I Norge er utsiktene for finansiell stabilitet tilfredsstillende. Bankene har oppnådd gode resultater de siste to årene, i hovedsak som følge av svært lave tap og reduserte kostnader. Lave tap gjenspeiler lave renter og god inntektsvekst i bedrifter og husholdninger. Bankenes egenkapitalavkastning er bedret fra 2004 til 2005. Kapitaldekningen har vært nokså stabil de siste par årene. Utsiktene for norsk økonomi tilsier fortsatt lave utlånstap og gode resultater i bankene den nærmeste tiden. På lengre sikt vil en normalisering av renten eller svakere konjunkturer kunne føre til høyere tap på utlån. Med god soliditet og inntjening er bankene trolig rustet til å møte en slik utvikling.

Skjerpet konkurranse har bidratt til lavere rentemarginer og press på netto renteinntektene. Sterk vekst i bankenes utlån de siste par årene har imidlertid bidratt til å holde renteinntektene oppe. Veksten i utlån er sterk både til husholdninger og foretak. Utlån med sikkerhet i eiendom har økt raskere enn totale utlån de siste årene. Bankene er dermed blitt mer utsatt for svingninger i eiendomspriser. Mange år med høy utlånsvekst har gjort at samlet kreditt til Fastlands-Norge er høy i forhold til verdiskapingen. Den voksende kreditten øker potensialet for tap på utlån og gjør det viktigere enn før å overvåke kredittrisikoen i vurderingen av finansiell stabilitet.

Husholdningenes finansielle stilling er samlet sett god. Renten er fortsatt lav og inntektene vokser. Bolig- og finansformuen har fortsatt å øke. Arbeidsledigheten har avtatt og er nå lavere enn anslått for et halvt år siden. Husholdningenes gjeldsvekst er fortsatt sterk, og gjelden i forhold til inntektene er høy. Veksten i gjeld må sees i sammenheng med sterk vekst i boligpriser og lave renter. Strukturelle utviklingstrekk har også betydning. Bankene tilbyr nye produkter som gjør det lettere å frigjøre boligkapital. Boligformuen er dermed blitt mer likvid. Låntakerne står friere til å velge avdragsprofil på sine lån. I tillegg kan det tenkes at forventninger om lavere realrenter over tid har gitt et løft i formuespriser og gjeld.

Boligprisene har steget mye de siste årene og kan nå synes noe høye sett i forhold til utviklingen i inntekter, renter, arbeidsledighet og nybygging. Erfaringene viser at utviklingen i boligmarkedet har stor betydning for veksten i lån, og at virkningene er langvarige. Veksten i husholdningenes gjeld kan derfor forbli sterk i flere år, selv om veksten i boligprisene skulle avta. Gjeldsbelastningen vil i så fall fortsette å øke. De fleste husholdningene har lån med flytende rente og er dermed utsatt for renteendringer på kort sikt. Fortsatt lave renter gjør at rentebelastningen nå er lav, men den vil øke etter hvert som renten normaliseres. Noen flere husholdninger vil dermed kunne få problemer med å betjene gjelden.

Foretakenes finansielle stilling er god. Lønnsomheten i de børsnoterte selskapene var høy i 2005. Markedet har fortsatt forventninger om høy fremtidig inntjening i selskapene, men fallet i aksjekursene i mai kan gjenspeile noe større usikkerhet. Utviklingen i inntjening er drevet av høy oljepris, økt etterspørsel, moderat lønnsvekst og lave renter. Antall konkurser blant norske foretak har fortsatt å falle. Veksten i foretakenes gjeld har økt betydelig det siste året. Låneveksten må sees i sammenheng med økte realinvesteringer. Realinvesteringene i petroleumssektoren har steget kraftig og bidratt til økt etterspørsel etter varer og tjenester fra bedrifter i Fastlands-Norge.

Lave langsiktige renter har gjort næringseiendom mer attraktivt som investeringsobjekt. Låneveksten i næringseiendom er høy og gjenspeiler høy aktivitet og stigende eiendomspriser. Avkastningen i eiendomsmarkedet er sårbar for svingninger i renter og aktivitetsnivået i økonomien.

På lengre sikt kan blant annet svekket konkurranseevne redusere foretakenes lønnsomhet og evne til å betjene gjelden. I tillegg kan lavere pris på olje og andre eksportvarer svekke inntjeningen i mange næringer. Lavere vekst ute vil også svekke norske bedrifter.

Kredittrisikoen ved lån til husholdninger og foretak vurderes fortsatt som relativt lav. Både likviditetsrisikoen og markedsrisikoen som bankene står overfor vurderes også som relativt lav. Faren for en krise i vårt finansielle system de nærmeste årene synes dermed å være liten. Den sterke og økende veksten i formuespriser og gjeld gjør imidlertid at usikkerheten om utsiktene for finansiell stabilitet på lengre sikt er noe større enn for et halvt år siden. Samlet sett vurderes likevel utsiktene for finansiell stabilitet i Norge som tilfredsstillende.

Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 1/2006 er vedlagt. Rapporten vil bli publisert 6. juni 2006.

Vedlegg: Finansiell stabilitet 1/06 (Foreløpig versjon)

Med hilsen

Svein Gjedrem