Vi viser til e-post av 3. oktober d.å., hvor Finansdepartementet ber om eventuelle merknader til Europakommisjonens forslag til revisjon av betalingstjenestedirektivet og til en forordning om interbankgebyrer for kortbetalinger.

Generelt mener Norges Bank at forslagene i det reviderte direktivet og den nye forordningen representerer forbedringer og klargjøringer i forhold til gjeldende regulering. Norges Bank vil begrense sine kommentarer til noen forhold som har betydning for effektiviteten i det norske betalingssystemet og hensynet til finansiell stabilitet.

Regulering av «Third Party Providers»

I forslaget til revidering av betalingstjenestedirektivet, artikkel 4 nr. 3, vises det til vedlegg 1 om hva som faller inn under begrepet «betalingstjeneste». Det fremgår av vedlegget at betalingstjenester også skal kunne leveres av «Third Party Providers» (TPP), som er andre aktører enn de som stiller konto til disposisjon for betaler/betalingsmottaker. Denne type aktører finnes allerede, og Norges Bank mener det er en fordel at deres virksomhet reguleres. TPP'er kan skjerpe konkurransen og derved bidra til lavere gebyrer og mer effektiv betalingsformidling. Det er imidlertid svært viktig at ansvarsforholdene mellom de involverte parter fremgår klart av skriftlige avtaler og er kjent av partene i betalingene. TPP'er bør ikke få tilgang til mer informasjon enn det som er nødvendig for å utføre avtalte tjenester.

Maksimumsgrenser for formidlingsgebyrer i fireparts kortsystemer

Artikkel 3 i forslaget til forordning om interbankgebyrer setter maksimumsgrenser for formidlingsgebyrene som kan benyttes for henholdsvis debet- og kredittkort i såkalte firepartssystemer. Slike maksimumssatser finnes ikke i europeisk regulering i dag. De foreslåtte satsene er ifølge Europakommisjonen beregnet ut fra «Merchant's Indifference Test» (MIT). MIT innebærer at brukerstedet er indifferent i forhold til å akseptere betaling med ulike typer betalingsinstrumenter.

Norges Bank har gjennomført flere undersøkelser av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved betalingsformidling i Norge, senest basert på data fra 2007. Undersøkelsene viser at internasjonale kredittkort er samfunnsøkonomisk mindre effektive betalingsinstrumenter enn blant annet det nasjonale debetkortet BankAxept. Kraftig reduksjon i formidlingsgebyrene til internasjonale kredittkort vil kunne fremme kostnadseffektiviteten i betalingsformidlingen. Vi støtter derfor en felleseuropeisk regulering av formidlingsgebyret. Vi forutsetter at det ikke gis anledning til tilpasninger som uthuler reguleringen.

Det er krevende å fastsette et gebyrnivå som gir et samfunnsmessig effektivt betalingssystem. Vi er imidlertid enig i at beregning av maksimalt formidlingsgebyr basert på MIT-prinsippet er den mest nærliggende tilnærmingen. Det foreslås at maksimalt formidlingsgebyr for debet- og kredittkort skal være henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. En prosentberegning av gebyret er enkel og uavhengig av prisnivå. For kredittkort øker kredittrisikoen med beløpets størrelse. Det kan tilsi at gebyret beregnes som en prosentsats av beløpets størrelse. For debetkort er det ingen kredittrisiko, og øvrige transaksjonskostnader er trolig nokså uavhengige av transaksjonsbeløpets størrelse. En annen mulig modell for debetkort ville derfor være å fastsette en viss årsavgift kombinert med et fast beløp per transaksjon. Dette gjenspeiler en kostnadsstruktur med betydelige faste kostnader og lave marginkostnader. Siden det ikke gis noen kreditt ved debetkortbetalinger, er det hensiktsmessig at gebyret er lavere på debetkort enn kredittkort.

Styringsregler

I artikkel 11 i forslaget til forordning omhandles såkalte styringsregler. I Norge innebærer det at betalingsterminalene er innstilt slik at det normalt er BankAxept-løsningen som benyttes når det betales med kombinerte kort som har både BankAxept- og en internasjonal kortløsning. Etter de foreslåtte reglene vil det være opp til betaler i hvert enkelt tilfelle å velge hvilken korttype som skal benyttes på forretningssted. Det er generelt et riktig prinsipp at kunden bør stå fritt til å velge. Vi er likevel bekymret for effekten av å innføre regelen i Norge uten at det samtidig gjøres andre endringer. Spørreundersøkelser i forbindelse med Norges Banks kostnadsundersøkelser viser at mange kortbrukere ved ordinære brukerstedsbetalinger tror de benytter et VISA-kort (eller MasterCard-kort), selv om det er Bank Axept-funksjonaliteten som er benyttet. Grunnen tror vi er at logoen til det internasjonale kortselskapet finnes på forsiden av alle norske kombinerte kort, mens BankAxept-logoen er plassert på baksiden. Vi antar derfor at innføringen av en slik regel uten andre tilpasninger ville føre til økt bruk av internasjonale kredittkort og redusert bruk av BankAxept. En prisingsstrategi der brukere av kredittkort stilles overfor null eller negative priser, støtter opp om en slik utvikling. Det kan svekke effektiviteten i det norske betalingssystemet. Dersom det ikke lenger skal være tillatt med styringsregler, bør logoen til alle betalingsløsninger i kombinerte kort fremgå på samme side av kortet.

Med hilsen

Amund Holmsen

Knut Sandal