Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig holdes på dette nivået ut året.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Etter at prisveksten skjøt fart for et par år siden, har vi hevet renten mye, og siden desember i fjor har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten.

I mange av landene rundt oss har sentralbankene begynt å sette ned rentene. Mange lurer nok på hvorfor ikke også vi setter ned renten nå.

Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men den er fortsatt ikke tilbake på målet vårt. Og selv om prisveksten har avtatt raskt de siste månedene, tror vi ikke at den vil fortsette å falle like raskt fremover. Kronen har svekket seg, og sammen med høy vekst i bedriftenes kostnader vil det bremse den videre nedgangen i prisveksten.

Det er fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Når vi setter renten, må vi balansere disse hensynene.

Plansje 2: Gradvis rentenedgang fra neste år

Slik vi nå vurderer utsiktene, mener vi det er behov for å holde renten på dagens nivå en stund til. Samtidig nærmer vi oss tidspunktet for å sette renten ned. Går det som vi nå tror, holder vi renten på 4,5 prosent ut året, før vi setter den gradvis ned fra første kvartal neste år. Renteprognosen er lite endret, men innebærer en litt raskere rentenedgang gjennom neste år enn vi så for oss i juni, som var sist vi la frem prognoser.

La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen og de vurderingene komiteen har gjort.

Plansje 3: Lav vekst i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi var lav gjennom fjoråret, og den svake veksten har fortsatt i år. Høy prisvekst og økte renter har redusert kjøpekraften og bidratt til svak vekst i husholdningenes forbruk, og boligbyggingen har falt markert. Den økonomiske aktiviteten holdes oppe av høy offentlig etterspørsel og store investeringer i petroleumsnæringen.

Informasjon fra bedriftene i vårt regionale nettverk tyder på at den økonomiske veksten tar seg litt opp i andre halvår. Men det er store forskjeller mellom næringene. Mens leverandørene til petroleumsnæringen ser for seg høy vekst, venter bygge- og anleggsnæringen videre nedgang.

I løpet av de siste par årene har arbeidsmarkedet blitt mindre stramt, og det er blitt lettere for bedriftene å få tak i arbeidskraften de trenger. Sysselsettingen er høy, men andelen av befolkningen som er i jobb, har falt litt. Arbeidsledigheten har steget noe fra et lavt nivå.  

Plansje 4: Prisveksten har avtatt mye fra toppen

På det høyeste var prisveksten over 7 prosent. I forrige uke fikk vi tall som viste at prisveksten nå er 2,6 prosent. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, er prisveksten i overkant av 3 prosent. Prisveksten har vært lavere enn vi ventet i juni.

Også internasjonalt har prisveksten avtatt mye, og det er utsikter til at sentralbankene vil kutte styringsrentene mer og raskere fremover enn det så ut til før sommeren.

Plansje 5: Lønnsveksten er høy

Mens lønnsveksten er på vei ned i mange av landene vi handler med, er den fortsatt høy her hjemme. I fjor økte lønningene med 5,2 prosent, og vi tror de vil øke like mye i år. Vi venter at lønnsveksten blir lavere i årene fremover, men med beskjeden vekst i produktiviteten vil veksten i bedriftenes kostnader fortsatt være høy.

Plansje 6: Kronen har svekket seg

Kursen på norske kroner har svekket seg de siste årene, og kursen er svakere nå enn den var ved rentemøtet vårt i juni. En svakere krone gjør at det vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Bedrifter som er avhengig av å importere innsatsvarer, får økte kostnader. For eksportindustrien bidrar en svakere krone til økt lønnsomhet. Det kan gi høyere lønnsvekst, som i sin tur kan gi høyere prisvekst.

Utviklingen i kronekursen bestemmes av en lang rekke forhold – både i Norge og internasjonalt. Derfor er det utfordrende å forklare alle bevegelser i valutakurser. Men vi mener det er godt belegg for at renten betyr noe for kronekursen. Hadde vi ikke satt opp styringsrenten de siste årene, ville kursen vært svakere. Vi har også erfaring med at kronen kan svekke seg når oljeprisen faller eller det er uro i finansmarkedene, slik vi så i sommer.

Plansje 7: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe

Med den renteutviklingen vi nå ser for oss, venter vi at prisveksten vil avta videre og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, om lag til nivået i perioden før pandemien.

Mange har fått mindre å rutte med de siste årene, men det ser ut til at de fleste nå vil få bedre råd. Renteutgiftene vil fortsatt være høye, men vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene. Da blir gjelden lettere å bære.

Økonomien kan utvikle seg annerledes enn vi nå ser for oss. Dersom det ser ut til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli satt raskere ned. På den annen side, dersom kronen svekker seg videre eller presset i økonomien igjen øker, kan prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.

Prisveksten har kommet mye ned. Det er svært gledelig. Og nå er det viktig at vi fullfører den siste etappen og sørger for at prisveksten kommer helt tilbake til målet. Ved å bevare tilliten til inflasjonsmålet er vi bedre rustet til å møte nye forstyrrelser og perioder med uro i fremtiden.