Regnskapsresultatet må vurderes ut fra Norges Banks oppgaver. En hovedoppgave er utstedelse av sedler og mynt. Dette innebærer at banken alltid vil ha en gjeld som ikke er rentebærende. Motposten vil være at banken har rentebærende fordringer på andre aktører. Seddelmonopolet vil således medføre at regnskapet for en sentralbank, før man tar hensyn til justeringer som følge av endringer i valutakurser og verdipapirpriser, normalt vil vise overskudd (seigniorage).

Norges Banks resultat består i hovedsak av renter og eventuelle netto kursgevinster/tap fra valutareserven. Kursgevinstene har sitt opphav i valutakursendringer, aksjekursendringer og renteendringer som påvirker obligasjonskursene. Norges Banks resultat vil avhenge av utviklingen i disse størrelsene, og det kan gi store årlige svingninger i resultatet.

Kursoppgangen i de internasjonale verdipapirmarkedene i 2003 har medført en gevinst på 4,2 milliarder kroner mot et kurstap året før på 2,6 milliarder kroner. Svekkelsen av den norske kronen har medført at valutabeholdningen omregnet til norske kroner viser kursgevinst på i alt 12,3 milliarder kroner i 2003, mot kurstap på 24,3 milliarder kroner i 2002. Kursgevinst som skyldes svekket kronekurs har ikke betydning for valutareservenes internasjonale kjøpekraft.

Ved utgangen av 2003 utgjorde de internasjonale reserver, hensyntatt gjenkjøpsavtaler og innlån, 202,0 milliarder kroner målt etter markedsverdi. Dette er 31,5 milliarder kroner mer enn ved utgangen av 2002. De internasjonale reserver består av valutareserver, gull og fordringer på Det internasjonale valutafondet (IMF).

Valutareservene økte med 31,3 milliarder kroner fra utgangen av 2002 til utgangen av 2003 og utgjorde ved årets utgang 189,1 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak positiv avkastning på 22,8 milliarder kroner i 2003. Videre var de samlede overføringer i valuta fra SDØE og løpende kjøp av valuta i markedet til oppbygging av Petroleumsfondet større enn det totale beløp som ble overført til Petroleumsfondet for 2003.

Etter resultatdisponering utgjør kursreguleringsfondet 41,9 milliarder kroner. Det er ikke midler i overføringsfondet, og det blir derfor ikke gjort overføring til statskassen.