Det vises til e-post fra Finansdepartementet 4. november 2009 og telefonsamtale mellom ekspedisjonssjef Jan Bjørland og direktør Kristin Gulbrandsen. Norges Bank er bedt om å kommentere brevet ”Tillitsmenn for obligasjonslån mv – Ulike forhold knyttet til søksmåls-kompetanse” som Norsk Tillitsmann ASA sendte til Finansdepartementet 27. oktober 2009.

Et velfungerende obligasjonsmarked bidrar til verdiskaping og sysselsetting gjennom å kanalisere finansiering til næringslivet. Et obligasjonsmarked med private utstedere er avhengig av et tillitsmannsinstitutt for å kunne fungere godt. Tillitsmannsinstituttet gir eiere og utstedere et avklart grunnlag for drøfting av felles problemstillinger. Dette forutsetter imidlertid at tillitsmannen har tilstrekkelige fullmakter.

Norsk Tillitsmann viser til en kjennelse i Borgarting lagmannsrett avsagt 30. september 2009. Norsk Tillitsmann framhever at konsekvensen av kjennelsen – om den blir stående – kan være at obligasjonseiere i det norske markedet kan få problemer med å håndheve sine retter som kreditorer. Norges Bank slutter seg til vurderingen av at dette i så fall kan ha vidtrekkende følger for det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet.

Norges Bank støtter derfor forslaget om å avklare at tillitsmann skal kunne ha søksmålskompetanse på vegne av obligasjonseiere i henhold til låneavtale. Det er viktig at denne avklaringen skjer raskt gjennom en regelendring. Vi er derfor enig i at tidsaspektet gjør det naturlig å bruke forskrift, samtidig som en senere lovfesting bør vurderes.

Norges Bank har i begrenset grad kunnet gå inn i spørsmål omkring hjemmelsgrunnlag og utformingen av forskrift som sikrer de realhensyn som må ivaretas. Vi har kun én merknad til utkastet til forskriftstekst: Det kan vurderes å presisere den innledende setningen til: ”Foretak som i avtale er …. , kan så langt det er grunnlag for det i låneavtalen saksøke og saksøkes med bindende …”. Begrunnelsen for en slik presisering er at obligasjonseiernes overføring av kompetanse ikke behøver å være fullstendig og dekke ethvert forhold, og at forskriftsteksten ellers kan lede til det motsatte.

Med hilsen

Inger-Johanne Sletner

Knut Sandal