Lavere prisvekst, men samtidig risiko for negative hendelser som kan svekke finansiell stabilitet

Renteoppgangen de siste årene har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Arbeidsledigheten har økt noe fra et lavt nivå. Mange sentralbanker har kommunisert at de er tryggere på at prisveksten vil være nær inflasjonsmålet fremover, og flere har begynt å sette styringsrentene ned. Norges Banks prognose i Pengepolitisk rapport 3/2024 indikerer at styringsrenten her hjemme gradvis settes ned fra første kvartal neste år.

Samtidig er det risiko for negative hendelser som kan svekke finansiell stabilitet. De politiske spenningene internasjonalt er høyere enn på lang tid. Nye forstyrrelser internasjonalt kan få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.           

Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal i år, rapporterte bankene om litt økt etterspørsel og uendret kredittpraksis. Det innebærer at bankene ikke gjør strengere kredittvurderinger enn før. Høyere renter begrenser imidlertid hvor mye husholdninger og foretak kan låne. I obligasjonsmarkedet for foretak har kredittpåslagene falt gjennom året, men økt litt de siste ukene. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

De siste årene har gjelden i husholdningene vokst mindre enn inntektene 

Gjeld og boligpriser vokste lenge mer enn husholdningenes inntekter, og bidro til å øke husholdningenes sårbarhet. Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. De siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene. På sikt kan en slik utvikling gjøre husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. På den andre siden kan sårbarheten stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.

Gjeldsveksten økte litt over sommeren, men er fortsatt på et lavt nivå. Boligprisene har steget gjennom året. Omsetningen i bruktboligmarkedet har vært høy, og et høyt antall boliger har blitt lagt ut for salg de siste månedene. Nyboligsalget har også tatt seg litt opp, men det selges fremdeles lite.

Noe bedre utsikter for næringseiendom, men fortsatt krevende for eiendomsutviklere

Økte renter har svekket lønnsomheten i næringseiendomsforetakene og ført til at salgsprisene på næringseiendom har falt, men prisene ser nå ut til å ha flatet ut. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør at de fleste foretak klarer å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening. Svakere lønnsomhet og svekket soliditet kan gjøre det vanskelig for foretak som må refinansiere gjeld. Så langt i år har kredittpåslagene på næringseiendomsforetakenes bank- og obligasjonsfinansiering falt. Det reduserer trolig refinansieringsrisikoen for gjelden som forfaller de neste årene. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen. Dersom sysselsettingen skulle falle markert, og leieinntektene blir klart lavere enn vi ser for oss, vil mange foretak kunne få problemer med å betjene gjelden.

Siden starten av fjoråret har andelen konkurser i norske foretak økt. Det har vært en særlig sterk økning blant eiendomsutviklere, som har fått svekket lønnsomhet på grunn av økte renter og høye byggekostnader, og fordi det bygges og selges få nye boliger. Det gjør det krevende for mange å betjene gjelden med løpende inntjening. For de fleste andre næringer har det også vært noe økning i konkurser, men for disse er andelen fortsatt lavere enn før pandemien.

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer motstandskraft. Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin og har høy lønnsomhet. Det har vært noe økning i utlånstap til foretak i første halvår, men bankenes utlånstap er fortsatt lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell Stabilitet 2024-1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden

25. november 2024

Om motsyklisk kapitalbuffer

Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent. Dersom syklisk sårbarhet avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan bufferkravet justeres ned. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal.