Prisveksten ute har avtatt mye siden toppen

Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har falt mye siden toppen i 2022 og har nærmet seg inflasjonsmålene. Den underliggende prisveksten har også avtatt mye, men er noe høyere enn den samlede konsumprisveksten. Den økonomiske veksten i USA har vært høy både i 2023 og 2024. Neste år venter vi at veksten vil avta, men mer ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å holde veksten oppe. I euroområdet har den økonomiske veksten tatt seg noe opp i år etter nær nullvekst gjennom fjoråret. Usikkerhet om handelspolitikken fremover vil trolig dempe veksten, men den er likevel ventet å tilta litt fremover. For handelspartnerne samlet sett venter vi at den økonomiske veksten tar seg noe opp neste år.

I lys av lavere prisvekst begynte sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere å sette ned styringsrentene tidligere i år. For handelspartnerne samlet sett er styringsrenteforventningene litt høyere enn i september. Markedsaktørene venter færre rentekutt fra sentralbanken i USA fremover, mens det ventes at den europeiske sentralbanken vil sette ned renten litt raskere.

Her hjemme har styringsrenteforventningene steget siden september, og markedsprisingen indikerer at styringsrenten vil settes ned i løpet av første kvartal neste år. Kronekursen er om lag som ved forrige rapport, som anslått. Påslaget i det norske pengemarkedet har falt, og vi venter at det vil holde seg lavere fremover enn tidligere lagt til grunn. Oljeprisen er lite endret siden september, mens gassprisen har steget.

Høyere vekst i norsk økonomi

Veksten i fastlandsøkonomien var lav i fjor, men gjennom 2024 har den tatt seg litt opp. I tredje kvartal i år var veksten i fastlandsøkonomien høyere enn anslått. Høy vekst i offentlig etterspørsel har bidratt til å holde den økonomiske aktiviteten oppe, mens et kraftig fall i boliginvesteringene har dempet aktiviteten. Husholdningenes konsum økte i tredje kvartal. Salget av nye boliger har tatt seg litt videre opp de siste månedene, men det er fortsatt svært lavt, og det vil trolig ta tid før boliginvesteringene igjen begynner å øke. Bruktboligprisene har steget videre siden forrige rapport.

Bedriftene i vårt regionale nettverk venter at veksten i aktiviteten samlet sett vil tilta litt gjennom vinteren. Det er fortsatt store forskjeller mellom næringene, med høy vekst i aktiviteten blant oljeleverandørene og fallende aktivitet i byggenæringen.

Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser samlet sett ut til å ha vært nær et normalt nivå siden starten av 2024. Den registrerte arbeidsledigheten har endret seg lite siden forrige rapport og var 2,1 prosent i november, som anslått. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen har ledigheten holdt seg stabil rundt 4 prosent siden mars i år. Sysselsettingen økte litt i tredje kvartal, i tråd med anslagene i forrige rapport. Det er fortsatt mange ledige stillinger, og bedriftene i vårt regionale nettverk venter moderat vekst i sysselsettingen de neste månedene.

Vi venter at veksten i norsk økonomi blir noe lavere det neste halvåret enn den var i tredje kvartal. God vekst i kjøpekraften er ventet å løfte konsumet, og sammen med høy offentlig etterspørsel vil det bidra til økt økonomisk aktivitet. Lave boliginvesteringer vil trolig dempe aktiviteten også neste år. Vi venter at aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien i 2025 blir høyere enn anslått i forrige rapport, blant annet som følge av mer ekspansiv finanspolitikk, høyere konsum i husholdningene og høyere petroleumsinvesteringer enn tidligere lagt til grunn.

Videre nedgang i prisveksten

Prisveksten har avtatt videre siden forrige rapport. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) falt til 2,4 prosent i november. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte til 3,0 prosent, som anslått. Gjennomsnittet av andre indikatorer for underliggende inflasjon økte også i november, til om lag 3 prosent.

Høy prisvekst, et stramt arbeidsmarked og god lønnsomhet i deler av næringslivet har bidratt til at lønnsveksten har tatt seg opp de siste årene, og vi venter en lønnsvekst på 5,2 prosent i år. Neste år anslår vi at lønnsveksten avtar til 4,2 prosent, som er litt under anslaget fra forrige rapport. Anslaget er litt høyere enn lønnsforventningene til partene i arbeidslivet, slik de måles i Norges Banks forventningsundersøkelse, og noe lavere enn lønnsforventningene til bedriftene i vårt regionale nettverk.

Høy vekst i bedriftenes lønnskostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten på innenlandske varer og tjenester oppe også neste år. Prisveksten på konsumvarer vi importerer fra utlandet har avtatt mye, og vi venter at den vil holde seg lav inn i neste år. Samlet anslår vi at den underliggende prisveksten vil endre seg lite de nærmeste kvartalene.

Forventningsundersøkelsen indikerer at de langsiktige forventningene til prisveksten endret seg lite i fjerde kvartal og at de fortsatt ligger noe over inflasjonsmålet på 2 prosent.

Renten uendret på 4,5 prosent

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

De siste årene har vi hevet styringsrenten mye for å få bukt med den høye prisveksten. Siden desember i fjor har renten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Arbeidsledigheten har økt noe fra et lavt nivå. Prisveksten har falt mye fra toppen, men høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bremse den videre nedgangen.

Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å stabilisere prisveksten rundt målet, men at tiden snart er inne for å begynne å sette renten ned. I diskusjonen var komiteen opptatt av at aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å holde seg bedre oppe enn tidligere anslått. På den annen side har prisveksten nærmet seg målet, og inflasjonspresset ser ut til å ha vært litt svakere enn tidligere lagt til grunn. Komiteen ønsker ikke å bremse aktiviteten i økonomien mer enn det som er nødvendig for at prisveksten skal komme ned til målet innen rimelig tid.

Prognosen i denne rapporten indikerer en styringsrente som settes gradvis ned fra første kvartal 2025. Sammenliknet med forrige rapport er prognosen for styringsrenten lite endret, men den indikerer noe mindre nedgang i renten i årene fremover. Arbeidsledigheten vil trolig øke litt, men litt mindre enn anslått i forrige rapport. Inflasjonen anslås å være i overkant av 2 prosent i slutten av 2027.

Figur 5 Tiden snart inne for å begynne å sette ned renten

Det er stor usikkerhet om utsiktene både globalt og for norsk økonomi. Komiteen var opptatt av risikoen for mer omfattende handelshindringer internasjonalt. Økte tollsatser vil trolig dempe veksten globalt, men konsekvensene for prisutsiktene her hjemme er usikre. Komiteen var også opptatt av at prisveksten det siste året har avtatt raskere enn ventet. Dersom det blir utsikter til at prisveksten blir lavere enn vi nå anslår eller arbeidsledigheten øker mer, kan renten settes raskere ned enn vi nå ser for oss. På den annen side kan lønns- og prisveksten holde seg oppe lenger enn anslått, for eksempel dersom kronen skulle svekke seg eller kapasitetsutnyttingen øke. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.

Komiteen besluttet enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i mars neste år.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden

18. desember 2024