Norges Bank kommer i løpet av neste år til å foreta en vesentlig omlegging av betalingsoppgjøret mellom bankene. Den nye ordningen, som gjør det mulig for bankene å få gjort opp sine mellomværender fortløpende i løpet av dagen, vil bety en vesentlig risikoreduksjon for bankene og for det finansielle system, opplyste sentralbanksjef Kjell Storvik i et foredrag på betalingsformidlingskonferansen til Bankenes Betalingssentral i Oslo torsdag.

Storvik tok utgangspunkt i at betalingsformidling er en risikofylt virksomhet for bankene. Risikoen skyldes at ett betalingsoppdrag fra en kunde i en bank til en kunde i en annen bank skaper et fordringsforhold mellom de to involverte bankene. Disse fordringsforholdene varierer med antall betalingsoppdrag, og kan til sammen utgjøre betydelige summer i løpet av en dag.

I dag gjøres disse gjeldsposisjonene mellom bankene opp en gang hver dag, i det daglige betalingsoppgjøret i Norges Bank. På grunn av den risiko som disse fordringsforholdene skaper for enkeltbanker og for det finansielle system, legger Norges Bank nå opp til ordningen med å gjøre opp mellomværender fortløpende i løpet av dagen.

Bankene driver i dagens system en styring av sin likviditet mot situasjonen ved dagens slutt. Sentralbanksjef Kjell Storvik fremholdt at bankene ved overgangen til et kontinuerlig oppgjør vil bli nødt til å legge om sine rutiner for å fange opp at likviditetsbehovet vil svinge også innenfor dagen. I dag kan bankene justere sin likviditet ved å trekke opp såkalte dagslån i sentralbanken. I det nye systemet vil bankene få adgang til å trekke opp helt korte lån i sentralbanken for å justere kortvarige likviditetsbehov. Slike lån vil bli gitt mot full sikkerhet, på lik linje med det som kreves for dagslånene.

Sentralbanksjefen sa at endringene i det norske betalingsoppgjøret er i tråd med de endringer som nå etter hvert innføres i stadig flere land. Alle EU-land vil ha gjennomført slike endringer i nær fremtid, fordi dette betraktes som en forutsetning for å starte det europeiske TARGET-systemet. TARGET er primært et verktøy for å gjennomføre den felles pengepolitikken i den økonomiske og monetære unionen ØMU, men skal også brukes som betalingssystem for store transaksjoner i den nye fellesvalutaen euro. Tilsvarende endringer gjennomføres også av sentralbanker utenfor EU. Med den økende aktiviteten over landegrensene innenfor finansiell sektor ser de fleste sentralbanker det som nødvendig å ha et felles overordnet rammeverk og sikkerhetsnett for oppgjør av betalingstransaksjoner.