Det vises til brev fra Norsk RegnskapsStiftelse av 19. desember 2002 der det bes om merknader til diskusjonsnotat om regnskapsføring av finansielle instrumenter i henhold til den internasjonale regnskapsstandarden IAS 39.

Norges Banks merknader er delt i to. Første del er en generell kommentar om IAS 39s betydning for velfungerende finansmarkeder, mens andre del kommenterer virkninger for Norges Banks bruk av finansielle statistikkdata.

De senere års finansskandaler internasjonalt, blant annet Enron, har rettet søkelyset mot kvaliteten på foretaks regnskapsrapportering og synliggjort hvilken destabiliserende effekt tvilsom regnskapsføring kan ha for internasjonale finansmarkeder. For å oppnå velfungerende finansmarkeder, der sparingen kanaliseres til de mest lønnsomme investeringsprosjektene og der det er gode muligheter for risikostyring, er det viktig at investorer har tilgang til pålitelig og sammenlignbar informasjon om den løpende utvikling i enkeltselskaper for å kunne foreta en best mulig vurdering av risiko og avkastningsmuligheter ved ulike investeringsalternativer. Kravene i IAS 39 om balanseføring av alle finansielle instrumenter og økt bruk av markedsverdier (virkelig verdi) vil øke informasjonsinnholdet i finansregnskapet og således være et viktig bidrag til velfungerende finansmarkeder.

I forsøket på å etablere en felles internasjonal regnskapsstandard har imidlertid IAS 39 blitt unødig kompleks og baserer seg i for stor grad på detaljregulering. Dette var også ett av ankepunktene mot IAS 39 i høringsuttalelsen fra Basel Committee on Banking Supervision til IASB datert 18. oktober 2002, se http://www.bis.org/bcbs/commentletters/iasb09.pdf. Norges Bank mener at man ved implementeringen av IAS 39 i norsk regnskapslovgivning- og skikk i størst mulig grad bør basere seg på prinsippbasert regulering.

Implementeringen av IAS 39 i norsk regnskapsregelverk vil påvirke datagrunnlaget Norges Bank benytter i arbeidet med pengepolitikk og finansiell stabilitet siden finansielle statistikkdata er direkte linket til finansforetakenes offisielle regnskap. Det er derfor viktig at nye prinsipper og spesifikasjoner i regnskapet ikke forringer kvaliteten på den informasjonen sentralbanken benytter. Av aktuelle forbedringer og utfordringer for statistikkspesifikasjonene i forbindelse med IAS 39 kan nevnes:

Krav om balanseføring av derivater anses som en viktig forbedring for finansiell statistikk. Balanseføring av derivater er også i tråd med internasjonale statistikkstandarder. Imidlertid kan separering av innebygde derivater fra vertskontrakter i sammensatte finansielle instrumenter skape nivåskift og dermed behov for særskilte statistikkspesifikasjoner. Mer utstrakt bruk av markedsverdier i regnskapet er en fordel for statistikken siden det kan redusere avvik i avstemming av finansielle balanser.

Åpningen for valgfri bruk av handels- eller oppgjørsdato ved bokføring av kjøp av finansielle eiendeler kan øke avstemmingsproblemene mellom fordringer og gjeld i de finansielle sektorbalansene. For å sikre kvalitet og konsistens i finansstatistikken, vil det være fordelaktig med ett hovedprinsipp for bokføringstidspunkt, fortrinnsvis handelsdato, jevnfør dagens hovedregel i finansiell regnskapsstatistikk.

Videre kan bokføring av urealiserte tap og gevinster mot egenkapitalen medføre balanseendringer som ikke kan forklares direkte via kursgevinster og -tap i resultatregnskapet. Det kan utløse behov for statistiske tilleggsspesifikasjoner for å kunne beregne transaksjoner på bakgrunn av endringer i finansielle balanser. Et annet moment er forslaget om å inkludere transaksjonskostnader ved første gangs vurdering av finansielle instrumenter. Det kan medføre behov for underspesifikasjoner av kostnadskomponenten for å tilfredsstille datakrav til blant annet utenriksregnskapsstatistikken.

Med hilsen

Arild J. Lund (e.f.)