Uttalelsen støtter børslovutvalget i at den overordnede tilsynsfunksjonen for børsvirksomhet og verdipapiromsetning over annen markedsplass legges til Kredittilsynet, men påpeker at i tillegg til et offentlig tilsyn bør det være et daglig tilsyn med handelen. Dette tilsynet må utføres av markedsplassen selv, som har de beste forutsetninger for å overvåke markedet kontinuerlig. Denne måten å organisere tilsynet med handelen på er i samsvar med den tilsynsfilosofi som har utviklet seg internasjonalt.

Norges Bank legger vekt på at det ikke må bli en sammenblanding mellom den kommersielle virksomheten en børs driver, og tilsynet med virksomheten. Norges Bank støtter derfor utvalgets flertall om en lovpålagt kontrollkomite for børser. En høy grad av tillit og integritet er nødvendig for at verdipapirmarkeder i Norge skal være konkurransedyktige.

Norges Bank støtter forslaget om at det skal kunne etableres tre kategorier markedsplasser, som etter sentralbankens syn bør kalles børs, autorisert markedsplass og markedsplass. Med et slikt hierarki bidrar en til å sikre effektivitet, da det er behov for velfungerende markedsplasser også for ikke-børsnoterte verdipapirer.

Forslaget åpner for etablering av børs som allmennaksjeselskap og stiller opp regler for en mulig omdanning av Oslo Børs til aksjeselskap. Her støtter Norges Bank utvalgets mindretall, som mener det initiale salget av aksjer bør foregå i en åpen auksjon, slik at alle som ønsker det, kan by på aksjene. Argumenter for dette er at verdiene børsen representerer, er bygget opp av et stort antall aktører, og at andre salgsteknikker eller måter å fordele eierrettigheter på enn auksjon vil innebære verdioverføringer fra fellesskapet til enkelte aktører. Norges Bank anser at de investorene som vil være villige til å by mest for børsens aksjer, innenfor rammen av eierbegrensningsreglene, vil ha de beste ideer for utvikling av børsen.

Til diskusjonen om "eierrett" til aktiva børsen har bygd opp, uttaler Norges Bank at verdier avleiret i dagens børs i første omgang skriver seg fra betalinger for tjenester børsen har utført for meglere og utstedere. De som har betalt, har imidlertid kunnet velte kostnadene videre over på samfunnet ellers. Det offentlige har også ytt betydelige bidrag til å skape den nødvendige tillit til børsen. Det er derfor ikke riktig at de opparbeidede verdier tilfaller dagens deltakere.

Norges Bank er enig i utvalgets forslag om at salgssummen overføres til en selveiende børsstiftelse med det formål å fremme et velfungerende norsk marked for finansielle instrumenter. Her vil brukere, representanter for det offentlige og representanter for forsknings- og undervisningsinstitusjoner være representert.

Norges Bank mener at en eierbegrensning på 20 prosent i allmennaksjeselskap uten begrensninger i bruk av stemmeretten gir en balansert avveining mellom argumentene for og imot eierbegrensninger. Norges Bank støtter dermed utvalgets flertall på dette punktet. Det blir lagt vekt på at det er viktig for driften av markedsplassen at eierne kan utøve sin innflytelse slik at man unngår en administrasjonsstyrt institusjon.

Norges Bank anser mindretallets forslag om at kapitalkravet skal fastsettes skjønnsmessig i henhold til begrepet forsvarlig kapitaldekning som mest praktisk, da det vil kunne være stor forskjell på størrelsen på og forpliktelsene til børser under den nye loven.