Regnskapsresultatet må vurderes ut fra Norges Banks oppgaver. En hovedoppgave er utstedelse av sedler og mynt. Dette innebærer at banken alltid vil ha en gjeld som ikke er rentebærende. Motposten vil være at banken har rentebærende fordringer på andre aktører. Seddelmonopolet vil således medføre at regnskapet for en sentralbank, før man tar hensyn til justeringer som følge av endringer i valutakurser og verdipapirpriser, normalt vil vise overskudd (seigniorage).

Norges Banks inntekter består i hovedsak av renter og eventuelle netto kursgevinster fra valutareserven. Kursgevinster har sitt opphav i valutakursendringer, aksjekursendringer og renteendringer som påvirker obligasjonskursene. Norges Banks resultat vil avhenge av utviklingen i disse størrelsene, og det kan gi store årlige svingninger i resultatet.

Kursfallet i de internasjonale verdipapirmarkedene i 2002 har medført et tap på 2,1 milliarder kroner mot et kurstap året før på 3,8 milliarder kroner. Styrkingen av den norske kronen har medført at valutabeholdningen omregnet til norske kroner viser kurstap på i alt 24,4 milliarder kroner i 2002, mot kurstap på 4,9 milliarder kroner i 2001. Kurstap som skyldes styrket kronekurs har ikke betydning for valutareservenes internasjonale kjøpekraft.

Ved utgangen av 2002 utgjorde de internasjonale reserver, hensyn tatt til gjenkjøpsavtaler og innlån, 170,5 milliarder kroner målt etter markedsverdi. Dette er 1,9 milliarder kroner mer enn ved utgangen av 2001. De internasjonale reserver består av valutareserver, gull og fordringer på Det internasjonale valutafondet (IMF).

Valutareservene økte med 2,4 milliarder kroner fra utgangen av 2001 til utgangen av 2002 og utgjorde ved årets utgang 157,8 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak at overføringer i valuta fra SDØE og løpende kjøp av valuta i markedet til oppbygging av Petroleumsfondet var større enn det totale beløp som ble overført til Petroleumsfondet for 2002.

Internasjonale reserver, plasseringer for Statens petroleumsfond og andre fordringer på utlandet hadde en samlet markedsverdi på 787,9 milliarder kroner ved utgangen av 2002 mot 794,3 milliarder kroner i 2001.

For å styrke Norges Banks kursreguleringsfond vedtok Stortinget i 2002 å overføre 8,9 milliarder kroner til Norges Bank. Dette tilsvarer det beløp som ble overført fra Norges Banks overføringsfond til staten for regnskapsåret 2001. Bankens underskudd i 2002 skal i det alt vesentlige dekkes av kursreguleringsfondet. Etter resultatdisponering utgjør kursreguleringsfondet 21,5 milliarder kroner. Det er ikke midler i overføringsfondet, og det blir derfor ikke gjort overføring til statskassen.