Det vises til departementets brev av 22. juni 2009.

Norges Bank skal etter sentralbanklovens § 1 ”fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet”. Betalingstjenestedirektivet åpner for en ny type foretak i finansiell sektor, såkalte betalingsforetak. Virksomheten til disse foretakene er begrenset til å tilby betalingstjenester. Betalingsforetakene vil kunne bidra til økt konkurranse med de institusjoner som i dag tilbyr denne type tjenester og således kunne ha en positiv effekt på effektiviteten til det norske betalingssystemet.

Soliditeten til institusjonene i markedet for betalingstjenester er viktig for risikoen i systemene. Det finnes ikke erfaringsgrunnlag for å fastslå kapitalbehovet for betalingsforetak i stressituasjoner. Norges Bank støtter forslaget om at Kredittilsynet får de muligheter direktivet gir for å fastsette nærmere regler for soliditet til betalingsforetakene.

Også på andre områder åpnes det for nasjonale valg. Norges Bank har ikke innvendinger til forslagene fra arbeidsgruppen på disse områdene. Norges Bank støtter at det i norsk lovgivning bør legges til rette for pengeoverføringer til land med lite utviklede betalings- eller banksystemer innenfor direktivets rammer. På den måten vil en ventelig få bedre kontroll med og oversikt over disse pengeoverføringene. Norges Bank har ikke merknader til arbeidsgruppens forslag til hvordan dette gjøres.

Norges Bank konstaterer ellers at implementering av denne delen av betalingstjeneste-direktivet ikke får noen betydning for § 22 i sentralbankloven (”Kreditt til og innskudd fra andre”).

Norges Bank har et par mindre kommentarer til de endringer som foreslås gjennomført i betalingssystemloven kap. 1 og nytt kap. 5.

I forslag til ny § 1-1 i betalingssystemloven foreslås det blant annet at begrepet betalingssystem skal omfatte begrepene interbanksystem og systemer for betalingstjenester. Oppgavene til betalingssystemet beskrives innledningsvis i paragrafen til å behandle, overføre, avregne eller foreta oppgjør av betalingstransaksjoner. Funksjonen behandling omtales ikke i den nærmere beskrivelse av de to typene betalingssystem i de siste avsnittene av paragrafen, og burde vært tatt med i siste avsnitt under systemer for betalingstjenester.
 
§ 5-2 i forslag til nytt kapittel 5 i betalingssystemloven beskriver bl.a. en del typer risikoer som vil kunne være et hinder for deltakelse i et betalingssystem. Norges Bank foreslår at en gjennom lovtekst eller fortolkning definerer oppgjørsrisiko til å bety soliditetsrisiko og likviditetsrisiko, jf bestemmelsen i § 2-1 i betalingssystemloven.

§§5-2 og 5-3 i forslaget omhandler henholdsvis vilkår for deltakelse i betalingssystemer og unntak for slik deltakelse. Ved praktiseringen av disse bestemmelsene er det viktig at dette skjer på en slik måte at søkere ikke stenges ute fra deltakelse i betalingssystemene med mindre det skjer ut fra hensyn til risikoen i systemene.                                                              

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen

Knut Sandal