Norges Bank har besluttet å sette en ny 50-kroneseddel i omløp mandag 20. januar. Seddelen har eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen på portrettsiden og er noe mindre enn den eksisterende 50-kroneseddelen. Fargen er fortsatt grønn. Den eksisterende seddelen vil være gyldig som betalingsmiddel i ett år etter at den nye er kommet, og kan veksles inn i Norges Bank i ytterligere ti år etter det.

Seddelen, som er den andre i seddelutgave VII, presenteres for offentligheten på Asbjørnsens 185-års fødselsdag, 15. januar.

Eventyrsamleren
Peter Christen Asbjørnsen (1812 - 1885) ble valgt til å pryde den nye seddelen på grunn av hans kulturelle innsats. Sammen med Jørgen Moe samlet han vesentlige deler av den folkelige fortellertradisjonen og gav stoffet nytt liv. Takket være denne innsatsen har vi bevart mange av våre folkeeventyr, sagn og myter for ettertiden.

Det er seddeltrykkeriets kunstnerkomite som gir råd til Norges Banks hovedstyre om valg av portrett på pengesedlene. Denne komiteen består av direktør ved Norges Banks Seddeltrykkeri Jan Eril Johansen, grafiker Ottar Helge Johannessen, tidligere direktør ved Nasjonalgalleriet Knut Berg, grafiker Niclas Gulbrandsen samt 1.-grafiker Sverre Morken og 2.-grafiker Arild Yttri ved Norges Banks Seddeltrykkeri.

Illustrasjonene på seddelen er inspirert av fortellingen «En sommernatt på Krokskogen». Portrettsiden er utformet av Norges Banks 1.-grafiker Sverre Morken, og baksiden, med vannliljer på et tjern, er formgitt av 2.-grafiker Arild Yttri.

Er seddelen ekte?
Det er spesielt tre ting som bør kontrolleres når en skal undersøke om en seddel er ekte:

• Papiret, som er laget av bomullsfibre, føles hardt og «knitrende».
• Vannmerkeportrettene, som gjentas under hverandre i det åpne feltet, skal tilsvare hovedportrettet. Vannmerket er lett synlig når seddelen holdes opp mot lyset.
• En sikkerhetstråd er vevd inn i papiret og ses lett mot lyset.

I tillegg har seddelen en rekke andre elementer som gjør den vanskelig å forfalske: Portrettet er i kobbertrykk, en trykkemetode som gir en helt spesiell skarphet og klarhet. Flere steder er det trykt mikrotekst som er leselig med lupe, men som gror sammen ved kopiering. Ved kopiering eller reproduksjon vil dessuten en «rasterfelle» føre til forvrenging av linjemønsteret på baksiden av vannmerkefeltet (moiré-effekt). Både på for- og baksiden er det en geometrisk figur, og disse skal på ekte sedler falle sammen og danne et utfylt og symmetrisk ornament når en ser på seddelen mot en lys bakgrunn. I spindelvevmønsteret på forsiden er det en «skjult» N, som kan sees når seddelen holdes på skrå mot lyset. Under ultrafiolett lys er selve papiret dødt, i motsetning til vanlig cellulosepapir, som lyser opp. Derimot vil noe av trykket på begge sider fluorisere og dermed lyse opp, og det samme gjelder enkelte spesielle fibre i papiret.

Nye seddelutgaver
Dette er seddel nummer 2 i seddelutgave VII. Den første var 200-kroneseddelen som kom høsten 1994. At seddelutgaver fornyes med visse mellomrom, har sammenheng med økende krav til sikkerhet mot forfalskninger og med at produksjonsteknikkene utvikler seg, samtidig som brukernes behov forandrer seg. Over tid vil også de andre sedlene komme i utgave VII med ny utforming. Alle sedlene vil da ha ulik størrelse, stigende med høyere verdi. Dette er spesielt ønskelig for blinde og svaksynte.