Rentebeslutning september 2023
På møtet 20. september 2023 besluttet komiteen å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent.
Styringsrenten settes opp til 4,25 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 20. september å sette styringsrenten opp fra 4,0 til 4,25 prosent.
- Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Trolig setter vi styringsrenten opp en gang til, mest sannsynlig i desember, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Prisveksten er høy og klart over målet på 2 prosent. Vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Komiteen mener det er behov for en noe høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Veksten i norsk økonomi har avtatt, men arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene, og det er utsikter til at lønnskostnadene vil øke mer enn tidligere anslått. Det vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Jo lenger prisveksten holder seg oppe, desto større er faren for at den biter seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen senere. På den annen side er renten satt opp mye på kort tid, og pengepolitikken virker nå innstrammende på økonomien. Komiteen ønsker ikke å sette opp renten mer enn det som er nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten.
Prognosen for styringsrenten er litt oppjustert fra Pengepolitisk rapport 2/23 og indikerer en styringsrente som blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år.
- Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvor innstrammende renten nå virker. Dersom presset i økonomien vedvarer eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er vi beredt til å heve renten mer enn det vi nå anslår. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss.
Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i november.
Rentesatser gjeldende fra 22. september 2023:
- Styringsrente: 4,25 %
- Døgnlånsrente: 5,25 %
- Reserverente: 3,25 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Behov for å holde renten oppe en god stund
Visesentralbanksjef Pål Longvas innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 21. september 2023.
Figur: Styringsrenten heves til 4,25 prosent
I dag har Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet annonsert at styringsrenten heves med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent. Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig settes opp en gang til, mest sannsynlig i desember.
Figur: Prisveksten er fortsatt klart over målet
Prisveksten er høy. Høy og variabel prisvekst har store kostnader – for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet. Raske og uventede prisøkninger rammer særlig dem med lave inntekter og minst å gå på.
Det er vår jobb å få inflasjonen ned. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Det siste året har konsumprisene steget med nesten 5 prosent. Prisveksten har avtatt siden den var på sitt høyeste i fjor høst, men den er fortsatt klart over målet. Informasjon vi har fått de siste månedene, tyder på at prisveksten kan holde seg oppe lenger enn det så ut til før sommeren. Jo lenger prisveksten holder seg høy, desto mer kostbart kan det bli å få prisveksten ned igjen senere.
La meg si litt mer om den økonomiske utviklingen og vurderingene komiteen har gjort:
Figur: Veksten i norsk økonomi har avtatt
I norsk økonomi er aktiviteten høy, og mange er i jobb. Men renten bidrar nå til å kjøle ned økonomien, og aktiviteten vokser ikke lenger like raskt. Veksten i husholdningenes forbruk har avtatt, og arbeidsledigheten har økt litt. Boligprisene har falt.
Bedriftene i vårt regionale nettverk venter samlet sett svak vekst i aktiviteten fremover. Samtidig er det store forskjeller mellom næringene. Oljeprisen har steget mye, og petroleumsinvesteringene ser ut til å bli høyere enn ventet.
Figur: Prisveksten er høy på mange varer og tjenester
Konsumprisene har steget raskt på mange varer og tjenester. Den høye prisveksten ble utløst av en kraftig økning i enkelte priser, som energi og frakt av varer mellom land. Gradvis har prisoppgangen spredd seg til prisene på en rekke andre varer og tjenester.
I fjor så vi at prisene på mat og flere andre varer økte kraftig, og i det siste har også høyere husleier og priser på andre tjenester i økende grad bidratt til prisoppgangen. Energiprisene bidrar nå til å trekke prisveksten ned.
Internasjonalt er prisveksten på vei ned. Varehandelen mellom land flyter som normalt, og prisene på å frakte varer er tilbake på nivåene fra før pandemien. Lavere prisvekst på det vi importerer, vil etter hvert dempe inflasjonen også i Norge.
Selv om det er krefter som nå bidrar til å dempe prisveksten, tror vi det vil ta tid før inflasjonen kommer ned til målet. Høye priser på innsatsvarer har gitt økte kostnader for bedriftene, og vi tror det vil holde prisveksten oppe en stund fremover.
Figur: Lønnsveksten er høy
Dessuten øker lønnskostnadene mye. Årets lønnstillegg er ikke store sammenliknet med den høye prisveksten, og lønnstakerne får trolig svekket kjøpekraft også i år. Men lønnstilleggene gir økte kostnader for bedriftene.
Neste år vil lønnsveksten trolig bli høyere enn vi så for oss i juni. Også partene i arbeidslivet har justert opp sine forventninger til lønnsveksten neste år. Høyere lønnskostnader kan bidra til at prisveksten blir høyere fremover enn vi tidligere har sett for oss.
Figur: Behov for å holde renten oppe en god stund
Vi ønsker ikke å heve renten mer enn det som er nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten. Vi har satt opp renten mye i løpet av kort tid, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Vi ser at økonomien nå kjøler seg ned. Avveiingene i pengepolitikken har blitt mer krevende.
Vi tror vi er nær det nivået som skal til for å få prisveksten ned til målet. Det gjør at vi fremover kan bruke litt mer tid til å se an den økonomiske utviklingen.
Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Prognosen for styringsrenten er litt oppjustert fra juni og indikerer en styringsrente som blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år.
Figur: Utsikter til lavere prisvekst og noe høyere ledighet
Økte renter og høy prisvekst gjør at mange får en strammere økonomi. I en periode fremover vil flere trolig måtte redusere forbruket for å få endene til å møtes.
Vi ser ikke for oss en kraftig oppbremsing i norsk økonomi, men det er utsikter til at arbeidsledigheten vil øke noe. De økte rentene vil bidra til at prisveksten vil avta fremover, og fra neste år ser vi for oss at lønningene igjen vil stige mer enn prisene.
Det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvor innstrammende renten nå virker. Dersom presset i økonomien vedvarer eller kronen svekker seg, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er vi beredt til å heve renten mer enn vi nå ser for oss. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli lavere.
Målet ligger uansett fast. Vi vil sette renten slik at prisveksten stabiliseres nær 2 prosent. Slik bidrar vi til at husholdningenes kjøpekraft igjen kan bedres, og til høy sysselsetting og en stabil utvikling i økonomien over tid.
20:28
Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutning og fremlegging av Pengepolitisk rapport 3/23.
Behov for å holde renten oppe en god stund
Høyere rente vil dempe prisveksten
Vi har satt opp renten med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent. Vi hever renten for å dempe den høye prisveksten.
Høy og variabel prisvekst har store kostnader – for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet. Raske og uventede prisøkninger rammer særlig dem med lave inntekter og minst å gå på.
Norges Bank har som oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.
Økonomien kjøler seg ned
Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og det siste året har mange flere kommet i jobb. Men vi ser at økonomien kjøler seg ned. Noe av grunnen kan være at prisene og rentekostnadene har økt mye. Husholdningenes forbruk øker ikke så raskt som før, og boligprisene har falt. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men den har økt litt i det siste.
Bedriftene venter samlet sett at aktivitetsveksten blir svak fremover. Men det er store forskjeller mellom næringene. Bedriftene som leverer varer og tjenester til olje- og gassvirksomheten, venter høy vekst, mens bedrifter i varehandelen og i bygge- og anleggsnæringen venter nedgang.
Vi vil ikke heve renten mer enn nødvendig
Vi ønsker ikke å heve renten mer enn det som er nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten. Vi har satt opp renten mye i løpet av kort tid, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss.
Vi tror vi er nær det rentenivået som skal til for å få prisveksten ned til målet. Det gjør at vi fremover kan bruke litt mer tid til å se an den økonomiske utviklingen. Trolig setter vi opp renten en gang til, mest sannsynlig i desember.
Vi tror det vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover.
Bedret kjøpekraft fremover
Økte renter og høy prisvekst gjør at mange får en strammere økonomi. I en periode fremover vil flere trolig måtte redusere forbruket for å få endene til å møtes.
Vi ser ikke for oss en kraftig oppbremsing i norsk økonomi, men det er utsikter til at arbeidsledigheten vil øke noe.
De økte rentene vil bidra til at prisveksten vil komme ned fremover. Fra neste år ser vi for oss at lønningene igjen vil stige mer enn prisene.
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 20. september å sette styringsrenten opp fra 4,0 til 4,25 prosent. Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig settes opp en gang til, mest sannsynlig i desember.
Prisveksten internasjonalt avtar, men er fortsatt høy
Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har falt markert de siste månedene, men ligger fortsatt over sentralbankenes mål på 2 prosent. Den underliggende prisveksten holder seg høy og har vært om lag som anslått i forrige rapport. Prisen for olje har steget siden juni, og spotprisen er rundt 95 dollar per fat. Gassprisen er lite endret.
For å få prisveksten ned har sentralbankene internasjonalt satt opp styringsrentene mye siden i fjor vår, og flere hevet styringsrentene videre gjennom sommeren. Mange sentralbanker fremhever at pengepolitikken nå virker innstrammende på økonomien. Siden juni har både styringsrenteforventningene og langsiktige statsrenter steget videre hos våre nærmeste handelspartnere. Markedsprisingen indikerer forventninger om at styringsrentene ute vil holdes nær dagens nivå det nærmeste året.
Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent
Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank
Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere har avtatt, om lag som ventet i forrige rapport. Kapasitetsutnyttingen har falt, men arbeidsmarkedene er fortsatt stramme. Økte renter og høy prisvekst bidrar til å dempe den økonomiske aktiviteten, og vi venter lav vekst det neste året. Vekstutsiktene internasjonalt er noe svakere enn vi anslo i juni, særlig for Kina.
Noe sterkere krone
Kronen styrket seg gjennom sommeren og har vært noe sterkere enn anslått i forrige rapport. Styrkingen har sammenfalt med oppgang i oljeprisen og økte renter her hjemme. Markedsprisingen indikerer forventninger om at styringsrenten vil heves noe fra dagens nivå på 4 prosent. Rentene på lån til foretak har økt videre siden juni, og oppgangen i gjennomsnittlig boliglånsrente har vært om lag som ventet.
Importveid valutakursindeks. I-44
Kilder: Bloomberg og Norges Bank
Presset i norsk økonomi avtar, men arbeidsmarkedet er fortsatt stramt
Veksten i norsk økonomi har avtatt siden i fjor høst. BNP for Fastlands-Norge har vært om lag som anslått i forrige rapport. Veksten i husholdningenes konsum har avtatt, men mindre enn ventet.
BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Sysselsettingen har holdt seg høyere enn ventet, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig er det tegn til at arbeidsmarkedet kjøler seg ned. Andelen som er i jobb har avtatt litt, og det er noen flere arbeidsledige. Andelen bedrifter i vårt regionale nettverk som rapporterer at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, endret seg lite fra andre til tredje kvartal, etter å ha avtatt siden i fjor vår. Samlet sett ser det ut til at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi har avtatt, men holder seg noe høyere enn anslått i juni.
Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent
Kilde: Norges Bank
Bedriftene i nettverket venter samlet sett en oppgang i aktiviteten i fjerde kvartal, men det er store forskjeller mellom næringene. Høye investeringer i petroleumsnæringen gir sterk vekst i oljeleverandørnæringen. Kontaktene melder om at lavere etterspørsel fra husholdningene og lavt nyboligsalg gir nedgang i aktiviteten i varehandelen, bygge- og anleggsnæringen og i industrien. I bruktboligmarkedet har antall usolgte boliger økt, og boligprisene har falt og vært lavere enn ventet.
Renteoppgangen og den høye prisveksten vil fortsette å bremse veksten i norsk økonomi fremover. Husholdningenes konsum og boliginvesteringer vil trolig falle i år. På den annen side vil høye petroleumsinvesteringer og god vekst i eksporten holde aktiviteten i norsk økonomi oppe både i år og neste år.
Prisveksten fortsatt klart over målet
Gjennom sommeren har en kraftig nedgang i strømprisene bidratt til at konsumprisveksten har avtatt, men den er fortsatt høy. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) falt til 4,8 prosent i august, og var lavere enn anslått i forrige rapport. Gjennomsnittet av ulike indikatorer for underliggende inflasjon har avtatt litt siden forrige rapport. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var 6,3 prosent i august, om lag som anslått.
Lønnsveksten i år anslås til 5,5 prosent, det samme som i forrige rapport. Oppgangen i oljeprisen vil gi økt lønnsomhet i deler av industrien. Sammen med utsikter til høyere kapasitetsutnytting og noe høyere prisvekst enn ventet, tilsier det at lønnsveksten neste år blir høyere enn tidligere anslått. Både Norges Banks forventningsundersøkelse og Regionalt nettverk indikerer at lønnsforventningene for 2024 har steget.
Svakere internasjonale prisimpulser og lavere energipriser vil dempe prisveksten fremover. På den annen side vil økte lønnskostnader og høy prisvekst på mange innsatsvarer bidra til å holde prisveksten oppe.
Forventningsundersøkelsen viser at forventningene til prisveksten om 1-2 år har steget litt videre. De langsiktige inflasjonsforventningene ligger fortsatt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent.
KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Renten settes opp til 4,25 prosent
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Prisveksten er høy og klart over målet. Vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Komiteen mener det er behov for en noe høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Veksten i norsk økonomi har avtatt, men arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene, og det er utsikter til at lønnskostnadene vil øke mer enn tidligere anslått. Det vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Jo lenger prisveksten holder seg oppe, desto større er faren for at den biter seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen senere. På den annen side er renten satt opp mye på kort tid, og pengepolitikken virker nå innstrammende på økonomien. Komiteen ønsker ikke å sette opp renten mer enn det som er nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten.
Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Prognosen for styringsrenten er litt oppjustert fra forrige rapport og indikerer en styringsrente som blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år. Den økonomiske veksten anslås å holde seg lav det neste året, før den igjen tar seg opp. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvor innstrammende renten nå virker. Dersom presset i økonomien vedvarer eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten mer enn anslått i denne rapporten. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss.
Komiteen besluttet enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent på møtet 20. september. Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig settes opp en gang til, mest sannsynlig i desember.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn
20. september 2023
Pengepolitisk rapport 3/2023
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 3/2023
