Verdensøkonomien preges av den alvorlige tillitskrisen i det finansielle systemet. Lavkonjunkturen som har fulgt i kjølvannet av finanskrisen har kommet raskere og blitt dypere enn ventet. Den økonomiske nedgangen har bidratt til å øke tapene i finansinstitusjonene.

Det siste halve året er det blitt tydelig at det er negative vekselvirkninger mellom realøkonomien og finansmarkedene ute. For å oppfylle kravene til kapitaldekning og bedre soliditeten etter store tap, reduserer mange banker balansene gjennom å selge eiendeler og bremse utlånsaktiviteten. Vanskelig tilgang til kreditt for bedrifter og husholdninger bidrar til å forsterke den realøkonomiske nedgangen, og dermed til en ytterligere økning i bankenes tap.

Offentlige myndigheter verden over har iverksatt omfattende penge- og finanspolitiske tiltak for å håndtere finanskrisen og dempe nedgangen i produksjonen og sysselsettingen.  I tillegg er spesielle tiltak rettet mot å bedre bankenes soliditet og opprettholde finansinstitusjonenes evne til å formidle kreditt. Tiltakene bidrar til å dempe ustabiliteten i finansmarkedene.

De norske bankene står overfor høyere kredittrisiko og utsikter til økte utlånstap etter hvert som den økonomiske nedgangen rammer deres låntakere. De største tapene vil trolig komme på utlån til næringer som har mye bankgjeld og som nå får markert svakere lønnsomhet. Næringseiendom og sjøtransport er slike bransjer. I de andre nordiske og de baltiske landene faller den økonomiske aktiviteten i et raskere tempo enn i Norge. Det medfører økt kredittrisiko for banker med utlån i disse landene.

Dersom den økonomiske utviklingen blir om lag som vi har sett for oss, forventer vi at bankene fortsatt vil overholde myndighetenes kapitalkrav. Likevel vil mange banker ønske å styrke kjernekapitalen fordi det gir bedre tilgang på finansiering.  Bankene kan skaffe seg mer kapital ved å øke inntektene (for eksempel gjennom høyere marginer), redusere kostnadene eller gjennom tilførsel av ny egenkapital. Kapitalen kan de få enten fra eksisterende eiere, i markedet eller ved å søke Statens finansfond. Økt tilførsel av kjernekapital vil gjøre bankene i stand til å bedre soliditeten uten å selge eiendeler eller redusere utlånsaktiviteten.

Det er fortsatt dyrt og vanskelig for mange bedrifter å få lån. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse vil bankene fortsette å stramme inn på sin kredittpraksis overfor foretakene. Samtidig er det krevende for mange foretak å låne i verdipapirmarkedet. Statens obligasjonsfond bidrar til å avhjelpe denne situasjonen, i første rekke for foretak med moderat eller høy kredittverdighet, men også ved å bedre likviditeten i obligasjonsmarkedet.

Tiltakene som så langt er iverksatt i Norge, har virket. Tilgangen på midler med noe lengre løpetid er bedret for de norske bankene ved hjelp av bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett, der stadig flere banker deltar, og lengre løpetid på lån i sentralbanken. I tillegg har Norges Bank tilført bankene rikelig med kortsiktig likviditet. Myndighetenes tiltak har bidratt til at likviditetsrisikoen i bankene er redusert siden forrige rapport, men bankene beskriver fortsatt likviditetssituasjonen som krevende.

Risikobildet og utfordringer:
Det er særlig fire forhold vi vil følge med på den nærmeste tiden:

Nye kollapser i det internasjonale finansielle systemet
Kollapsen i det internasjonale finansielle systemet etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i september 2008 viste hvordan en hendelse uten direkte tilknytning til norske banker kan ha stor negativ påvirkning på finansmarkedene her hjemme. Dersom aktørene i finansmarkedene og involverte myndigheter ikke klarer å avverge at flere store, systemviktige finansinstitusjoner kollapser, dersom tiltakspakkene som har kommet for banker og kredittmarkeder viser seg ikke å være gode nok eller dersom krisen når nye områder der det ikke er etablert tiltak, vil det kunne gi en markert økning i likviditetsrisikoen for finansinstitusjoner ute og hjemme. Økt likviditetsrisiko kan føre til ytterligere innstramminger i bankenes kredittpraksis.

Vesentlig svakere vekst i verdensøkonomien
Dersom den økonomiske nedgangsperioden skulle vare vesentlig lenger eller bli markert dypere enn anslått, for eksempel hvis myndighetenes tiltak for å bedre situasjonen i realøkonomien ikke virker etter hensikten, vil konsekvensene for norske låntakere kunne bli mer alvorlige enn ventet. Utlånstapene i norske banker vil da kunne bli høyere enn vi nå ser for oss. Hvor alvorlig det blir for norske banker, er særlig avhengig av utviklingen i oljeprisen og aktiviteten i oljenæringen.

En brå økning i husholdningenes sparing kan forsterke nedgangen
For mange husholdninger er fremtiden blitt mer usikker. De kan derfor ønske å spare mer ved å betale ned gjeld eller bygge opp finansielle støtdempere. Dersom sparingen skulle øke brått og bli værende høy over en lengre periode, kan det svekke bedriftenes inntjening og evne til å betjene sin gjeld. På kort sikt kan en brå økning i spareraten dermed forsterke den økonomiske nedgangen og øke bankenes utlånstap ytterligere.

Dersom husholdningene har en for nærsynt vurdering av renten ved opptak av gjeld til kjøp av bolig, kan risikoen for brå skift i spareraten når rentene normaliseres igjen, øke. Det er den langsiktige renteutviklingen som er relevant ved boligkjøp, i tråd med perspektivet på investeringen og nedbetalingstiden. De som kjøper bolig, og bankene som yter lån, må ta høyde for at den flytende renten over tid i gjennomsnitt vil være rundt 6 prosent og tidvis høyere. Flere fastrenteavtaler kan gjøre husholdningenes finansielle tilpasning mer stabil.

Ytterligere svikt i gjeldsbetjeningsevnen i næringseiendom
Vi har i flere rapporter pekt på at optimismen i eiendomsmarkedet har vært overdrevent stor. Mange eiendomsforetak er høyt belånte. Denne bransjen står for en stor andel av bankenes samlede utlån. En ytterligere nedgang i eiendomsprisene og lønnsomheten vil slå ut i store utlånstap for bankene.

En uventet svak utvikling vil øke bankenes behov for å styrke soliditeten
I en stresstest av bankenes tap og resultater har vi analysert konsekvensene for norske banker av at flere risikofaktorer inntreffer samtidig, slik at den økonomiske nedgangen blir dypere og mer langvarig enn ventet i Pengepolitisk rapport 1/09. Ved en slik utvikling vil bankenes utlånstap øke. Mange banker vil da få problemer med kapitaldekningen. Stresstestene i denne rapporten tyder på at bankenes kapitalbehov vil være større enn vi så for oss i stresstestene fra forrige rapport.

Oppfølging fra myndighetene
Flere norske banker har ikke store nok støtdempere i dag, verken for sitt eget, sine eieres eller økonomiens beste. På sikt, når uroen er over, bør det for en gitt risikovurdering stilles krav om høyere egenkapital av god kvalitet i bankene. Samtidig bør reguleringen av bankene virke mindre medsyklisk ved å sørge for at bankene i normale tider bygger opp gode finansielle støtdempere over minstekravet.

Nasjonale tilsynsmyndigheter kan vegre seg for å stille strenge krav til sine banker i frykt for at deres evne til å konkurrere skal bli dårligere. Slik glidning i regelverket mot et – for lavt – felles minstenivå er viktig å unngå. For Norge er det vesentlig at reglene blir praktisert både stramt og likt i de nordiske landene. Som nevnt i brev 1. desember 2008, mener Norges Bank det er viktig at et samarbeid forankres i finansdepartementene i Norden.

Regjeringen har fremmet et lovforslag som tar sikte på å styrke sparebankenes evne til å reise ny kapital. Med lovendringen kan sparebanker omdannes til aksjesparebanker når endringen begrunnes med behovet for å reise ny kapital i markedet, men ikke av strukturelle hensyn. Denne adgangen kan vise seg å bli viktig i årene fremover.

Boliginvesteringer og boligkonsum blir skattemessig favorisert. Den gunstige beskatningen av bolig i forhold til andre formuesplasseringer gir overinvesteringer i boligkapital og presser boligprisene opp i gode tider. Et skattesystem med skatt på fordel ved egen bolig og hvor boligen verdsettes nærmere ”virkelig verdi”, ville dempet svingningene i boligprisene.
 
Samlet vurdering
Dagens situasjon er krevende for de norske bankene. I høst var utfordringen høy likviditetsrisiko. Den er dempet ved hjelp av ulike tiltak fra myndighetene. Nå står de norske bankene overfor høyere kredittrisiko og utsikter til økte utlånstap etter hvert som den økonomiske nedgangen rammer deres låntakere. Ekspansiv penge- og finanspolitikk demper nedgangen i produksjonen og sysselsettingen.  I tillegg er det iverksatt tiltak for å bedre bankenes soliditet. Tiltakene vil bidra til å opprettholde kapitaldekningen og evnen til å formidle kreditt. Det er likevel stor usikkerhet om bankenes tap og resultater fremover. Dersom utviklingen blir vesentlig svakere enn ventet, må bankene styrke soliditeten ytterligere. 

Med hilsen

Svein Gjedrem

   Kristin Gulbrandsen

Kopi: Kredittilsynet
Vedlegg: Finansiell stabilitet 1/09, foreløpig versjon