Rentebeslutning mars 2025
På møtet 26. mars 2025 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 26. mars å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.
– Prisveksten har tiltatt og vært klart høyere enn ventet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. Derfor holder vi renten uendret nå, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Renten ble hevet mye for å få bukt med den høye prisveksten, og siden desember 2023 har styringsrenten vært 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Arbeidsledigheten har de siste årene økt noe fra et lavt nivå. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nå nær et normalt nivå. Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men er fortsatt over målet. Høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
Prisveksten har tiltatt de siste månedene og vært klart høyere enn ventet, og lønnsveksten i fjor ble høyere enn anslått. Det kan tilsi at prisveksten fremover blir høyere enn vi tidligere har sett for oss. Den økonomiske aktiviteten falt mot slutten av fjoråret og var lavere enn ventet, men bedriftene i vårt regionale nettverk melder om høyere aktivitet i vinter. Samtidig har arbeidsledigheten falt litt og vært lavere enn ventet.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. I avveiingen mellom disse hensynene, mener komiteen det er behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere signalisert.
Prognosen for styringsrenten i denne rapporten er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene. Prognosen er noe oppjustert fra forrige rapport. Den økonomiske veksten ventes å ta seg litt opp i årene fremover. Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig øke litt, til om lag nivåene i perioden før pandemien. Inflasjonen anslås å avta og være nær 2 prosent mot slutten av 2028.
Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, og det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom mer omfattende handelsrestriksjoner skulle føre til et tilbakeslag internasjonalt, vil også utsiktene for norsk økonomi kunne svekkes. Skulle oppgangen i prisveksten være mer midlertidig enn vi nå legger til grunn eller arbeidsledigheten øke mer, kan renten settes raskere ned enn vi nå ser for oss. Dersom det blir utsikter til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.
Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i mai 2025.
Rentesatser gjeldende fra 28. mars 2025:
- Styringsrente: 4,5 %
- Døgnlånsrente: 5,5 %
- Reserverente: 3,5 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Styringsrenten holdes uendret
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 27. mars 2025.
Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Etter at prisveksten skjøt fart for tre år siden, hevet vi renten mye og raskt. I mer enn ett år har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Prisveksten har avtatt mye fra toppen. Arbeidsledigheten har økt litt de siste årene, fra et lavt nivå.
I desember, som var sist vi la frem prognoser, mente vi at tiden snart var inne for å lette litt på bremsen. Vi signaliserte at dersom økonomien utviklet seg slik vi da så for oss, ville renten settes ned i mars. Det samme sa vi på rentemøtet i januar.
At vi nå mener at det er riktig å holde renten uendret, skyldes at økonomien ikke har utviklet seg slik vi ventet.
De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at prisveksten kan bli klart høyere fremover enn vi tidligere har anslått. For å få prisveksten tilbake til 2 prosent innen rimelig tid, mener vi det er behov for å holde renten oppe noe lenger enn vi så for oss i desember.
La meg utdype:
Plansje 2: Lønnsveksten har steget videre
Lønnsveksten har steget mye de siste årene, og den steg videre i fjor. For økonomien samlet økte lønningene med 5,6 prosent. Det var høyere enn vi hadde ventet. Høyere lønnsvekst vil gi økte kostnader for bedriftene og bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
Plansje 3: Prisveksten har steget overraskende
Prisveksten har tiltatt de siste månedene, og den er klart høyere enn vi anslo i desember. I februar var konsumprisveksten 3,6 prosent. Det er særlig prisene på mat som har steget mye, men prisveksten har også tiltatt på en rekke andre varer og tjenester. Noe av oppgangen er trolig forbigående, men ikke hele. At kronekursen har styrket seg, vil i seg selv dempe prisveksten. Prognosene våre for prisveksten det neste året er likevel høyere enn de vi la frem i desember.
Setter vi renten ned for tidlig, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt.
Plansje 4: Bedriftene melder om høyere aktivitet
Samtidig ønsker vi ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. I det siste har arbeidsledigheten avtatt litt, og vært lavere enn ventet. Flere har kommet i jobb. Den økonomiske aktiviteten falt mot slutten av fjoråret, blant annet fordi boligbyggingen fortsatte å falle. Men når vi snakker med bedriftene i vårt regionale nettverk, melder de om høyere aktivitet i vinter.
Usikkerheten om utsiktene er større enn normalt. Verdensøkonomien preges av endrede rammer for internasjonal handel. Økte tollsatser og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet vil trolig dempe den økonomiske veksten i landene vi handler med, men virkningene på aktiviteten i norsk økonomi av det som til nå er innført, er trolig begrenset. Flere bedrifter i vårt regionale nettverk peker på at handelskonflikter fører til økt usikkerhet, men få tror det vil føre til lavere aktivitet den nærmeste tiden. Dersom mer omfattende handelsrestriksjoner skulle føre til et tilbakeslag internasjonalt, vil også utsiktene for norsk økonomi kunne svekkes.
Plansje 5: Behov for å holde renten oppe noe lenger
Går det slik vi nå ser for oss, setter vi trolig styringsrenten ned i løpet av året. Prognosen vi har lagt frem i dag, er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene. Vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret.
Plansje 6. Prisveksten tilbake til målet uten at ledigheten øker mye
Med en slik renteutvikling venter vi at lønningene vil stige mer enn prisene fremover, og at de fleste vil få bedre råd. Vi venter at konsumprisveksten vil stige litt de neste månedene, men deretter avta og komme ned mot 2 prosent ved utgangen av 2028. Arbeidsledigheten vil trolig øke litt, om lag til nivået i perioden før pandemien.
Renteutviklingen vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Dersom det blir utsikter til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Hvis det viser seg oppgangen i prisveksten er mer midlertidig enn vi nå legger til grunn eller arbeidsledigheten øker mer, kan renten settes raskere ned.
Vi kan ikke gi noe løfte om renten. Løftet vi har gitt, er at vi vil sette renten med sikte på å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent samtidig som vi skal bidra til at flest mulig har en jobb. Det løftet står vi ved.
34:59
Pressekonferansen i forbindelse med rentebeslutningen 27. mars 2025 vil overføres direkte fra kl 10.30.
Vi holder renten uendret
På dette rentemøtet har vi besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, men trolig setter vi styringsrenten ned i løpet av året.
Vi setter renten med sikte på å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent samtidig som vi legger vekt på hensynet til at flest mulig skal ha en jobb.
Etter at prisveksten skjøt fart for tre år siden, hevet vi renten mye og raskt. I mer enn ett år har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten.
Prisveksten har steget igjen
På rentemøtene våre både i desember og januar sa vi at dersom økonomien utviklet seg slik vi så for oss da, ville vi sette renten ned nå i mars.
Likevel holder vi renten uendret. Det skyldes at økonomien ikke har utviklet seg slik vi så for oss.
Prisveksten har steget overraskende mye i det siste, og i februar var prisveksten 3,6 prosent.
Dessuten er lønnsveksten høy. Høyere lønninger gir økte kostnader for bedriftene, og vi tror mange vil sette opp prisene sine.
Hvis vi setter ned renten for tidlig, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt.
Færre står uten jobb
Vi vil ikke bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet.
I det siste har arbeidsledigheten gått litt ned og vært lavere enn ventet. Flere har kommet i jobb. Den økonomiske aktiviteten falt litt mot slutten av fjoråret, men når vi snakker med bedriftene, venter de at aktiviteten vil øke.
Trolig vil de fleste få bedre råd
Prognosen vår indikerer at styringsrenten settes ned til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre ned de neste årene.
En prognose er ikke et løfte. Hvis økonomien utvikler seg annerledes enn vi ser for oss, vil også renten bli en annen.
Men går det slik vi nå ser for oss og styringsrenten settes ned i tråd med prognosen, er det utsikter til at den gjennomsnittlige boliglånsrenten avtar fra 5,6 prosent i dag til 4,5 prosent i 2028. Selv om vi venter at renten blir lavere enn i dag, tror vi altså ikke den skal tilbake til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret.
Renteutgiftene vil fortsatt være ganske høye. Men vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene fremover, og vi tror de fleste vil få bedre råd.
Komiteens vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 26. mars å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.
Om komiteens vurderinger
Komiteens vurderinger oppsummerer vurderingene til medlemmene i Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som ledet frem til den pengepolitiske beslutningen i møtet 26. mars 2025. Analysene i Pengepolitisk rapport 1/25 oppsummerer grunnlaget for vurderingene.
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Renten ble hevet mye for å få bukt med den høye prisveksten, og siden desember 2023 har styringsrenten vært 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Arbeidsledigheten har de siste årene økt noe fra et lavt nivå. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nå nær et normalt nivå. Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men er fortsatt over målet. Høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
Verdensøkonomien preges av endrede rammer for internasjonal handel. Siden forrige rapport er det innført økt toll på en rekke varer. De økte tollsatsene og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet ventes å dempe den økonomiske veksten globalt, men virkningene på aktiviteten i norsk økonomi av det som til nå er innført, er trolig begrenset. På den annen side vil økte forsvarsinvesteringer kunne løfte aktiviteten i Europa. Prognosene tilsier at den økonomiske veksten hos handelspartnerne samlet sett blir noe lavere i år enn antatt i forrige rapport. Økte tollsatser kan i seg selv bidra til høyere prisvekst internasjonalt, mens lavere global vekst vil kunne dempe prisveksten. Virkningene av de økte tollsatsene på inflasjonen her hjemme er usikre.
Komiteen var opptatt av at prisveksten har tiltatt de siste månedene og vært klart høyere enn ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) steg til 3,6 prosent i februar, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte til 3,4 prosent. Den uventede oppgangen i prisveksten gjør det vanskeligere å anslå den videre prisutviklingen. Matvareprisene bidro mye til oppgangen i prisveksten i februar. Noe av oppgangen kan gjenspeile endret sesongmønster og vil kunne gi seg utslag i at matvareprisene vil stige mindre fremover enn tidligere lagt til grunn. Samtidig steg også prisene på mange andre varer og tjenester mer enn ventet. Komiteen merket seg at etter at prisveksten i en periode har vært lavere enn de historiske sammenhengene mellom prisveksten og underliggende drivkrefter kunne indikere, synes den nå å være noe mer på linje med disse sammenhengene. Komiteen var også opptatt av at lønnsveksten for økonomien samlet ble 5,6 prosent i fjor, som var høyere enn rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget og høyere enn anslått i forrige rapport. Lønnsveksten ble høyere enn rammen i de fleste næringene. Samtidig er det fortsatt god lønnsomhet i industrien og lønnsandelen er lav. Komiteen mener at det nå er flere forhold som kan tyde på at prisveksten også fremover vil være høyere enn anslått i forrige rapport.
Styringsrenteforventningene har steget både ute og hjemme, og komiteen har merket seg at markedsrentene nå ligger over prognosen for styringsrenten i forrige rapport. Markedsrentene steg og kronekursen styrket seg etter publiseringen av det siste inflasjonstallet. Kronekursen har styrket seg noe videre den siste tiden og er sterkere enn anslått.
Ifølge Nasjonalregnskapet falt den økonomiske aktiviteten mot slutten av fjoråret, og komiteen merket seg at boliginvesteringene falt videre. På den annen side har sysselsettingen steget videre, og arbeidsledigheten har falt litt. Boligprisene har steget mer enn ventet, og bedriftene i vårt regionale nettverk melder om høyere aktivitet i vinter.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen merket seg at med en renteutvikling som anslått i forrige rapport ville prognosene for prisveksten bli høyere og ligge klart over målet i år og neste år. Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. I avveiingen mellom disse hensynene, mener komiteen det er behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere signalisert.
Prognosen for styringsrenten i denne rapporten er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene. Prognosen er noe oppjustert fra forrige rapport. Den økonomiske veksten ventes å ta seg litt opp i årene fremover. Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig øke litt, til om lag nivåene i perioden før pandemien. Inflasjonen anslås å avta og være nær 2 prosent mot slutten av 2028.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, og det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom mer omfattende handelsrestriksjoner skulle føre til et tilbakeslag internasjonalt, vil også utsiktene for norsk økonomi kunne svekkes. Skulle oppgangen i prisveksten være mer midlertidig enn vi nå legger til grunn eller arbeidsledigheten øke mer, kan renten settes raskere ned enn vi nå ser for oss. Dersom det blir utsikter til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.
Komiteen besluttet enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden
26. mars 2025
Pengepolitisk rapport 1/2025
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 1/2025
I versjonen av tallsett til figurer PPR 1/25 som ble publisert klokken 10.00 den 27. mars viste kolonnen "Utlandet og eksport" i fane "Data K - Akkumulerte bidrag til endringer i rentebanen" feil tall. Feilen ble korrigert. 27. mars kl. 12.05.
