Det er ny uro i finansmarkedene ute på grunn av høy statsgjeld i mange land. Risikopåslagene i statsobligasjonsrentene har økt i disse landene. Usikkerhet om den videre utviklingen gjør at aksje- og obligasjonskurser svinger både ute og hjemme. Utslagene i norske bankers finansieringskostnader har så langt likevel vært moderate.

Det er oppgang i verdensøkonomien, men kapasitetsutnyttingen er fremdeles lav i mange land. I Norge har lave renter, sammen med økte offentlige utgifter og høye oljeinvesteringer, begrenset fallet i aktiviteten og tapene for bankene. Vi har ventet at veksten i norsk økonomi vil ta seg gradvis opp, men usikkerheten om utsiktene har økt som følge av ny uro i finansmarkedene, særlig i Europa.

Bankenes resultater i 2009 ble bedre enn vi ventet i fjor vår. Høye inntekter fra handel med verdipapirer, valuta og derivater bidro til de gode resultatene. Den underliggende inntjeningen er under noe press. Konkurranse om låne- og innskuddskundene holder rentemarginen nede. Bankenes resultater blir trolig svakere fremover enn i årene før finanskrisen fordi utlånstapene og finansieringskostnadene blir høyere, mens veksten i utlån blir lavere. De neste årene venter vi at bankenes resultater stabiliserer seg rundt nivået i 2009, men usikkerheten om bankenes resultater har også økt.

De norske bankene har økt sin beholdning av svært likvide eiendeler siden andre kvartal 2008. Det meste av denne økningen er statskasseveksler fra bytteordningen. Gjennom 2009 har de norske bankene styrket sin kapitaldekning vesentlig. Det har bedret deres evne til å bære tap og yte lån. Økt soliditet øker tilliten til de norske bankene og reduserer isolert sett prispåslaget på finansiering i markedet.

Risikobildet
Et viktig formål med våre analyser er å avdekke forhold som kan svekke utsiktene og true stabiliteten i det finansielle systemet:

• I mange land er underskuddene i statsfinansene store og statsgjelden høy. Høyere risikopremier på statsobligasjoner har gitt økte lånekostnader for enkelte stater. Underskuddene har økt mye på grunn av redusert skatteinngang og tiltak for å holde aktiviteten oppe, men også fordi myndighetene har støttet bankene. Det kan svekke myndighetenes evne til å håndtere eventuelle nye kollapser i det finansielle systemet. Det er nå stor uro rundt statsfinansene i flere land i Sør-Europa. Det er usikkert om uroen vil smitte over i andre deler av finansmarkedene.
  
  Norske banker har behov for mer langsiktig finansiering for å tilfredsstille de nye kravene til likviditet. De er derfor fortsatt sårbare dersom markedene for finansiering svikter, selv om de er mer robuste enn for ett år siden.
• Kredittrisikoen ved lån til norske foretak synes samlet sett noe lavere enn ved forrige rapport. Men bildet kan bli endret hvis konjunkturene blir svakere. Selv om veksten i verdensøkonomien er i ferd med å ta seg opp, er oppgangen skjør. Det er fare for at aktivitetsnivået ute blir lavt lenge. Stor gjeld både i privat og offentlig sektor vil begrense veksten i mange land fremover. Da vil også norske låntakeres evne til å betjene gjeld svekkes, og bankenes utlånstap kan bli høyere enn vi nå ser for oss. De største norske bankene har mye utlån til skipsfart, mens mange banker har mye utlån til næringseiendom. Skipsfart er særlig utsatt for internasjonale konjunkturer. DnB NOR-konsernets utlån til låntakere i baltiske land er fortsatt tapsutsatt. Norske finansinstitusjoners direkte posisjoner mot land med høy statsgjeld (Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania) er totalt sett små. Mot Hellas har ingen av institusjonene posisjoner av betydning. 
  
  Stresstesting av bankenes soliditet illustrerer at de vil kunne oppfylle dagens krav til kjernekapitaldekning selv om veksten blir lav, oljeprisen faller og tapene på utlån til skipsfart og næringseiendom øker en del.
• Gjelden i norske husholdninger er høy både historisk og sammenliknet med andre land. Stigende gjeld og boligpriser henger nært sammen. Selv om bankene har lite tap på boliglån og kredittrisikoen fremstår som lav, kan oppbygging av høy gjeld i husholdningene føre med seg finansiell og økonomisk ustabilitet på lengre sikt. Den høye gjelden i husholdningene kan gi brå endringer i deres etterspørsel. Det kan i neste runde føre til økte tap på bankenes utlån til bedrifter. Samtidig vil nedgangstider for bedriftene spille tilbake på husholdningenes økonomi, med økt ledighet og lavere inntekter. Høye boligpriser og mye gjeld er derfor en utfordring for den økonomiske politikken.
  
  I Norge har det lenge vært gunstig å investere i bolig på grunn av skattemessig favorisering av boliginvesteringer og boligkonsum i forhold til investeringer i annen realkapital og finansielle instrumenter. Skattesystemet har bidratt til overinvesteringer i boligkapital. Samtidig gir lave kapitalkrav på boliglån bankene insentiver til å låne ut mye til boligformål. 
  
  Dersom veksten ute på ny avtar og aktiviteten forblir lav i en lengre periode, vil rommet for renteøkninger her hjemme være begrenset. Da kan gjelden og boligprisene øke til enda høyere nivåer, selv om veksten i norsk økonomi blir lavere enn vi ser for oss i referansebanen. Behovet for virkemidler for å forebygge systemrisiko vil i en slik situasjon bli enda klarere.

Oppfølging fra myndighetene
I brev 27. november i fjor pekte vi blant annet på at bankenes likviditetsstyring ikke hadde vært robust, og at det var behov for strammere likviditetskrav. Større finansielle buffere har gjort bankene noe mer robuste enn for ett år siden, men ikke mer enn at banksystemet på kort sikt fortsatt er sårbart for svikt i finansmarkedene. Ute er det uro i markedene som følge av den høye statsgjelden i mange land. Norges Bank følger utviklingen i pengemarkedene nøye og vil bidra til at markedene fungerer tilfredsstillende.

Bankene vil være tjent med å sikre seg langsiktig finansiering når tilgangen er god, og å benytte åpninger som byr seg i markedet når investorer ønsker å investere i langsiktige bankpapirer. Som nevnt i brev til Finansdepartementet 1. februar fra Finanstilsynet, med støtte fra Norges Bank, kan det være grunn til å forsere innføringen av kvantitative likviditetskrav i det norske regelverket. I så fall kan overgangsordninger sikre en gradvis, men tidlig tilpasning til de nye likviditetskravene.

Kravet til kapital for å yte boliglån bør i større grad gjenspeile samlet risiko ved slike lån. Det kan gjøres ved at risikovektene for banker som bruker egne risikomodeller, blir mer i samsvar med risikovektene for banker som bruker standardmetoden, jf vår felles høringsuttalelse med Finanstilsynet til EU-kommisjonen 16. april. Vi støttet også forslag om bufferkrav utover minstekravet til kapitaldekning og et krav til egenkapitalandel i bankene. Slike krav vil kunne redusere risikoen for økonomisk og finansiell ustabilitet. En mer nøytral beskatning av boliginvesteringer og boligkonsum vil også, som tidligere nevnt, dempe veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld.

Nasjonale tilsynsmyndigheter kan vegre seg for å stille strenge krav til sine banker i frykt for at deres evne til å konkurrere skal bli dårligere. Slik glidning i regelverket mot et – for lavt – felles minstenivå er viktig å unngå. De nordiske landene utgjør i praksis et felles bankmarked. Som tidligere nevnt vil et utvidet nordisk samarbeid om bankregulering, tilsyn og krisehåndtering mellom politiske myndigheter, tilsynsmyndigheter og sentralbanker kunne bidra til at reglene blir praktisert tilstrekkelig stramt og mest mulig likt for alle banker som opererer i samme marked.

Samlet vurdering
Det er uro i finansmarkedene ute på grunn av høy statsgjeld i mange land. Det øker usikkerheten om bankenes finansieringssituasjon på kort sikt. Norges Bank følger utviklingen i pengemarkedene nøye og vil bidra til at markedene fungerer tilfredsstillende. Utsiktene for finansiell stabilitet utover dette er om lag uendret siden forrige rapport, men bedre enn for ett år siden. Gjennom 2009 økte de norske bankene kapitaldekningen. De økte også sine likvide eiendeler, i hovedsak fordi de benyttet statens bytteordning. Mer kapital og likviditet bedrer deres evne til å bære tap og gi lån. Med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye vesentlige forstyrrelser, venter vi tilfredsstillende resultater i bankene fremover. Det gjenstår å se om det nye, internasjonale regelverket for bankers likviditet og kapital blir tilstrekkelig stramt.

Med hilsen

Jan F. Qvigstad

Kristin Gulbrandsen

Kopi: Finanstilsynet
Vedlegg: Finansiell stabilitet 1/10