Inflasjon
Målet er en årlig inflasjon på 2 %. Inflasjon er det samme som prisvekst.
Lenker
Inflasjon (KPI)
3%
Siste 12 mnd
Om inflasjon
Inflasjon er prisvekst
Inflasjon, også kalt prisvekst, er et mål på hvor mye prisen på varer som mat eller t-skjorter, og tjenester som frisørbesøk eller togbilletter, har steget over tid.
Konsekvenser av høy inflasjon
Når prisene vokser mye raskere enn lønningene, får vi færre varer og tjenester for pengene våre. Det kan føre til større usikkerhet om egen økonomi og gjøre det vanskeligere å planlegge. Lønnstillegg som ser rause ut når de avtales, kan være spist opp av inflasjon noen måneder senere. For bedrifter blir det vanskeligere å sette riktig pris på produktene sine. Høy prisvekst rammer spesielt dem med dårlig råd, som har lite å gå på fra før.
Hvordan håndterer vi høy inflasjon?
Norges Bank har et mål om at prisveksten skal være lav og stabil over tid. Hvis prisene begynner å vokse for raskt, kan det være behov for tiltak som demper prisveksten. Da er styringsrenten Norges Banks viktigste verktøy. Normalt sett vil en høyere styringsrente føre til lavere prisvekst. Når prisveksten er for høy, vil vi derfor svare med å øke styringsrenten.
Lenker
Hvordan måler vi prisvekst?
Inflasjon måles ved å sammenligne prisen på varer og tjenester i dag med hvor mye de kostet for et år siden. Så hvis inflasjonen er 2 prosent, betyr det at prisene er 2 prosent høyere (i gjennomsnitt) enn de var for ett år siden. For eksempel, hvis en t-skjorte kostet 100 kroner for ett år siden, og nå koster den 102 kroner, så har prisen steget med 2 prosent.
For å måle inflasjonen bruker vi konsumprisindeksen (KPI). Den måler utviklingen i prisene på en vanlig ”handlekurv”, dvs. et utvalg varer og tjenester som de fleste av oss handler med jevne mellomrom. Hver måned får vi vite hvor mye prisene på denne ”handlekurven” har endret seg sammenlignet med for et år siden.
På samme måte som i eksempelet over, måler vi inflasjon som den prosentvise endringen i KPI fra ett år siden til i dag.
Årsaker til inflasjon
Økte kostnader
Bedrifter øker prisene når kostnadene til lønninger og innsatsvarer øker.
Høyere etterspørsel
Når mange etterspør en vare eller tjeneste, kan det oppstå knapphet og økte priser.
Forventninger
Hvis mange forventer økte priser, kan bedrifter ønske å øke prisene eller ansatte kreve høyere lønninger for å bevare kjøpekraften sin.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på inflasjon og deflasjon?
Inflasjon viser til en økning i prisnivået, mens deflasjon innebærer at prisene går ned.
Hva er konsekvensene av høy inflasjon?
Høy inflasjon kan føre til redusert kjøpekraft og gir større usikkerhet for folk og bedrifter. Det blir vanskeligere å planlegge forbruket sitt, og vanskeligere for bedrifter å sette riktig pris på produktene sine.
Hvis inflasjonen blir værende på et høyt nivå over lang tid, kan det oppstå en selvforsterkende spiral med stadig stigende priser og lønninger. Det fører til at det blir stadig vanskeligere å planlegge og holde oppe kjøpekraften.
Ved veldig høy inflasjon, er det som regel store endringer i prisene hele tiden. Da kan lønninger som blir utbetalt miste mye av sin verdi i løpet av kort tid. I slike tilfeller er det tilnærmet umulig å bruke en valuta og det kan føre til at pengesystemet bryter sammen.
På 1970- og 1980-tallet opplevde Norge og flere andre land en slik periode med høy inflasjon. For å komme ut av spiralen måtte myndighetene trekke kraftig i bremsen med høye renter og reduserte offentlige utgifter. I kjølvannet av dette opplevde økonomien en periode med høy arbeidsledighet og finansiell uro.
Hva er konsekvensene av deflasjon?
Om prisnivået faller får man deflasjon. Det kan føre til en reduksjon i forbruket fordi folk forventer billigere priser fremover og dermed utsetter kjøpene sine. Det reduserer bedriftene sine inntekter, fordi det er vanskelig å redusere kostnadene tilsvarende. Det kan gi flere konkurser og føre til at arbeidstakere mister jobbene sine.
Hvorfor kan litt inflasjon være ønskelig?
Lav og stabil inflasjon gir forutsigbarhet for folk og bedrifter. Trygghet om at prisveksten vil holde seg rundt målet på 2 prosent gjør det lettere å ta økonomiske beslutninger, planlegge større innkjøp og gjøre investeringer. Lav og stabil inflasjon er en forutsetning for at økonomien skal fungere godt og at flest mulig skal være i jobb.
Nøyaktig hvilket nivå på prisveksten som er passe, finnes det ikke noe fasitsvar på. Over tid bør likevel prisveksten ikke være så lav at prisene faller, og ikke så høy at det er fare for at det oppstår en selvforsterkende pris- og lønnsspiral.
Derfor har Norge og flere andre land har valgt å sikte mot en prisvekst på 2 prosent per år over tid. Ved å velge et konkret tall som mål for prisveksten får Norges Bank og alle andre et fast holdepunkt som vi kan sikte mot og legge til grunn når vi planlegger for fremtiden.
Hvorfor bruker Norges Bank ulike indikatorer for inflasjon?
Noen priser som inngår i KPI har en tendens til å variere mye fra en periode til en annen. Dette gjelder blant annet energipriser, som kan stige mye i en periode for så å falle i neste. Slike prisendringer kan skape støy når vi forsøker å måle prisutviklingen.
Som en hjelp til å se gjennom forbigående svingninger i ulike priser bruker Norges Bank flere andre indikatorer for prisveksten. Den viktigste indikatoren av disse er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE).
Se utviklingen i KPI og ulike mål på underliggende inflasjon
Kort forklart
Pengenes verdi
Priskalkulator Nysgjerrig på hvordan inflasjonen har påvirket pengenes verdi over tid?
Se hva en vare til 40 kr i dag ville ha kostet i 1990 ved å bruke vår priskalkulator. Test den ut og få innsikt i inflasjonens effekt på din kjøpekraft.