Vi viser til Kredittilsynets brev av 20.12.2005 der det anmodes om kommentarer til rapporten "Mål og rapportering - et innspill til Kredittilsynets neste strategiplan".

Norges Bank anser rapporten for å være et godt utgangspunkt for en drøfting av mål og virkemidler for Kredittilsynets arbeid.

Ansvaret for finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust overfor forstyrrelser i økonomien, slik at det er i stand til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte. I arbeidet med finansiell stabilitet er det derfor viktig å legge vekt på både soliditet og effektivitet i det finansielle systemet. Kredittilsynets to hovedmål, slik de er formulert i strategiplanen, synes å ivareta dette på en god måte.

I Norge er myndighetenes arbeid med finansiell stabilitet delt mellom Finansdepartementet, Kredittilsynet og Norges Bank. Finansdepartementet har et overordnet ansvar for at landet har en velfungerende finansnæring. Ansvarsområdene til Kredittilsynet og Norges Bank er nedfelt i kredittilsynsloven, sentralbankloven og andre særlover for finansnæringen. Kredittilsynet har et særlig ansvar knyttet til soliditet, styring og kontroll i finansinstitusjonene. Norges Bank har et særlig ansvar knyttet til avregnings- og oppgjørssystemene.

Kredittilsynet og Norges Bank samarbeider for å unngå unødig dobbeltarbeid og uklarheter i ansvarsdelingen i arbeidet med finansiell stabilitet og krisehåndtering. Ryddig arbeidsdeling og rendyrking av arbeidsoppgavene gjør det enklere å prioritere ressursbruken og måle resultatene. Det er viktig at Kredittilsynets strategiplan reflekterer den etablerte ansvars- og arbeidsdelingen. I lys av dette kunne strategiplanen i enda større grad prioritert kjerneoppgaver som stedlige og dokumentbaserte tilsyn av finansinstitusjoner samt arbeidet med å utvikle rammebetingelsene for det finansielle systemet. Dette er sentrale områder hvor Kredittilsynet har et stort ansvar og en særskilt kompetanse. Streng prioritering av arbeidsoppgavene er nødvendig for å utvikle ekspertise og sikre tilstrekkelig ledelsesfokus på disse fagområdene. Dette blir særlig viktig i årene som kommer fordi Kredittilsynet den senere tid har blitt tillagt nye arbeidsoppgaver som ikke direkte er knyttet til arbeidet med finansiell stabilitet.

Kredittilsynets mål og virkemidler

Strategirapporten inneholder en interessant drøfting av hovedmål, delmål og virkemidler for Kredittilsynet. Dette skaper en klarere bevissthet om sammenhengene i det finansielle systemet. Delmålene gir grunnlag for å prioritere ressursbruken mellom ulike oppgaver. Kredittilsynet har imidlertid begrensede muligheter til å sikre finansiell stabilitet alene, og det er derfor ingen entydig sammenheng mellom virkemidlene til Kredittilsynet og situasjonen i det finansielle system eller i de enkelte finansinstitusjoner. Finansiell stabilitet avhenger i stor grad av forhold som ligger utenfor tilsynets kontroll. Dette kan tilsi at det bør legges mer vekt på å måle kvaliteten av det arbeidet som Kredittilsynet gjør. Forslaget i strategiplanen om regelmessige brukerundersøkelser rettet mot Kredittilsynets primærmålgrupper bør derfor prioriteres. I tillegg bør det vurderes å engasjere ekspertutvalg som evaluerer avgrensete deler av Kredittilsynets virksomhet. Norges Bank har gode erfaringer med slike eksterne evalueringer av bankens arbeid med pengepolitikk, kapitalforvaltning og finansiell stabilitet.

Forenkling av regelverket

Regelverket innenfor finansiell sektor har blitt mer omfattende og komplisert. For tiden arbeides det med store endringer kapitaldekningsregelverk (Basel II), solvensregulering av livsforsikringsselskaper og pensjonskasser (Solvency II) og regnskapsstandarder (IFRS). Dette følger av EØS-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. Store og kompliserte endringer i regelverket for finansinstitusjonene kan utfordre målsettingen om et stabilt og effektivt finansielt system.

Norges Bank er enig med Kredittilsynet i at det nå er behov for å implementere og konsolidere allerede vedtatte regelverksendringer. Dette samsvarer også med de signaler som er kommet fra EU-kommisjonen. Det vil være en utfordring å implementere de kommende endringer i regelverket på en trygg og effektiv måte. Også i deler av det nasjonale regelverket bør det legges vekt på opprydding og forenkling der dette er mulig. For eksempel er regelverket for livs- og pensjonsforsikring omfattende, detaljert og i noen grad fragmentarisk. Forenklinger av regelverket kan bidra til mer effektive og stabile markeder og institusjoner, samt mer oversiktlige produkter for forbrukerne. Kredittilsynet bør prioritere dette arbeidet i sin strategiplan.

Kredittilsynet viser også til at forbrukerne i finansmarkedet møter stadig mer kompliserte finansielle produkter. Norges Bank er enig i at en vurdering av mange av dagens finansprodukter krever at forbrukerne har finansiell kunnskap og innsikt. Kredittilsynets viktigste oppgave på dette feltet vil være å påse at markedsføring og salg av finansielle tjenester og produkter skjer i samsvar med lover og regler. Krav til informasjon og eventuell frarådningsplikt bør stå sentralt i reguleringen for å ivareta forbrukerinteressene i arbeidet med forenkling av regelverket.

Økt internasjonalt samarbeid

Utviklingen mot større innslag av grensekryssende bankvirksomhet skaper nye utfordringer for tilsynsarbeidet. Det gjelder både for organiseringen av tilsynet av banker som har aktiviteter i flere land og for arbeidet med å utforme rammebetingelser for finansinstitusjoner som sikrer like konkurransevilkår. Denne utviklingen har nødvendiggjort sterkere samarbeid mellom tilsynsmyndigheter i ulike land, spesielt i de nordiske landene. Utenlandskeide banker har de senere årene fått en stadig større markedsandel i det norske bankmarkedet. I lys av denne utviklingen er det viktig at Kredittilsynet i neste strategiperiode prioriterer det internasjonale arbeidet høyt.

Kriseberedskap

De kommende årene vil det både nasjonalt og internasjonalt skje mye arbeid på myndighetsnivå når det gjelder kriseberedskap i finansiell sektor. Det er i tillegg viktig at styre og ledelse i finansinstitusjonene har forståelse for betydningen av god kriseberedskap og at man bruker tilstrekkelige ressurser til dette. Kredittilsynet har en sentral rolle i arbeidet med kriseberedskap i finansiell sektor, og strategiplanen bør i større grad reflektere dette.

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen

Sindre Weme