Rentebeslutning september 2024
På møtet 18. september 2024 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 18. september å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
– Trolig holder vi renten på 4,5 prosent ut året, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
De siste årene har vi hevet styringsrenten mye for å få prisveksten ned. Siden desember i fjor har renten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Arbeidsledigheten har økt noe fra et lavt nivå. Prisveksten har avtatt mye fra toppen, men den underliggende prisveksten har ikke falt like mye, og vi venter at høy vekst i bedriftenes kostnader og svekkelsen av kronen vil bremse den videre nedgangen i prisveksten.
Siden forrige rapport har prisveksten vært lavere enn ventet. Styringsrentene ute ser ut til å komme raskere ned. På den annen side har kronen svekket seg. Utviklingen i arbeidsmarkedet her hjemme har vært om lag som anslått i forrige rapport.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig.
– Vi mener det er behov for å holde renten på dagens nivå en stund til, men tidspunktet for å sette renten ned nærmer seg, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Prognosen i denne rapporten indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent ut året, før den settes gradvis ned fra første kvartal 2025. Prognosen er lite endret fra Pengepolitisk rapport 2/24, men indikerer en litt raskere nedgang i renten gjennom 2025. Den økonomiske veksten ventes å ta seg litt opp i årene fremover. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe. Inflasjonen anslås å nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027.
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. I diskusjonen var komiteen opptatt av at prisveksten har falt mye, og at den over noe tid har vært lavere enn anslått. Det underliggende inflasjonspresset kan være svakere enn vi nå legger til grunn. Dersom det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli satt raskere ned enn vi nå ser for oss. På den annen side har kronen igjen svekket seg. Dersom kronen svekker seg videre eller kapasitetsutnyttingen øker, kan lønns- og prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.
Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i november.
Rentesatser gjeldende fra 20. september 2024:
- Styringsrente: 4,5 %
- Døgnlånsrente: 5,5 %
- Reserverente: 3,5 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Tidspunktet for å sette renten ned nærmer seg
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 19. september 2024.
Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig holdes på dette nivået ut året.
Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Etter at prisveksten skjøt fart for et par år siden, har vi hevet renten mye, og siden desember i fjor har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten.
I mange av landene rundt oss har sentralbankene begynt å sette ned rentene. Mange lurer nok på hvorfor ikke også vi setter ned renten nå.
Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men den er fortsatt ikke tilbake på målet vårt. Og selv om prisveksten har avtatt raskt de siste månedene, tror vi ikke at den vil fortsette å falle like raskt fremover. Kronen har svekket seg, og sammen med høy vekst i bedriftenes kostnader vil det bremse den videre nedgangen i prisveksten.
Det er fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Når vi setter renten, må vi balansere disse hensynene.
Plansje 2: Gradvis rentenedgang fra neste år
Slik vi nå vurderer utsiktene, mener vi det er behov for å holde renten på dagens nivå en stund til. Samtidig nærmer vi oss tidspunktet for å sette renten ned. Går det som vi nå tror, holder vi renten på 4,5 prosent ut året, før vi setter den gradvis ned fra første kvartal neste år. Renteprognosen er lite endret, men innebærer en litt raskere rentenedgang gjennom neste år enn vi så for oss i juni, som var sist vi la frem prognoser.
La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen og de vurderingene komiteen har gjort.
Plansje 3: Lav vekst i norsk økonomi
Veksten i norsk økonomi var lav gjennom fjoråret, og den svake veksten har fortsatt i år. Høy prisvekst og økte renter har redusert kjøpekraften og bidratt til svak vekst i husholdningenes forbruk, og boligbyggingen har falt markert. Den økonomiske aktiviteten holdes oppe av høy offentlig etterspørsel og store investeringer i petroleumsnæringen.
Informasjon fra bedriftene i vårt regionale nettverk tyder på at den økonomiske veksten tar seg litt opp i andre halvår. Men det er store forskjeller mellom næringene. Mens leverandørene til petroleumsnæringen ser for seg høy vekst, venter bygge- og anleggsnæringen videre nedgang.
I løpet av de siste par årene har arbeidsmarkedet blitt mindre stramt, og det er blitt lettere for bedriftene å få tak i arbeidskraften de trenger. Sysselsettingen er høy, men andelen av befolkningen som er i jobb, har falt litt. Arbeidsledigheten har steget noe fra et lavt nivå.
Plansje 4: Prisveksten har avtatt mye fra toppen
På det høyeste var prisveksten over 7 prosent. I forrige uke fikk vi tall som viste at prisveksten nå er 2,6 prosent. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, er prisveksten i overkant av 3 prosent. Prisveksten har vært lavere enn vi ventet i juni.
Også internasjonalt har prisveksten avtatt mye, og det er utsikter til at sentralbankene vil kutte styringsrentene mer og raskere fremover enn det så ut til før sommeren.
Plansje 5: Lønnsveksten er høy
Mens lønnsveksten er på vei ned i mange av landene vi handler med, er den fortsatt høy her hjemme. I fjor økte lønningene med 5,2 prosent, og vi tror de vil øke like mye i år. Vi venter at lønnsveksten blir lavere i årene fremover, men med beskjeden vekst i produktiviteten vil veksten i bedriftenes kostnader fortsatt være høy.
Plansje 6: Kronen har svekket seg
Kursen på norske kroner har svekket seg de siste årene, og kursen er svakere nå enn den var ved rentemøtet vårt i juni. En svakere krone gjør at det vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Bedrifter som er avhengig av å importere innsatsvarer, får økte kostnader. For eksportindustrien bidrar en svakere krone til økt lønnsomhet. Det kan gi høyere lønnsvekst, som i sin tur kan gi høyere prisvekst.
Utviklingen i kronekursen bestemmes av en lang rekke forhold – både i Norge og internasjonalt. Derfor er det utfordrende å forklare alle bevegelser i valutakurser. Men vi mener det er godt belegg for at renten betyr noe for kronekursen. Hadde vi ikke satt opp styringsrenten de siste årene, ville kursen vært svakere. Vi har også erfaring med at kronen kan svekke seg når oljeprisen faller eller det er uro i finansmarkedene, slik vi så i sommer.
Plansje 7: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe
Med den renteutviklingen vi nå ser for oss, venter vi at prisveksten vil avta videre og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, om lag til nivået i perioden før pandemien.
Mange har fått mindre å rutte med de siste årene, men det ser ut til at de fleste nå vil få bedre råd. Renteutgiftene vil fortsatt være høye, men vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene. Da blir gjelden lettere å bære.
Økonomien kan utvikle seg annerledes enn vi nå ser for oss. Dersom det ser ut til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli satt raskere ned. På den annen side, dersom kronen svekker seg videre eller presset i økonomien igjen øker, kan prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.
Prisveksten har kommet mye ned. Det er svært gledelig. Og nå er det viktig at vi fullfører den siste etappen og sørger for at prisveksten kommer helt tilbake til målet. Ved å bevare tilliten til inflasjonsmålet er vi bedre rustet til å møte nye forstyrrelser og perioder med uro i fremtiden.
31:15
Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutning 19. september 2024.
Rentebeslutningen - kort fortalt
Vi holder renten i ro
Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Etter at prisveksten skjøt fart for et par år siden, har vi hevet renten mye, og siden desember i fjor har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten.
Prisveksten har falt mye i det siste, men den er fortsatt ikke tilbake på målet vårt. Vi tror ikke at prisveksten vil falle like raskt fremover.
Én grunn til det er at lønningene har økt mye. For bedriftene fører økte lønninger til høyere kostnader, og vi tror det vil gjøre at mange vil sette opp prisene sine.
En annen grunn er at kronen har svekket seg. Det gjør at varene vi kjøper fra utlandet blir dyrere.
Vi holder renten uendret på 4,5 prosent nå, og går det som vi nå tror, holder vi den på dette nivået resten av året.
Vi nærmer oss tidspunktet for å sette renten ned
Hvis vi setter renten ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet vårt for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Når vi setter renten, må vi balansere disse hensynene.
Selv om vi mener det er behov for å holde renten oppe en stund til, nærmer vi oss tidspunktet for å sette renten ned.
Planen er å sette renten gradvis ned fra neste år. Renteprognosen er lite endret, men innebærer en litt raskere rentenedgang gjennom neste år enn vi så for oss i juni, som var sist vi la frem prognoser.
Litt høyere arbeidsledighet fremover
Etter pandemien hadde vi en periode med høy aktivitet i økonomien. Arbeidsledigheten falt til et svært lavt nivå, og mange bedrifter strevde med å få tak i arbeidskraften de trengte.
I løpet av de siste par årene har økonomien kjølt seg ned. Det er blitt lettere for bedriftene å få tak i arbeidskraften de trenger. Sysselsettingen er høy, men arbeidsledigheten har steget noe.
Går det slik vi nå tror, vil arbeidsledigheten øke litt videre, til nivået den var i perioden før pandemien.
De fleste vil få bedre råd
Høy prisvekst og høye renter har ført til at mange har fått mindre å rutte med de siste årene.
Nå har prisveksten kommet mye ned, og vi tror prisveksten vil gå videre ned fremover.
Vi tror boliglånsrenten vil falle til i overkant av 4 prosent i 2027. Selv om vi venter at renten blir lavere enn i dag, tror vi altså ikke den skal tilbake til nivåene vi har vært vant til fra før pandemien.
Renteutgiftene vil fortsatt være ganske høye. Men vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene fremover, og vi tror de fleste vil få bedre råd.
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 18. september å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig holdes på dette nivået ut året.
Lavere prisvekst internasjonalt og forventninger om rentekutt
Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har avtatt mye de siste par årene og nærmer seg inflasjonsmålene i flere land. Den underliggende prisveksten har også falt mye, men er noe høyere enn den samlede prisveksten. Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne økte i andre kvartal og var om lag som anslått. I mange land har arbeidsmarkedet blitt mindre stramt den siste tiden. Prisen på olje har falt siden juni.
Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: LSEG Datastream
Mange sentralbanker kommuniserer at de nå er tryggere på at prisveksten fremover vil være nær inflasjonsmålet og at det ikke lenger er behov for en like innstrammende pengepolitikk. Sentralbankene hos flere av våre viktigste handelspartnere har satt ned styringsrenten, og markedsaktørene forventer at det vil komme flere rentekutt både i år og neste år. Styringsrenteforventningene har falt mye siden forrige rapport, og de har falt noe mer ute enn hjemme. Markedsprisingen indikerer forventninger om at styringsrenten her hjemme vil settes ned mot slutten av året. De langsiktige rentene er også lavere enn ved forrige rapport. Kronen har svekket seg og er svakere enn anslått i juni.
Importveid valutakursindeks. I-44
Kilde: Norges Bank
Svak vekst i norsk økonomi
Gjennom fjoråret og så langt i år har veksten i norsk økonomi vært lav. I andre kvartal i år var veksten litt lavere enn ventet. Husholdningenes konsum økte i andre kvartal, men i juli bidro lave bilkjøp til at varekonsumet falt. Boliginvesteringene avtok videre i andre kvartal fra et lavt nivå. Salget av nye boliger har tatt seg litt opp hittil i år, men det vil trolig ta tid før boliginvesteringene igjen begynner å øke. Bruktboligprisene har steget siden forrige rapport, men er litt lavere enn anslått.
BNP for Fastlands-Norge. Glidende tremånedersvekst. Prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Bedriftene i vårt regionale nettverk tror at aktiviteten samlet sett vil øke noe i andre halvår i år, og at veksten blir litt høyere enn den var i første halvår. Det er fortsatt store forskjeller mellom næringene. Tjenesteyterne melder om god etterspørsel og venter at aktiviteten vil øke videre den nærmeste tiden. Oljeleverandørene ser for seg fortsatt høy vekst. Bedriftene innen industrien venter svak vekst i aktiviteten, mens bygge- og anleggsnæringen og varehandelen venter nedgang.
Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser samlet sett ut til å ha vært nær et normalt nivå siden starten av året. Den registrerte arbeidsledigheten har endret seg lite de siste månedene og var 2,0 prosent i august. Det er som anslått i forrige rapport. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) indikerer at ledigheten har vært stabil rundt 4 prosent siden mars i år. Sysselsettingen var lite endret i andre kvartal, om lag som ventet.
Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli litt lavere den nærmeste tiden enn anslått i forrige rapport. Vi venter at veksten tar seg litt opp i andre halvår, men at den fortsatt vil være lav. På kort sikt vil aktiviteten trolig dempes av nedgang i bolig- og foretaksinvesteringer, mens oppgang i konsumet vil bidra til høyere aktivitet. Petroleumsinvesteringene vil trolig løfte aktiviteten både i år og neste år, og de ser ut til å bli høyere enn vi tidligere har lagt til grunn. Også offentlig etterspørsel ventes å holde aktiviteten oppe fremover. Kapasitetsutnyttingen anslås å avta litt videre det neste året til noe under et normalt nivå.
Nedgang i prisveksten
Prisveksten har avtatt videre siden forrige rapport og vært lavere enn ventet. Lavere energipriser har dempet prisveksten de siste månedene. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) falt til 2,6 prosent i august. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) avtok til 3,2 prosent. Gjennomsnittet av andre indikatorer for underliggende inflasjon har også falt. En reduksjon i barnehagesatsene dempet prisveksten i august og vil bidra til å holde tolvmånedersveksten i konsumprisene nede det neste året. Den nærmeste tiden venter vi at lave energipriser vil dempe prisveksten.
Høy lønnsvekst og svak vekst i produktiviteten vil bidra til at veksten i bedriftenes kostnader holder seg høy fremover. Lønnsveksten i år anslås til 5,2 prosent, det samme som i forrige rapport. Neste år venter vi at lønnsveksten avtar, slik også Regionalt nettverk og Norges Banks forventningsundersøkelse indikerer. Partene i arbeidslivet har nedjustert lønnsforventningene for 2025 siden juni.
De langsiktige forventningene til prisveksten falt litt i tredje kvartal ifølge forventningsundersøkelsen, men de ligger fortsatt noe over inflasjonsmålet på 2 prosent.
KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Renten uendret på 4,5 prosent
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
De siste årene har vi hevet styringsrenten mye for å få prisveksten ned. Siden desember i fjor har renten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Arbeidsledigheten har økt noe fra et lavt nivå. Prisveksten har avtatt mye fra toppen, men den underliggende prisveksten har ikke falt like mye, og vi venter at høy vekst i bedriftenes kostnader og svekkelsen av kronen vil bremse den videre nedgangen i prisveksten.
Siden forrige rapport har prisveksten vært lavere enn ventet. Styringsrentene ute ser ut til å komme raskere ned. På den annen side har kronen svekket seg. Utviklingen i arbeidsmarkedet her hjemme har vært om lag som anslått i forrige rapport.
Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. I avveiingen mellom disse hensynene mener komiteen at det er behov for å holde renten på dagens nivå en stund til, men at tidspunktet for å sette renten ned nærmer seg.
Prognosen i denne rapporten indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent ut året, før den settes gradvis ned fra første kvartal 2025. Prognosen er lite endret fra forrige rapport, men indikerer en litt raskere nedgang i renten gjennom 2025. Den økonomiske veksten ventes å ta seg litt opp i årene fremover. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe. Inflasjonen anslås å nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. I diskusjonen var komiteen opptatt av at prisveksten har falt mye, og at den over noe tid har vært lavere enn anslått. Det underliggende inflasjonspresset kan være svakere enn vi nå legger til grunn. Dersom det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli satt raskere ned enn vi nå ser for oss. På den annen side har kronen igjen svekket seg. Dersom kronen svekker seg videre eller kapasitetsutnyttingen øker, kan lønns- og prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.
Komiteen besluttet enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig holdes på dette nivået ut året.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden
18. september 2024
Pengepolitisk rapport 3/2024
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 3/2024
Relaterte publikasjoner
Se Dokumentasjonsnotat 1/24: Nærmere om modellene omtalt i utdypingen «En svakere kronekurs løfter prisveksten – men hvor mye?» i Pengepolitisk rapport 3/24
