Norges Bank skal utarbeide et beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på den motsykliske kapitalbufferen til bankene fire ganger i året. Den 19. desember i fjor besluttet Finansdepartementet å holde kravet uendret på 1 prosent fra 30. juni 2015 i tråd med rådet fra Norges Bank. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd om motsyklisk kapitalbuffer i første kvartal 2015 legges fram i Pengepolitisk rapport 1/15.

Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering at bankene bør bygge opp og holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer vil bli vurdert i lys av øvrige krav til bankene. Ved tilbakeslag i økonomien og store tap i bankene kan bufferkravet settes ned for å motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker nedgangen. Bufferkravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Den motsykliske kapitalbufferen er ikke et virkemiddel for å finstyre økonomien.

Bankene hadde god lønnsomhet i 2014 og fortsatte å bygge kapital. Ved utgangen av året var den rene kjernekapitaldekningen i de største bankene 12,4 prosent i gjennomsnitt. Det er høyere enn kravene som vil gjelde fra 1. juli i år. Kravet til kapitaldekning i de systemviktige bankene øker videre i 2016.

Norges Banks vurdering av finansielle ubalanser tar utgangspunkt i forholdet mellom kreditt og BNP og hvordan dette avviker fra en langsiktig trend. Den samlede kreditten til husholdninger og foretak er på et høyt nivå i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Siden finanskrisen har kredittveksten kommet noe ned, og kredittindikatoren har holdt seg nokså stabil. Veksten i husholdningenes gjeld avtok gradvis gjennom fjoråret, men gjelden vokser fortsatt litt raskere enn inntektene. Gjeldsveksten i foretakene økte litt mot slutten av 2014, men er fortsatt nokså lav.

Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) anbefaler at det beregnes tekniske referanseverdier for bufferen. Den langsiktige trenden i kredittindikatoren kan beregnes på ulike måter. Med Baselkomiteens trendberegning var referanseverdien 0 prosent i 4. kvartal 2014. Med en alternativ trendberegning, som erfaringsmessig gir en bedre ledende indikator for kriser, var referanseverdien for bufferen ¾ prosent. ESRB presiserer at det ikke skal være en mekanisk sammenheng mellom referanseverdien og nivået på bufferkravet, men at kravet skal baseres på et bredere beslutningsgrunnlag.

I tillegg til kredittindikatoren fester Norges Bank seg ved utviklingen i eiendomspriser og ved hvor stor del av sin finansiering bankene henter i finansmarkedene. Boligprisene har steget raskere enn husholdningenes inntekter det siste året. Prisindikatoren for næringseiendom har steget markert. Andelen markedsfinansiering i bankene har vært stabilt høy de siste årene.

Oppgangen i bolig- og næringseiendomsprisene kan være tegn på at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. Det kan tale for å øke kravet til den motsykliske kapitalbufferen. På den annen side er gjeldsveksten i bedriftene nokså lav, og kapitalkravene til de systemviktige bankene trappes uansett opp fra sommeren neste år.

Beslutningsgrunnlaget taler samlet sett for å holde bufferkravet uendret på 1 prosent nå. Med fortsatt sterk vekst i boligprisene og tiltakende kredittvekst vil det være aktuelt å gi råd om en høyere motsyklisk kapitalbuffer med virkning fra sommeren 2016.

I arbeidet med rådet har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger. Norges Bank merker seg at Finanstilsynet har kommet med forslag om tiltak som kan bidra til å dempe gjeldsveksten i husholdningene.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen

Ida Wolden Bache

Kopi: Finanstilsynet