Vi viser til departementets brev av 21.12.2011.

Emisjonsforskriften regulerer emisjonskurs for obligasjonslån og meldeplikt til Norges Bank.

Det foreslås å endre forskriften slik at adgangen til utstedelse av nye lån i eksisterende låneserier (åpne lån) til underkurs utvides. Bakgrunnen er blant annet at Finansnæringens Fellesorganisasjon i en rekke henvendelser har uttrykt at begrensningene virker hemmende på det norske obligasjonsmarkedet.

Norges Bank er enig med departementet i at økt adgang til å utvide eksisterende låneserier til underkurs kan bidra til et mer velfungerende obligasjonsmarked. Departementet går imidlertid ikke langt nok i å lempe på forskriftens bestemmelser. Norges Bank mener underkursreguleringen bør oppheves, jf Finansiell Stabilitet 1/11 side 31. Da vil det ikke lenger være behov for meldeplikten, og forskriften kan utgå. Hvis underkursreguleringen videreføres bør meldeplikten overføres til andre myndighetsorganer enn Norges Bank da meldeplikten er skattemessig motivert.

Begrensninger på valg av emisjonskurs
Det norske obligasjonsmarkedet kjennetegnes av liten tilgang på statspapirer og dårlig likviditet. Nye internasjonale krav gjør at bankene fremover må øke sine beholdninger av likvide eiendeler, som statspapirer og obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene har selv et ansvar for å bidra med tiltak for å øke likviditeten i egne obligasjoner, for eksempel gjennom å utstede store lån og kontinuerlig stille kjøps- og salgskurser. I tillegg kan myndighetene hjelpe til med å legge forholdene til rette. Det kan sikre at det norske obligasjonsmarkedet utvikler seg, på linje med obligasjonsmarkeder i andre land.

Store lån vil i praksis måtte bygges opp over tid gjennom flere utstedelser i samme lån, såkalt åpne serier. Forholdene ligger i dag ikke til rette for slike lån. Av skattemessige hensyn er det forbudt å utstede obligasjoner til vesentlig underkurs. Dette rammer lån som legges ut i åpne serier. Når markedsrentene stiger, vil det oppstå underkurs og emisjonsforskriften vil være til hinder for nye emisjoner i samme lån. Forslaget vil gjøre det lettere å bygge opp store lån, men bestemmelsen om emisjonskurs vil fortsatt utgjøre en begrensning. Også i det norske markedet bør valg av emisjonskurs overlates til markedsaktørene. Det vil legge til rette for et mer velfungerende marked.

Den reviderte forskriften vil fortsatt, av skattemessige hensyn, begrense aktørenes mulighet til å benytte de aller enkleste formene for markedsfordringer, for eksempel nullkupongpapirer med mer enn 2 års løpetid. Departementet påpeker at skattereglene gir anvisning på at avkastning som skyldes at en obligasjon er utstedt til underkurs skal behandles som skattepliktig rente på obligasjonen. Denne renten skattlegges årlig (løpende), på samme måte som kupongobligasjoner. At det fortsatt mangler en forskrift om beregning av effektiv rente på underkursobligasjoner, er etter vår mening ikke nok til å forby visse emisjonskurser. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted vil disse produktene bidra til mer komplette markeder, og skattehensyn bør følges opp med et regelverk som ikke i seg selv hindrer produktene.

Meldeplikt og kontroll
Finansdepartementet viser til at forskriften også regulerer utsteders meldeplikt til Norges Bank, jf §§ 4 og 5. Departementet foreslår ikke endringer i disse bestemmelsene, og meldeplikten er ikke drøftet i høringsnotatet.

Emisjonskontrollen er skattemessig motivert og har ingen relevans eller sammenheng med sentralbankens øvrige oppgaver. Norges Bank gjorde i brev av 8.12.2006 departementet oppmerksom på at det ikke lenger ville være naturlig å motta meldingene om låneopptak etter at statistikkvirksomheten ville bli overført fra sentralbanken til Statistisk sentralbyrå 1.1.2007.

I brev av 8.5.2007 orienterte Norges Bank om at tilgangene til statistikksystemet var blitt overført til SSB og at banken derfor ikke lenger hadde tilgang til de data som er nødvendig for å utøve emisjonskontroll. Departementet ble oppfordret til å ta kontakt med SSB for å etablere et nytt system for innhenting av data til emisjonskontrollen. SSB registrerer emisjoner via data fra VPS eller gjennom separat melding fra emitterende foretak når obligasjonen ikke er registrert i VPS. Norges Bank har ikke tilgang til data for enkeltemisjoner som innhentes etter statistikkloven og VPS-loven, og det er ikke naturlig at Norges Bank henter inn data som allerede hentes inn av andre myndighetsorganer. I den forbindelse viser vi til regjeringens initiativ for enklere regler for næringslivet der det innen rapportering er et mål å redusere dobbeltkommunikasjon mellom brukere og offentlige etater, jf. Nærings- og Handelsdepartementets pressemelding av 17.10.2011. Også hensynet til bruk av offentlige ressurser taler for å plassere oppgavene hos andre enn Norges Bank.

Dersom Finansdepartementet fortsatt ønsker emisjonskontroll, anbefaler Norges Bank at både meldeplikten og kontrollen plasseres hos myndighetsorganer disse oppgavene er relevante for. Eksempelvis Skattedirektoratet, eller alternativt SSB ut fra at de allerede håndterer emisjonsstatistikk fra VPS og direkte fra norske foretak som legger ut lån i utlandet.

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen

Sindre Weme