Utviklingen i produksjon, etterspørsel og underliggende inflasjon har i hovedsak vært i samsvar med det bildet som ble tegnet i Norges Banks inflasjonsrapport i juni. Det er forventninger om fortsatt høy vekst i norsk økonomi. Samtidig er det utsikter til at inflasjonen vil holde seg lav en stund fremover.

Avveiing

Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2,5 prosent og forankre inflasjonsforventningene taler for en fortsatt lav rente. Kronekursen styrket seg noe etter renteøkningen i juni.

På den annen side er veksten i produksjonen høy. Hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjonen kan isolert sett trekke i retning av høyere rente. Høy kapasitetsutnytting kan skape fortsatt sterk vekst i eiendomspriser og husholdningenes låneopptak. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel og produksjon på noe lenger sikt.

Hovedstyrets vurdering i Inflasjonsrapport 2/05 var at renten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - kan bringes opp mot et mer normalt nivå dersom den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått i rapporten. En slik utvikling ble vurdert å gi en rimelig avveiing mellom hensynet til å stabilisere inflasjonen på målet og hensynet til å stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting. Hovedstyret vurderte det slik at foliorenten bør ligge i intervallet 1¾ - 2¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 2. november. Ny informasjon siden forrige rentemøte gir ikke grunnlag for å avvike fra den renteutviklingen vi så for oss i siste inflasjonsrapport.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 2/05 viste at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ventes å øke i år og neste år og komme over sitt normale nivå. Det er utsikter til at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp og ligge nær 2½ prosent på tre års sikt. En pengepolitikk som blir gradvis mindre ekspansiv, vil etter hvert stabilisere økonomien slik at oppgangen i inflasjonen bremses, og prisveksten ikke skyter over målet. Ny informasjon siden forrige inflasjonsrapport gir ikke grunnlag for å endre vurderingene av den realøkonomiske utviklingen. Utsiktene for inflasjonen har heller ikke endret seg vesentlig.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på risikoen for at en lang periode med lav rente etter hvert kan gi sterkere press i økonomien enn i referansebanen. Det ble også pekt på en viss sannsynlighet for at inflasjonen fortsatt kan holdes nede gjennom prisdempende effekter av økt import fra lavkostland i Asia og i Sentral- og Øst-Europa. Økt arbeidsinnvandring og økt konkurranse i arbeidsmarkedet kan dempe veksten i lønningene. Det er så langt ikke grunnlag for å endre vurderingene av disse usikkerhetsfaktorene.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon ellers siden forrige rentemøte 30. juni legger hovedstyret særlig vekt på:

• Veksten i USA synes å ha vært god også i andre kvartal. I euroområdet er industrien noe mer optimistisk mens konsumentenes tillit har falt. I Japan ser aktiviteten ut til å ha økt noe i andre kvartal etter sterk vekst i første kvartal. Veksten i Storbritannia ser ut til være litt svakere enn tidligere ventet. I Sverige tok veksten seg opp i andre kvartal etter en svak utvikling i første kvartal. Veksten hos handelspartnerne synes samlet å være om lag som ventet i siste inflasjonsrapport. Konsumprisene ute utvikler seg også om lag som ventet.
• Kina gikk 21. juli vekk fra sitt fastkursregime mot amerikanske dollar og over til styrt flyt av kinesiske renminbi mot en kurv av valutaer. Verdien av renminbi ble samtidig skrevet opp med vel 2 prosent. De langsiktige rentene ute har økt blant annet som følge av at Kina oppga å holde sin valuta fast mot amerikanske dollar.
• Siden forrige rentemøte er styringsrenten satt opp med 0,5 prosentenheter i USA. Markedsaktørene venter at den amerikanske sentralbanken skal fortsette å øke renten. Sentralbanken i Storbritannia har senket renten med 0,25 prosentenheter. Renteforventningene i Sverige og euroområdet har tatt seg opp. Det ventes nå at renten blir holdt uendret fremover.
• Oljeprisen holder seg høy og er nå over 60 dollar per fat. Prisen for olje for levering om 6-7 år har også steget siden inflasjonsrapporten ble publisert i juni og ligger nå over 60 dollar per fat. Den høye oljeprisen bidrar til økte inntekter til oljeselskapene og til staten, men økningen blir i noen grad motvirket av en viss svikt i oljeproduksjonen på norsk sokkel.
• Konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) falt med 0,3 prosent fra juni til juli. Prisene på importerte konsumvarer falt mer enn ventet i juli. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 1,1 prosent i juli, uendret fra juni. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene kan tolvmånedersveksten i KPI-JAE anslås til 1,3 prosent i juli. Så langt gir ikke pristallene grunnlag for å endre vurderingene av utviklingen i prisstigningen fremover.
• Målt ved den importveide kronekursen har kronen styrket seg med knapt 1 prosent siden forrige rentemøte.
• Aktørene i finansmarkedene venter en gradvis økning i Norges Banks styringsrente fremover. Renteforventningene er om lag uendret fra forrige rentemøte.
• Tall fra Aetat viser at den sesongjusterte arbeidsledigheten var på 3,5 prosent i juli. Raten har vært uendret siden april. Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå tegner et noe svakere bilde. Statistisk sentralbyrå peker på at dette til en viss grad kan skyldes ulikheter av definisjonsmessig natur, svakheter ved sesongkorrigeringen, samt at det er utvalgsusikkerhet knyttet til AKU-tallene.
• Husholdningenes etterspørsel ser ut til å holde seg oppe slik det ble anslått i siste inflasjonsrapport. Varekonsumet tok seg opp fra mai til juni.
• Veksten i husholdningenes kreditt har tiltatt. Boligprisene har fortsatt å stige. Igangsettingen av boliger er høy.
• I følge SSBs konjunkturbarometer vurderer industrilederne fortsatt utsiktene for industrien som gode, og stadig flere vurderer å oppjustere vedtatte investeringsplaner. Det er god lønnsomhet i mange bedrifter, og aksjekursene på Oslo Børs har fortsatt å stige. Veksttakten i samlet gjeld for foretakene i Fastlands-Norge har blitt noe dempet. Likviditeten i foretakene i form av bankinnskudd har økt med 11,7 prosent de siste tolv måneder fram til utgangen av juni.

Figurer 11. august 2005 (PPT, 609 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 11. august 2005 (PDF, 113 kB)