Retningslinjene for sikkerhet for lån regulerer krav til verdipapirer og fondsandeler som stilles som sikkerhet for lån i Norges Bank. Retningslinjene er hjemlet i forskrift 18. desember 2019 nr. 2025 om adgang til lån og innskudd i Norges Bank («Låneforskriften»). Etter § 6 sjette ledd kan Norges Bank fastsette nærmere regler for verdifastsettelsen og avkortningen av pantsatte aktiva. Gjeldende retningslinjer er publisert i Norges Banks rundskriv nr. 4/2021.

Retningslinjene skal begrense Norges Banks risiko og samtidig legge til rette for at bankene har tilstrekkelig låneadgang. Risikoen begrenses ved at kun verdipapirer av god kredittkvalitet godtas som sikkerhet og ved at markedsverdien av pantsatte papirer avkortes ved beregning av låneadgang.

Norges Bank varsler nå enkelte endringer i retningslinjene. Det innføres en maksimumsgrense per låntaker for samlet pantsettelse av obligasjoner med fortrinnsrett og covered bonds. Videre økes avkortingen for verdipapirer med lang løpetid og tilleggsavkortingen for verdipapirer i enkelte utenlandske valutaer. Norges Bank åpner også for å akseptere kredittvurderinger fra kredittvurderingsbyrået Scope. I tillegg gjøres det noen mindre endringer og presiseringer i retningslinjene. Utkast til rundskriv med nye retningslinjer er vedlagt.

Endringene vil tre i kraft 31. august 2022.

Endringer i retningslinjene

Ved beregning av låneadgang blir markedsverdien av verdipapirer som stilles som sikkerhet avkortet ut fra type verdipapir, løpetid, kredittkvalitet og rentebinding. Avkorting for løpetid gjenspeiler risikoen for at pantsatte verdipapirer kan falle i verdi hvis risikopåslag eller markedsrenter øker. Denne risikoen øker med verdipapirets løpetid. Etter gjeldende retningslinjer gis samme avkorting for løpetid for alle verdipapirer med løpetid over 7 år. Verdipapirer med særlig lang løpetid har større risiko for fall i markedsverdi enn gjeldende avkorting tar høyde for. For å begrense denne risikoen økes avkorting av verdipapirer med løpetid over 15 år.

Pantsatte verdipapirer pålydende i utenlandsk valuta gis i dag en tilleggsavkorting på 6 prosentenheter. Større svingninger i enkelte valutakurser de siste årene tilsier at dagens tilleggsavkorting ikke begrenser Norges Banks risiko i tilstrekkelig grad. Norges Bank vil derfor øke tilleggsavkortingen fra 6 til 7 prosentenheter for verdipapirer pålydende amerikanske dollar, sveitsiske franc og britiske pund. For verdipapirer pålydende japanske yen, newzealandske dollar og australske dollar økes tilleggsavkortingen fra 6 til 8 prosentenheter.

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og covered bonds utgjør den klart største andelen av verdipapirer pantsatt i Norges Bank. De siste fem årene har slike obligasjoner i gjennomsnitt utgjort om lag 65 prosent av bankenes samlede låneadgang. Flere banker har kun pantsatt OMF/covered bonds som sikkerhet for lån. En lite diversifisert portefølje av pantsatte verdipapirer bidrar til økt risiko for Norges Bank. Bankenes krysseierskap av OMF/covered bonds kan bidra til at slik konsentrasjonsrisiko forsterkes. Norges Bank setter derfor en øvre grense slik at OMF/covered bonds maksimalt kan utgjøre 70 prosent av avkortet markedsverdi av en låntakers samlede pantsettelse. Banker tillates likevel å kun pantsette OMF/covered bonds, men vil da få låneadgangen begrenset til 70 prosent. En slik begrensning gir bankene insentiver til å pantsette flere typer verdipapirer.

Norges Bank aksepterer i dag kun kredittvurdering fra Standard & Poor’s, Fitch og Moody’s. Andelen verdipapirer som kredittvurderes av andre byråer er økende, og det har lenge vært et ønske fra bankene at Norges Bank skal akseptere flere kredittvurderingsbyråer. Norges Bank stiller seg positive til dette. Flere godkjente kredittvurderingsbyråer kan øke pantsettelsen av kredittvurderte verdipapirer og bedre priskonkurransen mellom ulike byråer. Det kan på sikt gi lavere kostnader både for Norges Bank, bankene og utstedere. Norges Bank åpner derfor for å akseptere kredittvurderingsbyrået Scope. Valget av Scope er basert på en vurdering av dekningsgrad, prisstruktur for leveranse av data og andre avtalevilkår hos et utvalg kredittvurderingsbyråer som er underlagt kredittvurderingsbyråforordningen (CRA).   

OMF utstedt i norske kroner av norske kredittforetak er i dag fritatt fra kravet om kredittvurdering. Dette fritaket fjernes, slik at verdipapiret (ISIN) må ha godkjent kredittvurdering. For Norges Bank er kredittvurdering viktig for å kontrollere risikoen knyttet til pantsatte verdipapirer. OMF bør derfor være underlagt krav til kredittvurdering. Godkjenning av kredittvurderingsbyrået Scope vil også gi utstedere av OMF i norske kroner bedre muligheter for å innhente kredittvurdering.

Krav om kredittvurdering av utenlandske statssertifikater endres slik at kredittvurdering av utsteder kan aksepteres. Videre fritas verdipapirer med norsk statsgaranti fra krav om kredittvurdering slik at verdipapirer med norsk statsgaranti likestilles med andre offentlig garanterte verdipapirer.  

Norges Bank godkjenner i dag andeler i fond som etter vedtektene er begrenset til å investere i verdipapirer godkjent etter gjeldende retningslinjer. I nye retningslinjer presiserer Norges Bank at vedtektsfestet maksimal gjennomsnittlig kreditt- og rentedurasjon skal legges til grunn ved avkorting av fondsandeler. Dersom det ikke foreligger slik vedtektsfestet informasjon, vil det gis høyeste avkorting i gjeldende kategori.

For å gjøre retningslinjene mer oversiktlige, vil en ny tabell gi en samlet fremstilling av kravene til verdipapirer som aksepteres i de ulike kategoriene for avkorting.

Bankene har i dag pantsatt verdipapirer med en samlet låneadgang på om lag 400 milliarder kroner. De varslede endringene vil ha begrenset konsekvens for bankenes låneadgang.

Vi ber om merknader til endringene innen 17. mars 2022.

Med hilsen

Olav A. Bø
Direktør

Ketil Johan Rakkestad
Direktør