Rentebeslutning juni 2024
På møtet 19. juni 2024 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 19. juni å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
Renten er satt opp mye de siste årene og har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi. Veksten i økonomien har avtatt, og prisveksten har falt. Samtidig er en høy andel av befolkningen i jobb. Prisveksten er fortsatt over målet, og høy vekst i bedriftenes kostnader vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Komiteen var opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge.
Siden forrige rapport har prisveksten vært litt lavere enn anslått, mens arbeidsledigheten har økt som ventet. På den annen side melder bedriftene i vårt regionale nettverk om bedre utsikter, og lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn vi tidligere har sett for oss. Det kan tilsi at prisveksten blir høyere fremover enn anslått i forrige rapport. Komiteens vurdering er at renten er høy nok til å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid, men at det vil bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere anslått.
– Går det som vi nå tror, blir styringsrenten liggende på 4,5 prosent ut året, før den gradvis settes ned, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Den økonomiske veksten ventes å ta seg litt opp i årene fremover, men arbeidsledigheten vil trolig øke noe. Inflasjonen anslås å avta videre og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027.
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom kapasitetsutnyttingen øker eller kronen svekker seg, kan lønns- og prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for å sette renten opp. Dersom arbeidsledigheten øker mer enn ventet, eller prisveksten avtar raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
Rentebeslutningen i august vil bli presentert på et arrangement under Arendalsuka 15. august.
Rentesatser gjeldende fra 21. juni 2024:
- Styringsrente: 4,5 %
- Døgnlånsrente: 5,5 %
- Reserverente: 3,5 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Styringsrenten holdes i ro
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 20. juni 2024.
Figur: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.
Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Vi har satt opp renten mye de siste årene for å få bukt med den høye prisveksten. Økonomien har kjølt seg ned, og prisveksten har avtatt. Men vi har fortsatt en vei å gå. Prisveksten er høyere enn målet vårt, og sterk kostnadsvekst i bedriftene vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Vi tror derfor det vil bli behov for å holde renten på dagens nivå en god stund, og noe lenger enn vi tidligere har sett for oss.
La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen og de vurderingene komiteen har gjort.
Plansje: Prisveksten ute har avtatt mye
Internasjonalt har prisveksten avtatt mye siden toppen i 2022, og i euroområdet og i Sverige er prisveksten nå under 3 prosent. Prisveksten på varer er lav, mens prisene på tjenester fortsatt stiger raskt i flere land.
I Sverige og i euroområdet har sentralbankene nylig kuttet styringsrenten, mens det er forventet at sentralbankene i USA og Storbritannia vil sette ned rentene senere i år. Sammenlignet med i mars, som var sist gang vi la frem prognoser, venter markedsaktørene nå færre rentekutt fra sentralbankene i år. Også her hjemme har styringsrenteforventningene steget litt.
Renteforskjellen mellom Norge og utlandet har betydning for kronekursen. Vi styrer ikke etter et mål for kronekursen, men er opptatt av den fordi den påvirker utsiktene for norsk økonomi. De siste par årene har kronen svekket seg. En svakere krone gjør at varene vi importerer blir dyrere. Kronesvekkelsen vi har bak oss, bidrar fortsatt til å holde prisveksten oppe. Siden mars har kronekursen styrket seg litt.
Plansje: Lav vekst i norsk økonomi
Norsk økonomi kjølte seg gradvis ned gjennom 2023, og veksten har holdt seg lav så langt i år. Men bedriftene i vårt regionale nettverk er litt mer optimistiske enn de var tidligere i år, og de venter at aktiviteten vil øke litt fremover. Det er fortsatt store forskjeller mellom næringene. I bedriftene som leverer varer og tjenester til petroleumsnæringen går det bra. I bygge- og anleggsnæringen er aktiviteten lav, og bedriftene venter at nedgangen vil fortsette fremover. Det selges få nye boliger, men i bruktboligmarkedet er det god aktivitet og prisene har steget mye så langt i år.
I løpet av de siste årene har arbeidsmarkedet blitt mindre stramt, og det er blitt lettere for bedriftene å få tak i arbeidskraften de trenger. Den registrerte arbeidsledigheten har økt noe, fra et svært lavt nivå. Samtidig har sysselsettingen fortsatt å stige, og en høy andel av befolkningen er i jobb.
Plansje: Lønnsveksten er høy
Lønnsveksten har steget over flere år. Selv om tilleggene har vært høye, har de ikke vært store nok til å holde tritt med prisveksten. I år venter vi en lønnsvekst på 5,2 prosent, som er det samme som i fjor.
Plansje: Prisveksten har avtatt, men er fortsatt over målet
Prisveksten har falt mye siden slutten av 2022. I mai var konsumprisene 3 prosent høyere enn for ett år siden. Ser vi bort fra energiprisene, som har falt, er prisveksten rundt 4 prosent.
Som i landene vi handler med, har prisveksten på varer falt mye, særlig på varene vi importerer fra utlandet. Prisveksten på tjenester holder seg oppe. Det skyldes blant annet at lønnskostnadene har steget mye de siste årene. Med beskjeden vekst i produktiviteten gir høye lønnstillegg økte kostnader for bedriftene. Det kan bidra til å holde prisveksten oppe også fremover.
Plansje: Trolig vil styringsrenten holdes i ro en god stund
For å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid, tror vi det vil bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn vi tidligere så for oss. De siste månedene har prisveksten vært litt lavere enn ventet. Samtidig ser det ut til at det går litt bedre i økonomien enn vi så for oss i mars, og lønningene ser ut til å stige raskere. Begge deler vil bidra til at det kan ta lengre tid å få prisveksten tilbake til målet. Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge.
Går det som vi nå tror, holder vi renten på 4,5 prosent ut året, før vi kan begynne å sette den gradvis ned. Mot slutten av prognoseperioden vil renten være nær det vi nå vurderer som et normalt leie for styringsrenten et stykke frem i tid. Boliglånsrenten anslås å avta til noe over 4 prosent. Selv om det er stor usikkerhet forbundet med hva som vil være et normalt rentenivå i fremtiden, må vi altså være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret.
Plansje: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe
Med den renteutviklingen vi nå ser for oss venter vi at prisveksten vil avta videre og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027. Veksten i norsk økonomi vil trolig ta seg litt opp i årene fremover, men vi venter at arbeidsledigheten vil øke noe. For noen deler av næringslivet, særlig byggenæringen, kan nedgangen fortsette en stund til før det snur.
Mange har fått strammere økonomi de siste årene, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Renteutgiftene vil fortsatt være høye, men vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene fremover. De fleste vil trolig få bedre råd, og gjelden vil bli lettere å bære.
Økonomien kan utvikle seg annerledes enn vi nå ser for oss, og da kan også renteutviklingen bli en annen. Renten er trolig høy nok til at prisveksten kommer tilbake til målet innen rimelig tid. Men vi kan ikke si det med sikkerhet. Dersom det blir mindre ledig kapasitet i økonomien eller kronen svekker seg, kan lønns- og prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for å sette renten opp. Dersom arbeidsledigheten skulle øke mer enn ventet eller prisveksten avtar raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
Prisveksten har kommet ned. Det er gledelig. Men vi må være forberedt på at den siste etappen kan ta tid. For å bevare troverdigheten til inflasjonsmålet, må vi gjøre jobben vår og sørge for at prisveksten kommer tilbake til 2 prosent. Det vil vi kunne høste gevinster av senere.
40:46
Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutning 20. juni 2024.
Rentebeslutningen - kort fortalt
Vi holder renten på 4,5 prosent
Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Prisveksten skjøt i været etter pandemien. Nå er prisveksten på vei ned igjen, og vi tror den vil avta videre. Vi må likevel være forberedt på at den siste etappen tilbake til 2 prosent kan ta tid.
Det er flere forhold som kan bidra til at prisveksten holder seg oppe fremover. Det ene er at lønningene har økt mye. For bedriftene fører økte lønninger til større kostnader, som kan gi høyere priser.
I tillegg har kronen svekket seg mye de siste årene. Det bidrar også til høyere prisvekst, fordi varene og tjenestene vi kjøper fra utlandet blir dyrere.
Vi holder renten uendret på 4,5 prosent. Vår vurdering er at vi vil holde renten på dagens nivå en god stund fremover for å få bukt med den høye prisveksten.
Økonomien har kjølt seg ned
Etter pandemien hadde vi en periode med høy aktivitet, men i fjor begynte norsk økonomi å kjøle seg ned. Så langt i år har veksten vært lav. Samtidig er det tegn til at det går litt bedre i økonomien enn vi hadde ventet. Bedrifter over store deler av landet er litt mer optimistiske enn de var tidligere i år, og samlet venter de økt aktivitet fremover.
Det er likevel store forskjeller mellom næringene. I bedriftene som leverer varer og tjenester til oljeselskapene går det fortsatt bra. I varehandelen venter bedriftene at aktiviteten vil øke igjen etter to år med nedgang, mens aktiviteten fortsetter å falle i bygge- og anleggsnæringen.
Siden 2022 har arbeidsmarkedet blitt mindre stramt. Arbeidsledigheten har økt fra et svært lavt nivå, men en høy andel av befolkningen er fremdeles i jobb.
Vi holder trolig renten i ro en god stund
De siste årene har vi hevet renten mye for å få bukt med prisveksten. Nå ser vi at prisveksten avtar. Det er likevel fortsatt en vei å gå før den er tilbake på 2 prosent. Hvis vi setter renten ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge.
Vi tror det vil være behov for å holde renten på dagens nivå en god stund fremover. Prognosen vår indikerer at styringsrenten holdes oppe noe lenger enn det vi så for oss tidligere. Nå indikerer prognosen at renten blir liggende på 4,5 prosent ut året, før den gradvis avtar.
Økt kjøpekraft fremover
Siden vi begynte å heve styringsrenten, har boliglånsrenten mer enn tredoblet seg. Høy prisvekst og høye renter har ført til at mange har fått mindre å rutte med.
Fremover tror vi at kjøpekraften vil øke. Lavere prisvekst, kombinert med høyere lønninger, gjør at vi venter at de fleste får bedre råd. Når renten etter hvert settes ned, vil også rentekostnadene avta.
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 19. juni å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
Lavere prisvekst internasjonalt
Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har avtatt mye fra toppen i 2022, og i flere av landene er den nå under 3 prosent. Prisveksten på varer er lav, mens prisveksten på tjenester holder seg oppe. Den økonomiske veksten tok seg opp i første kvartal og var noe høyere enn anslått. Arbeidsledigheten er fortsatt lav i euroområdet, Storbritannia og USA. I Sverige har ledigheten økt. Lønnsveksten hos handelspartnerne har avtatt, men med lavere prisvekst vil kjøpekraften til husholdningene likevel øke i mange land i år.
Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: LSEG Datastream
Forventninger om færre rentekutt i år
Siden forrige rapport har sentralbankene i Sverige og euroområdet kuttet styringsrenten. Sentralbankene i USA og Storbritannia har holdt renten i ro. Sammenlignet med i mars, venter markedsaktørene færre rentekutt fra sentralbankene i år. Rentene på langsiktige statsobligasjoner hos våre viktigste handelspartnere er lite endret.
Styringsrenteforventningene her hjemme har steget litt. Markedsprisingen indikerer forventninger om at renten vil settes ned mot slutten av året. Kronen er litt sterkere enn i mars og har den siste tiden vært om lag som anslått.
Importveid valutakursindeks. I-44
Kilde: Norges Bank
Veksten i norsk økonomi holder seg lav
Veksten i norsk økonomi avtok i fjor og var lav også i første kvartal i år. En nedgang i varekonsumet bidro til et fall i husholdningenes konsum, og boliginvesteringene avtok videre fra et lavt nivå. Den økonomiske aktiviteten i første kvartal var litt høyere enn anslått. Varekonsumindeksen og tall for korttransaksjoner kan tyde på at husholdningenes konsum har tatt seg opp den siste tiden.
Bedriftene i vårt regionale nettverk rapporterer samlet sett om noe økt aktivitet i andre kvartal. I de fleste næringene er bedriftene mer optimistiske enn de var tidligere i år, og de venter videre oppgang i tredje kvartal. Bygge- og anleggsnæringen venter fortsatt nedgang i aktiviteten. Salget av nye boliger har tatt seg litt opp fra et lavt nivå, men vi tror det vil ta tid før boliginvesteringene vil begynne å øke igjen. I bruktboligmarkedet har prisene steget videre, og de har vært høyere enn ventet.
BNP for Fastlands-Norge. Glidende tremånedersvekst. Prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Presset i norsk økonomi har avtatt gradvis siden begynnelsen av 2023. I starten av 2024 var kapasitetsutnyttingen samlet sett trolig nær et normalt nivå, og den ser ut til å ha holdt seg om lag uendret den siste tiden. Den registrerte arbeidsledigheten har økt litt de siste par årene, men er fortsatt lav. Oppgangen i ledigheten har blant annet sammenheng med at mange ukrainske flyktninger har meldt seg som ledige hos NAV. I mai var den registrerte ledigheten 2 prosent, som anslått. Sysselsettingen steg videre i første kvartal og var litt høyere enn ventet. Bedriftene i vårt regionale nettverk melder at kapasitetsutnyttingen har økt litt i andre kvartal, men at den fortsatt er lavere enn normalt. Bedriftene venter at sysselsettingen vil øke videre, og ifølge NAV har antallet nye ledige stillinger fortsatt å øke. Samlet sett ser det ut til at kapasitetsutnyttingen i økonomien er noe høyere enn anslått.
Vi venter lav vekst i norsk økonomi i år, men aktiviteten ser ut til å bli litt høyere enn anslått i forrige rapport. Kombinasjonen av høy lønnsvekst og lavere prisvekst vil løfte husholdningenes kjøpekraft. Det vil trolig bidra til at husholdningenes konsum øker fremover. Høye petroleumsinvesteringer, videre oppgang i eksporten og høy offentlig etterspørsel ventes å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe i år, mens nedgang i bolig- og foretaksinvesteringer vil dempe aktiviteten. Kapasitetsutnyttingen ventes å avta litt videre det neste året til noe under et normalt nivå.
Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent
Kilde: Norges Bank
Prisvekst over målet
Prisveksten har avtatt videre siden forrige rapport. I mai var den samlede konsumprisveksten (KPI) 3,0 prosent, som var noe lavere enn anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 4,1 prosent i mai. Det var om lag som ventet.
Lønnsveksten i år og neste år ser ut til å bli høyere enn anslått i mars. Vi anslår nå årslønnsveksten i 2024 til 5,2 prosent, som er i tråd med rammen i lønnsoppgjøret i frontfaget. Bedriftene i vårt regionale nettverk har oppjustert sine forventninger til lønnsveksten i 2025. Høy lønnsvekst, svak vekst i produktiviteten og kronesvekkelsen gjennom fjoråret vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
Ifølge forventningsundersøkelsen ligger de langsiktige forventningene til prisveksten fortsatt noe høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Forventningene endret seg lite i andre kvartal.
KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Uendret rente på 4,5 prosent
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Renten er satt opp mye de siste årene og har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi. Veksten i økonomien har avtatt, og prisveksten har falt. Samtidig er en høy andel av befolkningen i jobb. Prisveksten er fortsatt over målet, og høy vekst i bedriftenes kostnader vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Komiteen var opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge.
Siden forrige rapport har prisveksten vært litt lavere enn anslått, mens arbeidsledigheten har økt som ventet. På den annen side melder bedriftene i vårt regionale nettverk om bedre utsikter, og lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn vi tidligere har sett for oss. Det kan tilsi at prisveksten blir høyere fremover enn anslått i forrige rapport. Komiteens vurdering er at renten er høy nok til å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid, men at det vil bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere anslått.
Prognosen i denne rapporten indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent ut året, før den gradvis settes ned. Den økonomiske veksten ventes å ta seg litt opp i årene fremover, men arbeidsledigheten vil trolig øke noe. Inflasjonen anslås å avta videre og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom kapasitetsutnyttingen øker eller kronen svekker seg, kan lønns- og prisveksten holde seg oppe lenger. Da kan det bli behov for å sette renten opp. Dersom arbeidsledigheten øker mer enn ventet, eller prisveksten avtar raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
Komiteen besluttet enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden
19. juni 2024
Pengepolitisk rapport 2/2024
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 2/2024