Målet for pengepolitikken

Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) i vurderingen av underliggende inflasjon.

Normalt vil Norges Bank sette renten med sikte på at inflasjonen skal være 2½ prosent to år fram i tid. Norges Bank har lagt til grunn at inflasjonsstyringen skal være fleksibel slik at variasjon i både produksjon og inflasjon tillegges vekt.

Tidligere vurderinger
Norges Banks hovedstyre besluttet 11. mars 2004 å sette ned bankenes innskuddsrente i Norges Bank, foliorenten, med 0,25 prosentenhet til 1,75 prosent. Samtidig ble det uttrykt at "med en foliorente nå på 1,75 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere".

I den siste inflasjonsrapporten¹ anslo Norges Bank at veksten i BNP for Fastlands-Norge vil ta seg markert opp i år og holde seg forholdsvis høy i 2005 og 2006. Produksjonsnivået blir litt høyere enn det som ville fulgt av en mer trendmessig utvikling i produksjonen. Det vil si at produksjonsgapet, slik Norges Bank beregner det, blir så vidt positivt i 2005 og 2006 etter å ha vært litt negativt i år. Inflasjonen målt ved KPI-JAE anslås i Inflasjonsrapport 1/04 å bli liggende noe under inflasjonsmålet neste år. På to års sikt er det utsikter til at inflasjonen kommer opp til inflasjonsmålet på 2½ prosent. Analysene er basert på at foliorenten utvikler seg i tråd med fremtidsrentene i markedet slik de var i begynnelsen av mars, og at kronen fulgte forventningene slik de kom til uttrykk i terminmarkedet for valuta. Det innebar at renten ble satt til 1½ prosent innen sommeren og deretter økt gradvis.

Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte har hovedstyret lagt særlig vekt på følgende:

• Den underliggende prisveksten er lav. Vekstraten siste tre måneder var 0,5 prosent², regnet som årlig rate. I mars var veksten siste tolv måneder i KPI-JAE 0,3 prosent. Prisstigningen var noe høyere enn ventet i inflasjonsrapporten, hovedsakelig som følge av utviklingen i importprisene og husleiene. Prisene på importerte konsumvarer er likevel 2,7 prosent lavere enn for et år siden.
• Kronekursen målt ved en bred indeks (I-44) er nå om lag 3½ prosent sterkere enn før rentemøtet i mars. Kronen styrket seg de første dagene etter siste rentemøte og etter at konsumprisindeksen for mars ble offentliggjort.
• Veksten i internasjonal økonomi er om lag som ventet i inflasjonsrapporten. Oppgangen i USA har fått feste også i arbeidsmarkedet. De økonomiske indikatorene for Kontinental-Europa gir blandede signaler. Veksten i konsumprisene i USA tiltok i mars. Det er svært lav inflasjon i de nordiske land. Aksjekursene i USA og Europa er om lag på samme nivå som i begynnelsen av mars, mens oppgangen fortsetter i Japan. Obligasjonsrentene har økt markert i flere land.
• Aktørene i markedene har justert opp sine renteforventninger for flere land. Det er nå ventet at styringsrenten i USA settes opp med ¼ prosentenhet på sensommeren. Prisingen i markedene tyder på at det anses å være en liten sannsynlighet for rentereduksjon i euroområdet før sommeren. I Sverige og Canada er renten satt ned med henholdsvis 0,50 prosentenhet og 0,25 prosentenhet til 2 prosent.
• Oljeprisen holder seg godt oppe i intervallet 30 - 35 dollar fatet. Prisene på andre viktige eksportvarer som aluminium og fisk holder seg også godt oppe.
• Markedsaktørene har justert opp sine forventninger til renteutviklingen i Norge. I finans- og valutamarkedene tyder prisingen i terminmarkedene på forventninger om uendret foliorente fram til høsten 2004 og deretter ventes den å øke gradvis. Det kortsiktige rentenivået, som nå er lavere enn hos våre handelspartnere, ventes å komme om lag på linje med renten ute sommeren 2005. Obligasjonsrentene i Norge har økt noe mer enn i andre land.
• Aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp, slik Norges Bank legger til grunn i inflasjonsrapporten. I følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå økte BNP for Fastlands-Norge med 0,8 prosent fra tredje til fjerde kvartal 2003. Varekonsumet falt noe tilbake i februar i år, men det kan svinge fra måned til måned. Nyregistreringen av biler øker. I følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå tok de private investeringene i Fastlands-Norge seg noe opp i fjerde kvartal 2003, særlig i tjenesteytende næringer, men også boliginvesteringene og industriinvesteringene økte. Igangsettingen av boliger har vært høy hittil i år. Igangsettingen av nye næringsbygg faller fortsatt.
• Aktiviteten i boligmarkedet er høy med sterk stigning i prisene i annenhåndsmarkedet. Veksten i samlet kreditt til husholdninger og næringslivet i fastlandsøkonomien, regnet som tolvmånedersrater, falt til 5,2 prosent i desember og holdt seg uendret i januar. Husholdningenes gjeld viser høy og stabil oppgang. Det er fortsatt lav eller negativ vekst i bedriftenes gjeld.
• Sysselsettingen har økt gradvis, og arbeidsledigheten er ganske stabil, i tråd med analysene i inflasjonsrapporten.
• Resultatene fra de områdene som er ferdigforhandlet i årets lønnsoppgjør gir ikke grunnlag for å endre vesentlig Norges Banks anslag for årslønnsveksten i år. Det gjenstår fortsatt forhandlinger for store grupper av lønnstakere.

Utsiktene fremover og risikofaktorer
Hovedstyret har vurdert utsiktene fremover og følgende viktige risikoforhold:

• Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer er usikker. Våre prognoser bygger på at nedgangen i prisene på disse varene målt i utenlandsk valuta gradvis vil dempes. Det er fortsatt risiko for at inflasjonen hos våre handelspartnere vil kunne holde seg lavere fremover enn vi har anslått.
• Anslagene i inflasjonsrapporten bygger på at importprisene vil ta seg opp gjennom 2004 som følge av at valutakursen svekket seg i 2003. Det kan ikke utelukkes at importprisene de nærmeste månedene tar seg raskere opp enn Norges Bank har lagt til grunn. På den annen side vil styrkingen av kursen de siste ukene, dersom den varer ved, dempe prisveksten på ett til to års sikt.
• Det kan oppstå knapphet på arbeidskraft raskere enn anslått. Da kan lønnsveksten vokse mer enn lagt til grunn i inflasjonsrapporten, som for eksempel ved at veksten i funksjonærlønningene igjen tiltar. Lav konkurranseevne i norsk industri kan trekke i motsatt retning.
• Rasjonaliseringene i næringslivet kan gjøre bedriftene i stand til å øke produksjonen betydelig uten sterk vekst i sysselsettingen. I så fall er det rom for noe sterkere vekst i økonomien enn tidligere uten at det oppstår press på realressursene.
• Pengepolitikken gir nå nokså sterke stimulanser til norsk økonomi. Vi har liten erfaring med så store og raske lettelser i pengepolitikken. Virkningen på den samlede etterspørselen etter varer og tjenester kan bli større enn vi har anslått.

Avveiing
Siktemålet i pengepolitikken er at prisstigningen skal opp. Med den lave prisstigningen vi har nå er det riktig å være særlig aktpågivende i forhold til utviklingen i konsumprisene. Men konsumprisene kan svinge tilfeldig fra måned til måned. Utover i året vil vi få bekreftet om konsumprisene tiltar som ventet. Når inflasjonen etter hvert tar seg opp fra et svært lavt nivå, vil det gi et grunnlag for at vi kan begynne å bevege oss mot et mer normalt kortsiktig rentenivå i Norge. Det vil kunne motvirke at den samlede kreditten vokser for sterkt og at vi får for sterkt press på innenlandske ressurser på mellomlang sikt. Renteutviklingen ute kan også få vesentlig betydning for utviklingen i kronen og dermed for de norske rentene.

Det er forhold som taler for ytterligere lettelser i pengepolitikken nå.

• Norges Bank ga etter rentemøtet 11. mars uttrykk for at en utvikling i samsvar med anslagene i Inflasjonsrapport 1/04 gir en rimelig avveiing mellom utsiktene for å nå inflasjonsmålet og en stabil utvikling i realøkonomien. Etterspørsel, produksjon og sysselsetting har så langt i hovedsak utviklet seg som anslått i inflasjonsrapporten. Prisstigningen i øyeblikket er noe høyere enn anslått, men det alene tilsier ikke økt prisvekst på ett til to års sikt. Derimot har valutakursen styrket seg siden forrige rentemøte. Vi har erfart at kronekursen tidvis blir sterkt påvirket av utviklingen i forskjellen mellom rentene ute og hjemme. Det tillegges vekt i rentesettingen. Men temaene i valutamarkedet skifter, og Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen. En reduksjon i styringsrenten ville likevel delvis kunne motvirke den innstrammingen som en sterkere valutakurs representerer.
• Kronekursen ble svekket i 2003. Det bidrar til at prisstigningen vil ta seg opp gjennom 2004. Utover dette vil de samlede prisimpulsene til norsk økonomi være små. Lønnsveksten vil trolig være moderat. Det ser ut til å være god vekst i produktiviteten, og det er økt konkurranse i flere markeder. Prisene på importerte varer målt i utenlandsk valuta har falt. Selv om økte råvarepriser vil kunne bidra til litt høyere inflasjon i andre land og til å dempe prisnedgangen på importerte konsumvarer, vil trolig prisimpulsene utenfra fortsatt være lave.
• En periode med for lav inflasjon kan påvirke inflasjonsforventningene til aktørene i det økonomiske livet. Lav inflasjon kan derfor være selvforsterkende.

Flere forhold taler imidlertid for at vi nå avventer mer informasjon før renten eventuelt reduseres ytterligere.

• Selv om utviklingen i Kontinental-Europa fortsatt er usikker, har oppgangen i internasjonal økonomi fått bedre feste, blant annet gjennom sterk vekst også i arbeidsmarkedet i USA.
• Det kortsiktige rentenivået i Norge er lavt. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Den informasjon som har kommet siden sist rentemøte, bekrefter at aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp.
• Etter et overraskende sterkt fall i inflasjonen i Norge sist høst og vinter har den stabilisert seg og økt litt igjen i det siste og er nå litt i overkant av anslagene i siste inflasjonsrapport.
• Husholdningene låner mye. I månedene fremover vil utviklingen i bedriftenes etterspørsel etter lån kunne gi oss mer kunnskap om hvorvidt den realøkonomiske oppgangen har fått feste også i næringslivet.

Sammenfatning
Hovedstyret har som hovedalternativer vurdert enten å redusere renten med 0,25 prosentenhet eller å holde renten uendret nå og avvente mer informasjon før renten eventuelt reduseres ytterligere.

Hovedstyret har kommet til at det er riktig å holde renten uendret nå. Hovedstyret har da avveid på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og stabilisere inflasjonsforventningene og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk. Det er videre hovedstyrets vurdering at med en foliorente nå på 1,75 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

Fotnoter

¹Inflasjonsrapport 1/04

²Sesongjustert, sentrert tremåneders glidende gjennomsnitt omregnet til årlig rate

Figurer 21. april 2004 (750 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 21. april 2004 (161 kB)