om lag på nivå med anslaget fra Inflasjonsrapport 2/05.
• Husholdningenes varekonsum steg noe fra juni til juli. Nasjonalregnskapstall for andre kvartal viste sterk økning i privat konsum. TNS Gallups forventningsindikator for norske husholdninger tok seg opp fra mai til august. Husholdningene ser optimistisk på både egen og landets økonomi, og forventningene til økonomien neste år er blitt mer positive.
• Veksten i husholdningenes kreditt har tatt seg opp. Boligprisveksten har avtatt noe, men er fortsatt høy. Igangsettingen av nye boliger tok seg opp i juli.
• Foreløpige nasjonalregnskapstall viste at BNP i Fastlands-Norge økte med 0,9 prosent fra første til andre kvartal. Det var i hovedsak bygg og anlegg, finansiell tjenesteyting og varehandel som bidro til veksten. Utviklingen var i tråd med anslagene i Inflasjonsrapport 2/05.
• Industriproduksjonen økte fra mai til juli. Veksten var sterk for alle varegrupper. Investeringstellingen for olje- og gassutvinning viser at anslagene for 2006 er oppjustert siden forrige kvartal, mens anslagene for 2005 er justert noe ned. TNS Gallups forventningsundersøkelse i tredje kvartal viser at bedriftslederne fortsatt oppfatter lønnsomheten i egen bedrift som meget god. Veksttakten i samlet gjeld for foretakene i Fastlands-Norge har tatt seg noe opp. Tolvmånedersveksten i likviditeten i foretakene i form av bankinnskudd steg i juli.

Figurer 21. september 2005  (PPT, 1562 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 21. september 2005  (PDF, 115 kB)