Norges Banks hovedstyre har besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde bufferkravet uendret på 2 prosent.

Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i andre kvartal 2018 legges frem i Pengepolitisk rapport 2/18.

Bankene bør bygge opp og holde en buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Finansielle ubalanser øker faren for en brå nedgang i etterspørselen og utlånstap i bankene. Ved tilbakeslag i økonomien og store tap i bankene kan bufferkravet settes ned for å motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker nedgangen.

Norges Banks vurdering av finansielle ubalanser tar utgangspunkt i utviklingen i kreditt og eiendomspriser, samt andelen markedsfinansiering i bankene. Bufferkravet er ikke et virkemiddel for å finstyre økonomien, og bufferen bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Et råd om å redusere bufferkravet vil blant annet baseres på informasjon om markedsuro og utsikter til store tap i bankene og vesentlig innstramming i tilbudet av kreditt.

De store norske bankene har god lønnsomhet, lave tap og oppfyller det samlede kravet til ren kjernekapitaldekning. Ved utgangen av første kvartal 2018 var kapitaldekningen i tråd med bankenes langsiktige mål. Norske banker har god tilgang til markedsfinansiering, og andelen markedsfinansiering har vært stabil over lengre tid.

Gjelden i husholdningene har lenge vokst raskere enn inntektene. De siste månedene har husholdningenes gjeldsvekst avtatt litt. Kravene i boliglånsforskriften kan begrense gjeldsveksten i særlig utsatte husholdninger. Finansdepartementet har nylig besluttet å videreføre boliglånsforskriften. I Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal meldte bankene at de ikke venter vesentlige endringer i kredittpraksis mot husholdninger og foretak i andre kvartal.

Foretakenes kredittvekst tiltok gjennom fjoråret, i tråd med et oppsving i investeringene. Veksten har holdt seg oppe hittil i år, men er ikke spesielt høy sammenlignet med tidligere perioder. Oppgangen i kreditt til foretakene er bredt basert og har tiltatt både fra banker og obligasjonsmarkedet.

Etter nedgangen i fjor har boligprisene steget igjen i 2018. Prisveksten har vært sterk de to siste månedene. I markedet for næringseiendom har økningen i salgspriser på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo fortsatt, etter sterk vekst over flere år. Også i andre deler av markedet for kontorlokaler i Oslo økte prisveksten i fjor.

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer er i dag 2 prosent. Det har bakgrunn i at finansielle ubalanser har bygd seg opp som følge av vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning og sterk vekst i eiendomspriser over lengre tid.

Oppsvinget i norsk økonomi og fortsatt lave renter gir en risiko for høy boligprisvekst fremover. Det kan føre til at gjeldsveksten og sårbarheten i husholdningssektoren igjen tiltar. På den annen side vil en økning i rentenivået bidra til å dempe gjeldsveksten. I markedet for næringseiendom har den høye prisveksten de siste årene økt risikoen for et markert verdifall lenger frem. Skulle prisene på bolig og næringseiendom fortsette å vokse slik at de finansielle ubalansene øker, kan det tale for å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer.

Etter en samlet vurdering har Norges Banks hovedstyre besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde bufferkravet uendret på 2 prosent. Beslutningen var enstemmig.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen

Torbjørn Hægeland

Kopi: Finanstilsynet