Last ned presentasjon (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig har en jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Vi har hevet renten mye for å få bukt med den høye prisveksten. Siden desember 2023 har styringsrenten vært 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Slik det nå ser ut, vil vi få prisveksten tilbake til målet uten en stor oppgang i arbeidsledigheten.

Prisveksten falt videre mot slutten av fjoråret og har nærmet seg målet. Samtidig er veksten i bedriftenes kostnader fortsatt høy og vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Komiteen er opptatt av at dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side ønsker komiteen ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å stabilisere prisveksten rundt 2 prosent.

Vår vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, men at tiden snart er inne for å begynne å sette renten ned. Går det slik vi nå ser for oss, setter vi renten ned i mars.

Til dette rentemøtet har vi ikke laget nye prognoser, men vi har vurdert ny informasjon om den økonomiske utviklingen opp mot de prognosene vi laget i desember.

Plansje 2: Arbeidsledigheten er lite endret

Veksten i norsk økonomi tok seg litt opp gjennom fjoråret. Høy offentlig etterspørsel og store investeringer i petroleumsnæringen har løftet aktiviteten. Samtidig har boligbyggingen falt mye. Arbeidsledigheten har steget noe fra et lavt nivå de siste årene. De siste månedene har ledigheten endret seg lite, i tråd med våre anslag fra desember.

Plansje 3: Prisveksten har nærmet seg målet

Prisveksten har avtatt mye det siste året, og i desember var konsumprisveksten 2,2 prosent. Det var lavere enn vi ventet. Men ser vi bort fra energiprisene som svinger mye, var prisveksten høyere og om lag som anslått.

Også internasjonalt har prisveksten kommet mye ned og nærmet seg inflasjonsmålene. I mange land har sentralbankene satt styringsrentene ned. Markedsaktørene venter at rentene ute vil bli satt videre ned fremover, men det ventes færre rentekutt enn tidligere. Siden forrige rentemøte har kronekursen vært litt svakere enn vi la til grunn.

Vi setter renten ut fra forholdene i norsk økonomi. Men som en liten åpen økonomi påvirkes vi av det som skjer i verden rundt oss. Den nye administrasjonen i USA har varslet endringer i handelspolitikken, men det er fortsatt usikkert hvilke tiltak som faktisk vil bli iverksatt. Skulle tollsatsene øke, vil det trolig dempe veksten globalt, men konsekvensene for prisutsiktene her hjemme er usikre.

Frem mot det neste rentemøtet, som er i mars, vil vi få mer informasjon om den økonomiske utviklingen. Da vil vi også legge frem nye prognoser for styringsrenten fremover.

Veksten i norsk økonomi tok seg litt opp gjennom fjoråret

Veksten i fastlandsøkonomien tok seg litt opp gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har endret seg lite de siste månedene. Det er usikkerhet om den videre utviklingen både globalt og for norsk økonomi. Komiteen var opptatt av risikoen for mer omfattende handelshindringer internasjonalt. Nye forstyrrelser internasjonalt kan få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.

Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2024 rapporterte bankene om uendret kredittpraksis. Bankene venter litt lettelser i kredittpraksis knyttet til førstehjemslån og peker på at endringer i utlånsforskriften bidrar til dette. Kredittpåslagene i obligasjonsmarkedet for foretak med høy kredittvurdering har den siste tiden ligget nær snittet for de 10 siste årene, etter å ha falt gjennom fjoråret. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Kredittveksten har økt noe gjennom høsten

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. Gjelden vokste lenge mer enn husholdningenes inntekter. De siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene.

Kredittveksten har økt noe gjennom høsten etter å ha falt over lengre tid. Boligprisene steg 6,4 prosent gjennom fjoråret og var høyere enn anslått i desember. Aktiviteten i bruktboligmarkedet er høy. Det ble solgt litt flere nye boliger i fjor enn året før, men igangsettingen av nye boliger er fortsatt lav og har avtatt videre den siste tiden.

Dersom gjeldsbelastningen avtar over tid, kan det gjøre husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. På den andre siden kan sårbarheten stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.

Bedre utsikter for næringseiendom

Foretakenes finansielle stilling har svekket seg noe i takt med økte renter, særlig for eiendomsbransjen, men soliditeten i foretakssektoren er samlet sett god, se omtale i rapporten Finansiell stabilitet 2024 - 2. halvår. Tall for børsnoterte foretak for 2024 indikerer at foretakenes finansielle stilling har bedret seg noe den siste tiden, men det er store forskjeller mellom næringene.

Etter et kraftig fall gjennom 2023 var beregnede salgspriser på næringseiendom uendret gjennom 2024. Høy sysselsetting, som bidrar til å holde etterspørselen etter kontorlokaler oppe, og vekst i leieinntekter, gjør at de fleste næringseiendomsforetak har klart å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening. Svakere lønnsomhet og svekket soliditet kan imidlertid gjøre det vanskelig for foretak som må refinansiere gjeld. Lavere kredittpåslag har trolig redusert refinansieringsrisikoen for gjelden som forfaller de neste årene. Det er fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen. Dersom etterspørselen etter kontorlokaler skulle falle markert, og leieinntektene blir klart lavere enn vi ser for oss, vil mange foretak kunne få problemer med å betjene gjelden.

Siden starten av fjoråret har andelen konkurser i norske foretak økt. Det har vært en særlig sterk økning blant eiendomsutviklere, som har fått svekket lønnsomhet på grunn av økte renter og høye byggekostnader, og fordi det har blitt bygget og solgt få nye boliger. Eiendomsutvikling er den næringen som siden pandemien har hatt størst relativ økning i antall konkurser, med en økning på over 50 prosent. For de fleste andre næringer har det også vært noe økning i konkurser, men for disse er andelen fortsatt lavere enn før pandemien. Andelen bedrifter med inkassosaker var høy gjennom fjoråret, og vi venter at andelen konkurser i norske foretak vil øke noe videre i 2025, særlig for eiendomsbransjen.

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer motstandskraft. Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin og har høy lønnsomhet. Det var noe økning i utlånstap til foretak de tre første kvartalene av 2024, men tapene er fortsatt lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell Stabilitet 2024 - 1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden

22. januar 2025