Last ned presentasjon (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

De siste årene har vi hevet styringsrenten mye for å få bukt med den høye prisveksten. Siden desember i fjor har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Prisveksten har avtatt mye og nærmet seg målet. Men vi tror ikke den vil falle like raskt fremover. Setter vi renten ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. Samtidig ønsker ikke komiteen å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for at prisveksten skal komme ned til målet innen rimelig tid.

Siden september, som var sist vi la frem prognoser, har den økonomiske aktiviteten vært litt høyere enn ventet, mens inflasjonspresset ser ut til å ha vært litt lavere.

Vår vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, men at tiden snart er inne for å begynne å sette renten ned. Går det slik vi nå ser for oss, setter vi renten ned i mars neste år.

Plansje 2: Trolig setter vi renten ned i mars

Vi ser for oss en gradvis nedgang i renten i årene fremover. Renteprognosen vi har lagt frem i dag, er forenlig med at styringsrenten kuttes til 4,25 prosent i mars og videre til 3,75 prosent innen utgangen av 2025.

Selv om tiden snart er inne for å begynne å sette renten ned, må vi være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret. Med den utviklingen vi ser for oss i styringsrenten, anslår vi at den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil avta fra 5,6 prosent i dag, til i underkant av 4,5 prosent i 2027. 

Så vil jeg understreke at en prognose ikke er et løfte. Det er stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Vi står trolig foran en periode med økte handelshindringer etter at den påtroppende administrasjonen i USA har varslet økt toll på import fra blant annet Kina. Økte tollsatser vil trolig dempe veksten globalt, men virkningene vil avhenge av hvor høye eventuelle tollsatser blir, og av i hvilken grad tiltak fra ett land blir møtt av mottiltak fra andre. Konsekvensene for prisutsiktene og dermed for renteutsiktene her hjemme er usikre. Også mer hjemlige forhold kan føre til at den økonomiske utviklingen blir en annen enn vi ser for oss. Hvis utsiktene endres, kan også renteutviklingen bli en annen.

La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen og de vurderingene komiteen har gjort.

Plansje 3: Veksten i norsk økonomi har tatt seg litt opp

Veksten i norsk økonomi var svak gjennom fjoråret, men den har tatt seg litt opp i år. Det er særlig høy offentlig etterspørsel og store investeringer i petroleumsnæringen som løfter aktiviteten. Samtidig har boligbyggingen falt mye. Arbeidsledigheten har steget noe siden den var på det laveste for et par år siden, men de siste månedene har ledigheten endret seg lite.

Fremover venter vi at veksten i norsk økonomi blir litt høyere enn i år, blant annet som følge av høyere vekst i det private forbruket. Vi tror boligbyggingen vil begynne å ta seg opp utover våren neste år, men at det vil ta lang tid før byggeaktiviteten er tilbake på mer normale nivåer.

Plansje 4: Prisveksten har avtatt mye fra toppen

I landene rundt oss har prisveksten nærmet seg inflasjonsmålene, og mange sentralbanker har satt styringsrentene ned. I finansmarkedene er det forventninger om at rentene ute vil settes videre ned fremover.

Også her hjemme har prisveksten avtatt mye fra toppen, og raskere enn vi har sett for oss. Nedgangen i prisveksten skyldes særlig lavere prisvekst på varer vi importerer fra utlandet. At kronekursen svekket seg mye frem til sommeren i fjor, har bremset nedgangen. Inflasjonen er fortsatt ikke helt tilbake på målet. Det siste året har konsumprisene steget med 2,4 prosent. Ser vi bort fra energiprisene – som svinger mye – er inflasjonen rundt 3 prosent.

Lønnsveksten har tatt seg opp de siste årene. I fjor økte lønningene med 5,2 prosent, og det ser ut til at de vil øke like mye i år. Fremover tror vi lønnsveksten blir lavere. Men sammenliknet med veksten i produktiviteten vil den likevel fortsatt være høy, slik at veksten i bedriftenes kostnader vil holde seg oppe. Det vil bremse nedgangen i prisveksten fremover.  

Plansje 5. Prisveksten tilbake til målet uten at ledigheten øker mye

Med den utviklingen vi nå ser for oss, er det utsikter til at lønningene vil stige mer enn prisene, og at de fleste vil få bedre råd i årene fremover. Vi venter at konsumprisveksten vil avta de neste årene og være i overkant av 2 prosent i slutten av 2027. Arbeidsledigheten vil trolig øke litt, men litt mindre enn vi så for oss i september.