Samlet sett vurderer vi utsiktene for det finansielle systemet i Norge som tilfredsstillende. Den solide økonomiske stillingen til banker og de fleste låntakere gjør at det norske finansielle systemet synes robust overfor forstyrrelser i økonomien. Bankenes likviditets-, markeds- og kredittrisiko vurderes fortsatt som relativt lav på kort sikt.

De norske bankenes resultater er fortsatt gode. Det skyldes blant annet uvanlig lave tap på utlån. Rentemarginene har avtatt som følge av sterk konkurranse, nye kapitaldekningsregler og lav kredittrisiko. Det har redusert bankenes netto renteinntekter målt i prosent av forvaltningskapitalen de siste årene. Den sterke utlånsveksten har motvirket virkningen av fallet i rentemarginen på resultatene. Kapitaldekningen er fortsatt tilfredsstillende. 

Samlet sett er husholdningenes økonomiske stilling god. Det er så langt ikke tegn til økte problemer med å betjene gjelden. Arbeidsledigheten er svært lav. Mesteparten av bankenes utlån til husholdninger er med pant i bolig. Boligprisene og husholdningenes gjeld har steget kraftig de seneste årene. Fremover venter vi at økte renter og høy boligbygging bidrar til å dempe veksten i boligpriser og gjeld.

Foretakene leverte svært gode resultater i 2006. Egenkapitalandelen er høy. Beregnede sannsynligheter for konkurs og mislighold er svært lave. Låneveksten til foretakene har økt kraftig de siste to årene. Evnen til å betjene gjelden er imidlertid god. Markedsaktørene venter sterk inntjening i foretakene fremover, noe som gjenspeiles i høye aksjekurser.

Selv om hovedbildet er positivt, er det viktig å ha oppmerksomhet på enkelte utviklingstrekk:

Det er flere forhold som kan true de gode utsiktene for veksten internasjonalt. I USA har mislighold av amerikanske boliglån økt. Boligprisene har falt. Så langt har nedgangen ikke gitt store negative ringvirkninger, men det er stor usikkerhet om utviklingen framover. Det er fortsatt risiko for at ubalanser i betalingsstrømmene mellom de store landene kan gi betydelige kurssvingninger i finansmarkedene med ringvirkninger for veksten i verdensøkonomien. Svakere vekst internasjonalt vil dempe veksten i Norge og svekke inntjeningen til norske låntakere.

Risikopremiene i finansmarkedene er blitt redusert de senere årene. I den grad dagens lave risikopremier ikke gjenspeiler den underliggende risikoen, er det fare for betydelige korreksjoner i verdipapirmarkedene. Det kan gjøre finansieringen til norske foretak og banker dyrere.

Norske husholdningers gjeld i forhold til inntekter har aldri vært høyere, og den vokser fortsatt raskt. Nesten alle lån har flytende rente. Mange nye låntakere har høy gjeld i forhold til boligens verdi. Flere husholdninger velger avdragsfrie lån. Mulighet for avdragsfrie lån kan være en buffer når det blir krevende å betjene gjelden. Disse utviklingstrekkene bidrar til at en del husholdninger nå er mer sårbare enn tidligere.

Det meste av husholdningenes gjeld er boliglån. Det er stor usikkerhet om den videre utviklingen i boligprisene. Den sterke og nesten uavbrutte veksten i boligprisene siden begynnelsen av 1990-tallet kan ha skapt forventninger om at veksten bare vil fortsette. Beregninger på en enkel estimert modell viser at boligprisene er noe høye i forhold til utviklingen i renter, inntekter, boligbygging og arbeidsledighet. På den annen side fanger ikke modellen opp at høy arbeidsinnvandring, sentralisering, mulige forventninger om lave renter på lang sikt og nye og mer fleksible låneprodukter også kan ha bidratt til økte boligpriser.

Også veksten i prisene på næringseiendommer har vært sterk det siste året. Lave langsiktige renter har gjort investeringer i næringseiendom mer attraktivt. Det er stor optimisme i markedet og forventninger om sterk vekst i leiepriser fremover. Prisene i næringseiendom har tidligere svingt mye og i takt med kapasitetsutnyttingen i økonomien. Dersom konjunkturutviklingen blir svakere enn ventet, kan avkastningen på mange eiendomsinvesteringer bli lav. Bankenes utlån til eiendomsforetak utgjør en betydelig andel av utlånene.

Den sterke utlånsveksten kan neppe vare ved over tid. Dersom presset på rentemarginene fortsetter, må bankene øke inntektene fra andre kilder enn netto renteinntekter eller redusere kostnadene for å opprettholde lønnsomheten.

Nye kapitaldekningsregler gjør at nivået på kapitalen i finansinstitusjonene i større grad skal gjenspeile risikoen i deres virksomhet. Reglene vil imidlertid føre til en betydelig, men gradvis, nedgang i minimumskravene til ansvarlig kapital i de fleste banker de neste årene. Det kan bidra til videre vekst i utlån. Overgangen til nye kapitaldekningsregler gir en viss risiko for at banker bygger ned kapitalen så mye at bufferen til å møte uforutsette hendelser blir mindre enn ønskelig. 

Med hilsen

Svein Gjedrem

                                                                                                      Birger Vikøren

Vedlegg: Finansiell stabilitet 1/07 (foreløpig versjon). Publisering er 5. juni kl 10.00.

Kopi: Kredittilsynet