Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har i dag annonsert at styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent.

Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Prisveksten er klart over målet vårt. Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet. Ofte er det de med dårligst råd som rammes hardest når prisene stiger raskt og uventet.

De siste årene har vi hevet renten mye for å få bukt med den høye prisveksten. Vi ser at renteøkningene virker. Prisveksten avtar, og økonomien kjøler seg ned.

Komiteens vurdering er at renten nå er høy nok til å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Det betyr ikke at jobben er gjort. Vi har fortsatt en vei å gå før prisveksten er tilbake på 2 prosent.

Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg.

Prisveksten har vært lavere enn vi så for oss i desember, som var sist gang vi la frem prognoser. Samtidig har aktiviteten i norsk økonomi vært høyere enn ventet. Det gjør oss tryggere på at vi kan få ned prisveksten uten en stor oppgang i arbeidsledigheten.

La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen og de vurderingene komiteen har gjort.

Plansje: Prisveksten er klart over målet

Prisveksten har avtatt de siste månedene og er nå i underkant av 5 prosent. Mens dagligvarekjedene normalt øker prisene i februar, fikk vi i år det første registrerte fallet i matvareprisene for februar siden 2001. Også energiprisene har vært lavere enn vi har lagt til grunn.

Prisveksten er fortsatt bredt basert. Det siste halvåret har prisveksten på varer falt, mens prisveksten på tjenester har holdt seg oppe.

Plansje: Lav vekst i norsk økonomi

Det er lav vekst i norsk økonomi. Bedriftene i vårt regionale nettverk venter samlet sett at aktiviteten vil holde seg stabil frem til sommeren. Høye investeringer på sokkelen gjør at det fortsatt går bra i bedriftene som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomheten, mens bygge- og anleggsnæringen venter ytterligere nedgang. Også i varehandelen ventes det litt lavere aktivitet fremover, men flere varehandelsbedrifter melder nå om lysere utsikter.

At det er store forskjeller mellom næringene, skaper usikkerhet om utsiktene for norsk økonomi. Blant annet er det usikkert hvordan den svake utviklingen i byggenæringen vil påvirke andre deler av økonomien. Det er også usikkert hvordan store forskjeller i lønnsomhet både innad i industrien og mellom ulike næringer vil påvirke den samlede lønnsveksten.

I løpet av de siste årene har arbeidsmarkedet blitt mindre stramt. Bedriftene i vårt regionale nettverk sier at det har blitt gradvis lettere å få tak i den arbeidskraften de trenger. Samtidig er sysselsettingen fortsatt høy. Det siste året har nær 20 000 flere kommet i jobb. Den registrerte arbeidsledigheten holder seg lav, og den har vært litt lavere enn vi ventet i desember.

Plansje: Prisveksten ute har kommet ned

Internasjonalt har prisveksten falt mye siden toppen i 2022, men fallet har stoppet litt opp de siste månedene. Det er særlig prisveksten på varer som har falt, mens prisene på tjenester fortsatt stiger raskt i mange land. Sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere har holdt styringsrentene i ro de siste månedene, og markedsaktørene forventer nå at de vil begynne å sette ned rentene til sommeren.

Kronen styrket seg etter rentemøtet i desember og har vært sterkere enn vi la til grunn. Det kan trolig ses i sammenheng med at markedsrentene her hjemme har økt mer enn hos handelspartnerne våre.

Vi styrer ikke etter noe mål for kronekursen, men er opptatt av den fordi den påvirker utsiktene for norsk økonomi. Det siste halvannet året har kronen svekket seg mye. En svakere krone gjør at varene vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Kronesvekkelsen vi har bak oss vil bidra til å holde prisveksten oppe også fremover.

Plansje: Lønnsveksten er høy

Det er også andre forhold som gjør at det kan ta tid før prisveksten kommer ned til målet. Lønnskostnadene har økt mye de siste årene. Sammen med økte priser på innsatsvarer har det gitt høy kostnadsvekst for norske bedrifter. Høy etterspørsel har gjort det mulig å velte økte kostnader over i prisene, og vi ser at høyere lønnskostnader i økende grad har bidratt til prisveksten.

I fjor ble lønnsveksten 5,2 prosent, den høyeste lønnsveksten på 15 år. Lønnsveksten var likevel lavere enn prisveksten. Vi tror lønnsveksten blir høy også i år, men venter at den avtar til 4,9 prosent.

Plansje: Trolig vil styringsrenten holdes i ro en god stund

Komiteens vurdering er at det er behov for å holde renten på dagens nivå en god stund fremover.

Vi mener at en renteutvikling om lag som i desemberrapporten, gir en god avveiing mellom målene i pengepolitikken. Går det som vi nå tror, holder vi renten i ro på 4,5 prosent frem til høsten, før vi kan begynne å sette den gradvis ned.

Plansje: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe

Vi tror nå at det vil gå noe bedre i norsk økonomi enn vi anslo i desember. Med den renteutviklingen vi ser for oss, venter vi at prisveksten kommer raskere ned i år, og at den vil nærme seg målet i løpet av de nærmeste årene. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men vi venter at det blir litt færre ledige enn vi anslo sist. Lønnsveksten ventes å avta videre, men med lavere prisvekst ser det ut til at lønningene likevel vil stige mer enn prisene i årene fremover.

Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom bedriftenes kostnader fortsetter å stige raskt eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere.

Vi vet at de mange renteøkningene har en kostnad. Renteøkningene har kommet på toppen av at prisene har steget raskt. Mange har fått dårligere råd, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Trolig vil det ikke være behov for flere renteøkninger. Mange vil oppleve at kjøpekraften bedres og at gjelden blir lettere å bære. Vi må likevel være forberedt på at noen flere kan bli stående uten jobb og at enkelte næringer vil oppleve nedgang i aktiviteten en stund til. Men slik det nå ser ut, vil inflasjonen komme tilbake til målet uten at vi må gå veien om en kraftig økning i arbeidsledigheten.